Fra del til HELHET: 01/02/20

Camilla Fadum

Oslo, Norge. Lærer og historiker. Skribent.

«Hvordan kan du tenke kritisk, analysere og forstå uten å kunne noe?»

Utrolig nok, men altså et helt betimelig spørsmål som en del skoleinteresserte har reist det siste året. Flere har registrert at dette har noe å gjøre med at man i skoleplanene har byttet ut begrepet kunnskap med begrepet kompetanse.

De unge skal i henhold til planene i dag lære seg minst fire ulike kompetanser, der altså ett av dem er kunnskapskompetanse. Det sier seg selv at det blir mindre rom for kunnskap(kompetansen) når skolen skal romme tre andre kompetanser i tillegg: Disse er: kreativ kompetanse, sosial/emosjonell/psykologisk kompetanse og kognitiv kompetanse.

Bevegelsen ’Fra kunnskap til Kompetanse’ har allerede virket i skolen i flere år, og spørsmålet blir: Hva vil skje med de andre, allerede implementerte kompetansene, hvis undervisningen igjen skal handle om kunnskap slik stadig flere lærere etterlyser? Er det mulig å reversere?

Jeg håper det, men frykter at det isteden vil bli et sterkt fokus på såkalte kjerneelementer. Med innføringen av begrepet kunnskapskompetanse ble det også nemlig bestemt at fagpersoner vil få i oppdrag å systematisk revidere fagplanene med sikte på å definere kjerneelementer eller kjernebegreper i alle skolens fag.

Når lærere i dag etterlyser kunnskap, kan det derfor godt hende at man vil få i hende tydelige og klare kjerneelementer i fagene de skal undervise. Dette kan tilsi et tilsynelatende kjerpet blikk på kunnskap, men vil i realiteten handle om standardisert og uniformert kunnskap. (kan også føye til at jeg forøvrig finner det, mildt sagt, svært betenkelig at en statlig institusjon skal ha ansvaret for barnets kreative, emosjonelle, sosiale, psykologiske og kognitive utvikling..)

Jeg tror også det er svært viktig å spørre hvorfor bevegelsen fra kunnskap til kompetanse ble innført i skoleplanene i utgangspunktet. Det skyldes ofte på postmodernismen. Det tror jeg bestemt er et feilspor, ikke minst fordi forfattere av den kaskade av skoleplaner som har kommet til de siste tiårene ikke er postmodernister, men ivrige teknologientusiaster (det er bare å foreta bakgrunnssjekk på skoleplanenens forfattere), og man behøver slettes ikke være postmodernist for å like ny teknologi Dette henger også logisk sammen med innføringen av en ny grunnleggende ferdighet i skolen, den digitale – som skal sidestilles med de tradisjonelle grunnleggende ferdighetene; lese, skrive og regne.

Jeg tror således bestemt at bevegelsen fra kunnskap til kompetanse best kan forståes i lys av en annen og mer overordnet bevegelse som dannelseprofessorene orienterer seg etter; nemlig bevegelsen fra Dannelse til Teknodannelse.

Desverre krever kunnskap om dannelse dyp innsikt i vitenskapsteori, og er dermed svært vanskelig tilgjengelig for folk flest i en vanlig, travel hverdag. Jeg tror imidlertid at det er svært viktig å ta utgangspunkt i nettopp konseptet DANNELSE, hvis det er en substansiell skoledebatt man ønsker seg.

Det er dette jeg har skrevet bok om. Første kapittel kan leses her på bloggen. Vil man lese flere kapitler, ta kontakt.

ckfadum@gmail.com