tag:blogger.com,1999:blog-80431706554846309342024-03-29T04:48:37.909-07:00Fra del til HELHETEt mentalitetsskifteCamilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.comBlogger27125tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-74996319748140631732024-03-29T04:26:00.000-07:002024-03-29T04:26:37.675-07:00DEN NYE LEDELSESFILOSOFIEN <p><i>Det følgende er et utdrag fra boken: "Et sekulært samfunn. Transhumanismen rykker inn i skolen." <a href="https://ckfadum.blogspot.com/2023/05/et-sekulrt-samfunn-transhumanismen.html">https://ckfadum.blogspot.com/2023/05/et-sekulrt-samfunn-transhumanismen.html</a></i></p><p><br /></p><p>Vi kan ofte høre og lese om behov for omstilling og endring; innenfor institusjoner, bedrifter og organisasjoner. I sammenheng med disse store endringene vi står overfor, og utfordringene med å få folk med på endringene, hører vi også ofte om behovet for god ledelse. Utdannelse innen ledelse har således blitt en blomstrende ny studieretning, og er i dag pålagt hvis man for eksempel har lyst til å bli rektor på en skole. Hvis du på tross av ledelsesutdanningen fremdeles skulle slite med obsternasige underordnede kan du få hjelp av en coach. Coacherne har selvfølgelig også etablert seg solid innen ledelsesutvikling. Coacherne innen ledelsesutvikling hevder, naturlig nok, å være særlig eksperter på endringsprosesser.</p><p> </p><p>Ingvar Lona, Seniorrådgiver og ansvarlig for lederutvikling og omstilling i det internasjonale bemanning-selskapet AS3 kan fortelle oss at når omstilling mislykkes skyldes det som regel manglende innsikt hos ledelsen om: «normale psykologiske reaksjoner på endring. Motstand og usikkerhet er eksempler på slike normale reaksjoner som oppstår nærmest uansett innholdet i omstillingen. Dermed blir det viktig å få innsikt i hvordan arbeidstakere vanligvis reagerer på endringer og en innsikt i innholdet i ulike typer omstillinger, hvis vi skal forstå hvorfor omstillinger lykkes eller mislykkes.» Når det gjelder hva endringene vi i dag må forholde oss til faktisk består av, slår ledelsesekspertene seg til ro med at: «Det er rimelig å forvente at forut for en besluttet endringsprosess i offentlig sektor, ligger det et rasjonale.» </p><p> </p><p>Mennesker som vover å vise motstand mot endring blir med andre ord behandlet som psykologiske kasus som i grunnleggende forstand er redde og usikre. Når ledelsen møter motstand hos sine underordnede er det om å gjøre å forstå at motstanden ikke er rasjonell og meningsbærende, men bunner i en grunnleggende psykologisk frykt og usikkerhet. De som utviser motstand blir egentlig regnet for å være psykologisk forstyrrede fjols og slike bør man forholde seg til med en godmodig nedlatenhet. Akk, for en arroganse. </p><p> </p><p>Men det aller mest betenkelige er den blinde aksepten man utviser i forhold til endring. Jeg kan ikke hjelpe for det, men jeg kommer i hu det jeg har lært om en såkalt Byråkratisk ondskap. Byråkratisk ondskap handler om at ansvaret i samfunnet forvitrer, man gjør bare det man får beskjed om. Dette gir en skikkelig uggen påminnelse om rettsakene mot nazistene etter andre verdenskrig. Mange av dem hevdet at de fulgte bare ordre, og hadde begrenset eller ingen forståelse og kunnskap om hvordan ens egne handlinger falt inn i et større politisk maskineri. Jeg anser det med andre ord som svært alvorlig når vi i et såkalt demokrati mangler evne og/eller vilje til å delta aktivt i hva endringene skal handle om, men isteden bare ukritisk anta at myndighetenes krav er et godt og fornuftig rasjonale, tilpasse oss og stole blindt på at det hele er av det gode. </p><p><br /></p><p><i>Vil du ha innblikk i eksempler fra hverdagen kan du for eksempel lese denne</i>: <a href="https://www.forskerforum.no/dekanatets-diktatur-bernt-sofus-tranoy/">https://www.forskerforum.no/dekanatets-diktatur-bernt-sofus-tranoy/</a></p><p><br /></p>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-43621539822354656712024-03-03T20:55:00.000-08:002024-03-25T04:25:07.883-07:00Biologisk og sosialt kjønn. Del to <p><b><span style="font-size: large;">Innledning </span></b></p><p>I del en forklarte jeg forskjellen på biologisk og sosialt kjønn og hvorfor kjønn ble et eget vitenskapelig fagfelt. Videre viste jeg til det jeg mener var, og er stadig, store svakheter med premissene som ble lagt til grunn for forskningen, og hvorfor disse svakhetene er en viktig grunn til at kjønnsforskere og lhbtqia+ bevegelsen i dag kan avskrive betydningen av biologisk kjønn. Kjønn, blir vi fortalt, er noe som sitter i hode. Det betyr videre at vi kan velge hvilket kjønn vi vil være. </p><p><i><b>Del en kan leses her</b>: <a href="https://ckfadum.blogspot.com/2024/01/biologisk-og-sosialt-kjnn-lgbtqia.html">https://ckfadum.blogspot.com/2024/01/biologisk-og-sosialt-kjnn-lgbtqia.html</a></i></p><p>Individenes valgmuligheter synes uendelige i vårt samfunn. Problemet er bare at vi lever ikke innenfor et anarki. Vi lever i et samfunn der det legges sterke føringer på oss og på utviklingen. Disse føringene er det imidlertid ingen som snakker om og det tilsier en svært overfladisk forståelse av hva FRI VILJE faktisk handler om. Vi lar oss blende av alle de overfladiske valgene vi står fritt til å velge mellom i hverdagen, mens vi fullstendig glemmer å stille spørsmål ved hvor vi får våre ønsker fra. </p><p>Spørsmålet om hvor vi får våre ønsker, ideer og oppfatninger fra, forsøkte noen positivismekritikere å sette på den vitenskapelige dagsordenen for et halvt århundre siden. Positivismekritikerne ønsket å inkludere en samtale om ulike virkelighetsforståelser i forskningen. Av ulike OG uavklarte årsaker, ble kritikerne skyflet av banen.2 Så vidt jeg kan forstå er det imidlertid av avgjørende betydning for menneskehetens overlevelse (intet mindre) at denne debatten revitaliseres med full tyngde og at vi i denne runden lærer noe av den. Det begynner å haste. </p><p>Den vanskeligste utfordringen vi har handler kanskje om at også vitenskapsteorien er preget av mangfold. Unge akademikere klarer ikke å orientere seg i det metodologiske mangfoldet preget av tung vitenskapelig terminologi, og plukker isteden sporadisk fra et bugnende koldtbordet uten å ha oversikt over helheten. Derfor, ved siden av å si noe om det jeg mener er den overordnede årsaken til relativiseringen av kjønn, vil en viktig hensikt med denne teksten være et forsøk på å dra vitenskapsteorien ned på et konkret og forståelig nivå. Folk flest burde burde vite hva vitenskap er. </p><p>Men temaet er årsak til relativiseringen av kjønn. Utviklingen kjønnsforskningen tok, fikk nemlig stor aksept. Dette vil jeg si noe om ved å plassere utviklingen av kjønnsforskningen i lys av vitenskapsteoriens utvikling generelt. Avslutningsvis vil jeg trekke trådene mellom kjønnsforskning og dannelsesforskning. Det finnes mange paralleller, både hva vitenskapsteoretisk posisjonering og tema angår. Tilsammen håper jeg det vil belyse tankegodset som ligger til grunn for samfunnsutviklingen i dag. </p><p><br /></p><p><br /></p><p><span style="font-size: large;"><b>Vi må gå til vitenskapsteorien. </b></span></p><p>For bedre å forstå kjønnsforskningen og den utviklingen fag-displinen tok, må vi kjenne til vitenskapsteori og også ha en grunnleggende innsikt i vitenskapens historie. Det første man bør huske på er at humanistisk vitenskap er et veldig ungt fenomen hvis man ser bort fra historiefaget. Så og si alle samfunnsvitenskapelige disipliner ble etablert på 1900 tallet i Norge, mange er ikke hundre år gamle en gang. </p><p>I samfunnsvitenskapens første fase opererte man med naturvitenskapens premisser for forskning. Noen prominente professorer formulerte hypoteser/store teorier om hva de mente var interessant å forske på, og disse hypotesene ble forsket på ved hjelp av den hypotetisk deduktive metode. (forskning for å bygge en Nasjonalstat stod lenge i fokus) Man tenkte at dette skulle gi oss fornuftige svar på problemer vi balet med i samfunnet. </p><p>På 50- og 60-tallet kom de såkalte positivismekritikerne, også omtalt som hermeneutikere, på banen. De hevdet at man kan ikke forske på samfunn og mennesker med de samme metodologiske prinsippene som ble anvendt i naturvitenskapen. Hermeneutikk som metode ble presentert, og denne bestod av to innsikter. <b>Den første innsikten</b>, den enkle hermeneutiske erkjennelsen, sier at emnet som forskes på må plasseres i kontekst. <b>Den andre innsikten</b>, den doble hermeneutiske erkjennelsen, krever at forskeren i tillegg erkjenner at hun selv er like meget et resultat av sin tid, sin posisjon og sitt sted som det emnet forskeren forsker i, er et resultat av sitt ståsted. Den doble hermeneutiske erkjennelsen etterlyste refleksjon omkring etablering og bruk av determinstiske store teorier, slik vi eksempelvis har sett over at kjønnsforskerne fikk stort mandat til å bedrive. På godt norsk betyr det at forskerne bruker politiske problemstillinger som Sannhet, og slipper unna med det. </p><p>De to hermeneutiske innsiktene henger nøye sammen og er gjensidig avhengig av hverandre. Derfor er det underlig og svært betenkelig at vitenskapen, i det den beveget seg fremover, fullstendig kunne la <b>den doble hermeneutiske innsikten </b>ligge igjen som søppel på den vitenskapshistoriske skraphaugen. Dette er svært alvorlig fordi forskningen ikke utvikler en evne til å se seg selv utenifra og således ikke evner å skille politikk fra forskning. </p><p>Konsekvensen blir altså at forskningen blir subjektiv og derfor politisk/ideologisk fremfor å bestrebe seg på å være så objektiv og nøytral som mulig. Vi vil alltid være barn av vår tid og vårt sted, men det er mulig å oppnå en stor grad av objektivitet. Som jeg skriver i artikkelen; 'Premissene som umuliggjør idealet om et reelt demokrati': "Det burde inngå i forskerens rolle som selvsagt å problematisere rammene for vår eksistens. Bare på den måten kan forskningen håpe på tilnærmet vitenskapelig objektivitet. Slik er det imidlertid ikke i vårt samfunn. Det kan tvert om virke som om forskere flest ikke er klar over at der faktisk finnes rammer å diskutere. Det virker som om langt de fleste nøyer seg med å arbeide innenfor etablerte, uproblematiserte og gitte rammer. Selv om de ynder å forstå seg selv som hevet over politikk, de ser på seg selv som såkalte apolitiske, så er de i realiteten like subjektive – og dermed politiske – som alle oss andre. Ingenting galt med å være subjektiv og politisk. Vi er det alle sammen, enten vi vil eller ikke. Ikke dermed sagt at man ikke kan klare å oppnå en høy grad av objektivitet, men det forutsetter altså at man er i stand til/villig til å problematisere rammene for egen og samfunnets eksistens." 3 </p><p><b>Den enkle hermeneutiske innsikten</b> derimot fikk blomstre for full maskin, og er den direkte årsaken til det tematiske og metodiske (hvorvidt man skal bruke språk-, tekst-, statistikk-, kunst-, arkitekturanalyse osv.) mangfoldet fikk slå ut i full blomst innenfor stadig uproblematiserte rammer. Den enkle hermeneutiske innsikten som krever at forskningsobjektet plasseres i kontekst fører i seg selv, naturlig nok, nettopp til dramatisk fremvekst av nye temaer og ulike typer kilder som krever ulike metodiske tilnærminger, og dess mer man forsker innser man at hvert enkelt individ er unikt, må vite. </p><p>På 1960- og 70 tallet eksploderte med andre ord tilfanget av kilder, metoder og teorier på det konkrete nivå. Vi hører om Sosialhistoriens, marxismens, mentalitets-, kvinne- og kjønnsforskningens inntog. Nye temaer gir blikk mot nye kilder, metoder og teorier. Arkitektur og kunst blir kilder, metoder hentes inn fra andre fagfelt som for eksempel antropologi og litteratur. Vi får strukturalisme og poststrukturalisme. Alt sammen bidro, i større eller mindre grad til erkjennelsen om hvor vanskelig og komplisert det er å forstå fortidens, og samtidens for den sakens skyld, samfunn. Dette er selvsagt en verdifull innsikt. Men å dyrke mangfold for mangfoldets egen skyld ender raskt i relativisme. Mange vil i dag mene at det meningsmangfoldet som preger media, politikk og forskning nettopp er preget av relativisme. For det første vil det si at alt er like gyldig, og således at verdivurderinger av individers personlige valg ikke lenger kan aksepteres, herav krenkelseskulturen. For det andre vil vi få et fragmentarisk meningsmangfold der det er tilnærmet umulig å få øye på samfunnets overbygning, hva som er premissene for samfunnsutvikling. Dette resulterer i ideologisk blindhet. Vi lever tross alt ikke i et anarki. </p><p><br /></p><p><br /></p><p><span style="font-size: large;"><b>Felles vitenskapelig metode for all vitenskap</b></span></p><p>I samfunnsvitenskapens første fase opererte man, som nevnt, med naturvitenskapens premisser for forskning. Noen prominente professorer formulerte hypoteser/store teorier om hva de mente var interessant å forske på, og disse hypotesene ble forsket på ved hjelp av den hypotetisk deduktive metode. Den hypotetisk deduktive metoden favner det konkrete metodiske mangfoldet beskrevet over. Man tenkte at dette skulle gi oss fornuftige svar på problemer vi balet med i samfunnet. </p><p>I dag er vi tilbake til start. All forskning, både naturvitenskapelig og humanistisk, er igjen underlagt samme naturvitenskapelig hypotetisk deduktive metode, men med den forskjell at det blir stadig mer uklart for oss hvem det er som bestemmer hva det er som er relevant og viktig å forske på. Herav følger alle debattene om kjøpt og betalt forskning. </p><p>En felles metode for all forskning betyr at vi i dag står i en såkalt pragamatisk vitenskapsteoretisk posisjon. Denne posisjonen dominerer og tilsier dermed at vi står i et internalisert naturvitenskapelig paradigme. </p><p>Pragmatisme er et vitenskapssyn uten en fast metodologisk posisjon; man velger seg isteden innfallsvinkel og kilde-metode etter forskningsobjektets særpreg. </p><p>Kort sagt betyr dette at positivismestriden er lagt død, den doble hermeneutiske erkjennelsen eksisterer ikke i forskernes (og andres) bevissthet, hvilket tilsier at man tar kunnskapsproduksjonen for gitt. Vi har fått kunnskapsproduksjon for kunnskapsproduksjonens skyld. Hva vi skal med all kunnskapen, og hvor all kunnskapen vil føre oss, er det ingen som snakker om. </p><p><br /></p><p><b><span style="font-size: medium;">Et materialistisk menneskesyn </span></b></p><p>Hva mer er, en felles naturvitenskapelig metode for all vitenskap tilsier en oppfatning av at menneske og samfunn kan og skal utforskes nøyaktig slik man forsker når man setter seg fore å lage en medisin, bygge et fly eller ser på fisken i dammen. Det at man tenker seg at mennesket kan forskes på akkurat slik man forsker på maskiner, og slik man har forsket på dyr, sier mye om vitenskapens rådende menneskesyn. Når man mener at man kan forske på mennesker på samme måte som man forsker på maskiner, så ligger det til grunn et såkalt materielt menneskesyn. Et materielt menneskesyn handler om at man i prinsippet ikke ser noe forskjell på en maskin og et menneske. Menneske er en maskin uten ånd, eller rettere - der ånd blir oppfattet som intelligens. Et materialistisk menneskesyn henger også nøye sammen med en stor tro på vitenskap. </p><p><br /></p><p><b><span style="font-size: large;">Overskridelse av tradisjonelle motsetninger</span></b></p><p>Det er altså i en pragmatiske vitenskapsteoretisk posisjonering innenfor et naturvitenskapelige paradigme at biologisk kjønn kan bli en relativ størrelse. Hvis biologisk kjønn kan bli relativt, så kan alt bli relativt. Hva betyr det egentlig at noe er relativt? Det betyr at alt blir oppfattet som like gyldig. </p><p>Når alt kan oppfattes som relativt får det dype konsekvenser for hvordan vi tradisjonelt har forholdt oss til forskning og politikk. Tyngdepunktet i all forsking og politikk har alltid handlet om motsetninger. I dag arbeides det aktivt for å overskride disse. </p><p>Det sentrale å merke seg, vil jeg mene, blir derfor det grepet som blir tatt for å overskride tradisjonelle dikotomier/motsetninger innen forskning. Flere holistisk orienterte forskere har lenge etterlyst et oppgjør med forskningens hang til å velge seg enten <b>metodologisk individualisme</b> (fokus på individ) eller <b>metodologisk kollektivisme</b> (fokus på kollektivet), men en slik kritikk synes å ha blitt glatt oversett. </p><p>Det har med andre ord lenge vært påpekt, men blitt oppfattet som kontroversielt og dermed i hovedsak avvist, at det vil være mer hensiktsmessig at langt flere forskere forholdt seg til metodologisk relasjonisme. <b>Metodologisk relasjonisme</b> handler om å se motsetninger i et relasjonelt forhold til hverandre. Man ser på interaksjon mellom to likeverdige størrelser.</p><p>Jeg er selv en av dem som lenge har etterlyst metodologisk relasjonisme i forskningen - og er av den klare oppfatning at forskning og vitenskap som sådan har hatt store hull og mangler fordi analyser som tar i bruk en relasjonell metodologi er en sår mangelvare. Således ble jeg veldig glad da jeg for ca. femten år siden stadig oftere kunne høre fra prominent professorhold at man arbeidet med å overskride tradisjonelle dikotomier. Gleden ble imidlertid kortvarig da det ble klart for meg at overskridelsen av tradisjonelle dikotomier ikke skulle handle om å se ulike størrelser i relasjon til hverandre (metodologisk relasjonisme), men snarere om å flytte fokus fra delene/motsetningene til punktet mellom delene. Dette punktet har fått et navn: Interface, eller grensesnitt på norsk. </p><p><br /></p><p><b><span style="font-size: large;">Interface/grensesnitt</span></b></p><p>Interface handler ikke om å se ulike størrelser i relasjon, men om å overskride tradisjonelle motsetninger i den forstand at fokuset vårt skal rettes mot punktet der to ulike størrelser møtes. </p><p>Innenfor tradisjonell vitenskap har motsetninger som natur/kultur, individ/kollektiv, menneske/maskin, hun/han, religion/vitenskap m.m., stått sentralt. Innenfor dagens vitenskap skal fokus flyttes fra delene til punktet der man ser for seg at delene møtes, og dette lenge før vitenskapen har tatt seg bryet med å finne ut av hvordan ulike størrelser påvirker hverandre. Overskridelsen er altså høyst prematur. 4 </p><p>For oss som reagerer på en prematur overskridelse av dikotomier, vil naturlig nok søke å forstå hvordan en slik overskridelse legitimeres og forklares. Vi vil også forsøke å forstå konsekvensene av en slik overskridelse. </p><p><br /></p><p><b><span style="font-size: large;">Legitimering av overskridelsene</span></b></p><p>Det er når vi ser hvordan akademikere legitimerer skifte fra dikotomier til grensesnitt at en ideologisk vitenskap trer tydelig frem. 5 </p><p>I en tid preget av eksponentiell teknologisk utvikling er det videre særlig to dikotomier som blinker seg ut. Det handler om dikotomiene "natur versus kultur" og "menneske versus maskin". Dette er tunge og svært abstrakte (abstrakt betyr meningstungt) begrepspar og de har stått helt sentralt innenfor all forskning, ja sågar har den første hatt avgjørende betydning i forhold til hvordan forskningen tradisjonelt har blitt organsisert (naturvitenskap versus humaniora). </p><p>Fra professorhold kan vi altså lese at det ikke lenger er fruktbart å forstå konsepter som natur/kultur og menneske/maskin som motsetningsforhold. </p><p>Hvis det fra professorhold hadde vært snakk om å innta en relasjonell metodologisk holdning - innsikten som tilsier at det er viktig å forstå interaksjonen mellom to ulike men likeverdige størrelser - så hadde jeg jublet. Men som allerede nevnt, det er ikke metodologisk relasjonisme professorene snakker om når de snakker om overskridelse av dikotomier. De snakker om et skifte av fokus som går fra delene, til punktet der delene møtes. Dette punktet kalles, som nevnt, interface/grensesnitt. </p><p>Fokus på grensesnittet hva gjelder dikotomien natur/kultur betyr, i henhold til professorer, at vi nå endelig kan bevege oss bort fra oppfatningen om at menneske primært er kultur og således adskilt fra resten av naturen som noe unikt. Det vises til at bioteknologien har, via det menneskelige genomprosjektet som ble avsluttet vinteren 2000, satt: "... genet som fellesnevner for dyr og menneske og gjør det dermed umulig å snakke om menneskets natur som noe kategorialt forskjellig fra dyrets". 6 </p><p>Motstanden mot maskinen mistet på tilsvarende dramatisk vis, kan vi lese, sitt grunnlag med PC-en: «Datamaskinen skaper en elektronisk offentlighet. Den elektroniske offentligheten adlyder ikke en historisk fornuft a la Hegel, der motsetningene oppheves i enighet og institusjonell harmoni. Kants transcendale og Hegels historiske fornuft forener ikke lenger, fordi fornuften ikke lenger er en. Det finnes heller ingen allmenn humanistisk ånd eller åndelighet å ty til. John Dewey (1859-1952) introduserte et annet navn for det tyske Geist eller ånd, nemlig intelligens. (...) Dewey snakket om intelligente mennesker, men også om intelligente dyr og maskiner. Deweys navneskifte tok sikte på å oppløse metafysiske ideer om selvet som fast størrelse, med en iboende essens og autonomi.» 7</p><p>Kort oppsummert: Vi blir fortalt at det menneskelige genomprosjektet har vist at menneske og dyr har felles gener. PC-en på sin side deler intelligens med mennesket og er med det integrert i folks liv på en helt annen måte enn de gamle produksjonsmaskinene var. «Bioteknologien og teleteknologien bringer sammen det som historisk har vært skilt.» 8 </p><p>Dermed kan professorene konkludere: Takket være bio- og teleteknologi vil endelig motsetningene mellom for eksempel natur versus kultur og menneske versus maskin snart være avleggs. Isteden kan fokus legges på grensesnittet - det som utgjør punktet mellom størrelsene - og vi får begrepet kyborg. "Begrepet Kyborg blir metaforen for det – i beste forstand – symbiotiske forholdet mellom menneske, dyr og maskin. (...) Navnet er satt sammen av forstavelsene i kybernetikk og organisme, og forener på den måten teknologi og biologi i beskrivelsen av mennesket." 9 </p><p>Det avgjørende er selvfølgelig overskridelsen av dikotomien menneske versus maskin. Dette fordi vi lever i en tid med eksponentiell teknologisk utvikling, og det er visst nok om å gjøre at vi mennesker tilpasser oss den nye teknologien. At det aktivt arbeides for tilpasning til ny teknologi tilsier rendyrket ideologi. Vi har å gjøre med (mange) mennesker som blindt tror på at utvikling av teknologi er selve evolusjonen og at det ikke finnes noen vei ut av den digitale samfunnsutviklingen. En slik tro kan best beskrives som et uttrykk for en sekulær fanatisme. (se note) 10 </p><p>Uansett, med disse (absurde) begrunnelsene til grunn legges det nå opp til et utstrakt begrepsarbeide for å endre vår oppfatning av hva det vil si å være menneske - og dermed også hva det vil si å være et folk og hva det vil si å leve i et samfunn. </p><p><br /></p><p><b><span style="font-size: large;">Nytale</span></b></p><p>Den omfattende nytalen (av flere omtalt som en Orwelliansk nytale) vi i dag er vitne til og må forholde oss til, både i media og forskning, handler fundamentalt sett om en dyptgripende omskriving av de to nevnte og tunge dikotomiene; natur versus kultur og menneske versus maskin. Arbeidet med å gi dikotomiene nytt innhold krever også å etablere en ny forståelse av begreper som folk, samfunn, kultur og selvet. Også kjønnsrelaterte begreper bearbeides. Det var en relativt enkel sak å få folk flest å erstatte han og hun med fellesbenevnelsen hen. Men arbeidet som pågår skjer ikke helt uten utfordringer. Hva begrepet 'folk' for eksempel angår, kan vi i allerede omtalte bok 'Dannelsens Forvandlinger' lese: "Nogle ønsker helt at afskaffe begrepet folk, fordi de finder andres brug af ordet belastende. Problemet med denne løsning er bare, at man ikke kan have demokrati, uten at ordet folk indgår, da demos betyr folk." 11 </p><p>Det aller mest bemerkelsesverdige, vil jeg mene, er imidlertid å måtte bevitne hvordan professorene uten videre ønsker å smuldre opp vår forståelse av hva det vil si å være et menneske. Nyordet 'Svermmenneske' blir aktuelt i denne sammenheng, og viser til en oppløsning av selvet som en fast størrelse med en iboende essens og autonomi. For forfatterne av boken DF er dette en god ting fordi det menneskelige selvet med essens og autonomi er uansett bare en myte.</p><p><br /></p><p><b>PRAGMATISMENS FOKUS PÅ MANGFOLD OG GRENSESNITT ER ALTSÅ I FERD MED Å OMFORME OSS TIL SVERMMENNESKER - ENTITETER UTEN ESSENS OG AUTONOMI. </b></p><p><br /></p><p>Inntil ganske nylig stod respekten for det autonome individ sentralt innen all politikk og forskning. Likeså utgjorde biologisk kjønn det man oppfattet som en nødvendig essensiell forankring innen kjønnsforskningen. Disse forholdene er nært knyttet sammen da et autonomt individ er avhengig av biologisk essens. I dag blir begge forståelser effektivt undergravet, og det gjøres altså rent praktisk ved at man setter seg fore, via et utstrakt begrepsarbeid, å endre vår kollektive konseptuelle forståelse av hva det vil si å være menneske. </p><p><br /></p><p><b><span style="font-size: large;">Kyborgen er kjønnsløs og hedonistisk</span></b></p><p>Hva slags samfunn skaper vi når vitenskapen forteller oss at mennesket skal bli oppfattet som et dyr preget av instinkter og der intelligens er ånd? I hva slags samfunn kan entiteter med dyriske instinkter og maskinens intelligens - også kalt kyborgere - få utfolde seg? </p><p>Biologisk kjønn hemmer stygt for kyborgens utfoldelse. I kyborgens verden er det bare fantasien som kan sette grenser for hvem du er som individ. I kyborgens verden kan mennesket få lov til å leve ut alle sine dyriske instinkter, og ingenting vil få konsekvenser. Selv de voldligste fantasier vil kunne få utløp. Drapsspillene som våre unge i dag spiller daglig er bare begynnelsen. </p><p>Vi blir fortalt at hvem vi er, sitter i hodet vårt. Virkeligheten blir slik vi selv bestemmer at den skal være. At vi blir noen selvforherligende narsissister ute av stand til å leve med andre mennesker i fellesskap med felles referanserammer synes å være fullstendig uinteressant i den liberale kirken der det såkalt frie individet lever. </p><p><br /></p><p><b>Den doble hermeneutiske erkjennelsen krever at forskeren erkjenner </b>at hun selv er like meget et resultat av sin tid, sin posisjon og sitt sted som det emnet forskeren forsker i, er et resultat av sitt ståsted. I selvrealiseringens tid skulle man kanskje tro at det å forstå samfunnet man lever i ville være svært så interessant. Man må forstå samfunnet man lever i for å forstå hvilke kulturelle krefter som påvirker og former en som person. Vi lærte sågar ganske mye om dette via studiene av sosialt kjønn. Men det er ikke det som menes med selvrealisering. Med selvrealisering menes "å dyrke seg selv". Ikke en gang ditt biologisk kjønn skal kunne fortelle deg at du er mann eller kvinne. Du kan selv velge hva du vil være. Norsk Lov stadfestet i 2016 at det skal ikke mer til enn utfylling av et skjema for å få endret sitt kjønn i Folkeregisteret. I desember 2023 ble det forbudt å ta en samtale med barn som uttrykker kjønnsforvirring. Forbudt i den forstand at en samtale om biologisk kjønn er kriminalisert. </p><p>Alle skal ha like muligheter. Det unike individ skal være fritt på samfunnets store marked - et samfunnsmarked som med ny teknologi, i disse dager, er i radikal endring - med det potensiale, i følge stadig flere, at mennesket som biologisk art er truet. </p><p><br /></p><p><b>Hva er galt med å leve i et samfunn der vi kan velge hvilket kjønn vi vil være?</b> Mange som oppfatter dette som problematisk, peker på menn i damegarderober og i kvinnefengsler. Det er selvsagt problematisk, men problemet stikker altså adskillig dypere enn som så - og det har å gjøre med et relativistisk mangfold innenfor uproblematiserte rammer å gjøre. Dette tilsier at kunnskapsproduksjonen er underlagt en en ideologi - en overbygning vi ikke vil, tør eller evner å diskutere. Overbygningen har blitt internalisert. En internalisert konsensus tilsier et konformt samfunn. Fullbyrdet konformitet tilsier totalitarisme. Det blir svært aktuelt å minne om Det Pedagogiske Paradoks som hele vår dannelseshistorie hviler på. Paradokset lyder som følger: "Hvordan oppdra til myndighet (frihet) når oppdragelse er å være underlagt en annens myndighet." Innenfor et totaliært samfunn har betydningen av det pedagogiske paradoks endelig blitt fullbyrdet: "Paradoks er ein påstand eller ei utsegn som er verkeleg eller sann, men verkar sjølvmotseiande, urimeleg eller absurd."</p><p><br /></p><p>Det finnes ingen qick fix for å unngå en kyborgtilværelse i world wide web samfunnet. Vi må begynne i det små, og det er slik jeg forstår det menn og kvinner i ansvarlige samfunnsposisjoner - være seg i næringsliv, politikk, media eller forskning - som nå må følge opp. Vi som står utenfor bestående maktstrukturer er temmelig impotente, henvist til sosiale medier. Stemmer på sosiale medier har det ikke ikke i seg å endre noe som helst. Arenaene gir folket i all hovedsak kun en illusjon av medbestemmelse.</p><p><br /></p><p><br /></p><p><b>Noter: </b></p><p>1: Regnbueflagget har blitt et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBTIQA+ personer. </p><p>2: For utdypning se gjerne: Et konformt samfunn https://ckfadum.blogspot.com/2023/05/et-konformt-samfunn.html</p><p>3: https://ckfadum.blogspot.com/2023/05/premissene-som-umuliggjr-idealet-om-et.html</p><p>4: Dette er et tema som går igjen i flere av artiklene jeg har skrevet. Se gjerne: https://ckfadum.blogspot.com/2023/05/vitenskapen-ikke-moden-enda.html </p><p>5: I det følgende vil jeg vise til redegjørelser presentert i boken "Dannelsens Forvandlinger" (DF). I forordet kan vi lese at boken er et resultat av et årelangt samarbeide mellom norske pedagoger og idehistorikere i regi av Fondet for dansk-norsk samarbeid. Boken er redigert av Professorene Rune Slagstad, Ove Korsgaard og Lars Løvlie. Pax Forlag, Oslo 2011</p><p>6: Dannelsens Forvandlinger, side 352 </p><p>7: Ibid, s. 352</p><p>8: Ibid, s. 349</p><p>9: Ibid, s. 352</p><p>10: Jeg har skrevet utdypende om dette i boken "Et sekulært samfunn. Transhumanismen rykker inn i skolen." Her bare, for det første, kort nevne at man behøver ikke være seg bevisst det grepet rådende ideologi har på oss, det holder lenge med å ta en rask titt på nettsiden for The Alliance for Affordable Internett (A4AI) for å forstå at vi har med alt annet enn evolusjonens naturkrefter å gjøre. A4AI er et initiativ for å gjøre Internett mer tilgjengelig for folk rundt om i verden. A4AI Foundation fungerer som sekretariat for mange medlemsbedrifter og institusjoner; herunder Google, Omidyar Network, DFID, USAID, Facebook, Cisco, Intel, Microsoft, UN Women samt mange andre fra offentlige, private og frivillige organisasjoner. For det andre vil jeg vise til den italienske filosofen Franco Berardi som forstår nevnte tilpasning som en merkelig form for undertrykking. Berardi refererer særlig til verdens mest kjente tenker innen digital filosofi; sjefsredaktøren for det verdenskjente tidsskriftet WIRED. Se: "The age of impotence and the horizon of possibility." Franco Berardi, Verso 2017 </p><p>11: Dannelsens forvandlinger, side 31 </p><p><br /></p><p><b>Kilder: </b></p><p><b>"The age of impotence and the horizon of possibility"</b>. Franco (Bifo) Berardi, Verso, 2017</p><p><b>"Dannelsens Forvandlinger"</b> Et årelangt samarbeide mellom norske pedagoger og idehistorikere i regi av Fondet for dansk-norsk samarbeid. Boken er redigert av Professorene Rune Slagstad, Ove Korsgaard og Lars Løvlie. Pax Forlag, Oslo 2011</p><p><b>"Forskningsformidling og sosialt engasjement. En historiografisk undersøkelse av Kvinne- og kjønnshistoriens metodologi."</b> Hovedoppgave i Historie ved UiO, 2001. Av Camilla Fadum</p><p><b>"Et sekulært samfunn. Transhumanismen rykker inn i skolen"</b>. Privat, 2021. Av Camilla Fadum. I boken går jeg i dybden på hva et sekulært samfunn preget av en transhumanistisk ideologi er, og hvordan det kan ha seg at en slik type ideologisk samfunnsutvikling har fått lov til å gå sin gang. Første kapittel kan leses på bloggen: https://ckfadum.blogspot.com/2023/05/et-sekulrt-samfunn-transhumanismen.html</p><p>Ønsker man å lese mer kan man ta kontakt med meg: ckfadum@gmail.com </p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-80531642868467751492024-01-20T05:07:00.000-08:002024-03-27T06:38:39.163-07:00Biologisk og sosialt kjønn. LGBTQIA+ <div style="text-align: left;">LGBTQIA+: Abbreviation for Lesbian, Gay, Bisexual, Transgender, Queer, Intersex, and Asexual. The additional “+” stands for all of the other identities not encompassed in the short acronym. </div><div style="text-align: left;"><br /></div><p><b>Del 1</b></p><h3 style="text-align: left;"><b>Innledning</b></h3><p>Da jeg ved århundreskiftet skrev om kvinner- og kjønn i min hovedoppgave ved Universitetet i Oslo var mann, trans og homo forskningen fremdeles utenfor radaren hos norske forskere. Det skulle imidlertid ikke gå mange årene før det ble vanlige forskningsområder innen kjønnsforskningen. Raskt derpå begynte pride, de skeive, woke og LHBTQIA+ å gjøre seg gjeldende i media. I dag vaier regnbueflagget overalt, både på bygninger og i sosiale medier.1 </p><p>I utgagnspunktet var jeg ikke nevneverdig interessert i kjønn og kvinnesak. Jeg var derimot interessert i hvordan forskning pågikk, og i den forstand var det interessant å vurdere hvordan kvinne- og kjønnsforskning, som var en ny fag-disiplin, argumenterte for å legitimere seg vitenskapelig. Etter tre års intens fordypning i vitenskapens metodologi (teori og metode) måtte jeg konkludere med at vitenskapen ikke var objektiv og nøytral slik jeg hadde blitt opplært til å tro, men tvert om preget av politikk og ideologi. Dette fant jeg først veldig rart, men raskt der på svært bekymringsverdig. Jeg valgte derfor å vie livet mitt til å forstå konsekvensene av en slik situasjon i lys av samfunn og politikk generelt. </p><p>I mitt videre arbeide la jeg med andre ord spørsmålet om kjønn bak meg. Det hadde, som sagt, aldri opptatt meg noe særlig. Jeg var ikke nevneverdig bekymret for kvinners rolle i samfunnet - i den grad jeg bekymret meg for kjønnsroller angikk det både menn og kvinner og det jeg omtaler som et generelt svekket menneskeverd - og mitt klare inntrykk var og er at homofile vant stadig øket, og i dag fullgod, aksept, som seg hør og bør i samfunnet. Men så, for tre, fire år siden, begynte jeg å ane at noe hadde endret seg! </p><p>Jeg begynte stadig oftere å høre argumenter som: "To kjønn eksisterer ikke." "Vi har mange kjønn." "Kjønn sitter i hodet." </p><p>Jeg burde visst bedre, men jeg slo meg en stund til ro med: "For noe tull. Dette går sikkert snart over." Men det gikk altså ikke over, tvert om så tiltok det i omfang. Og det var ikke bare tema i aviser og på sosiale medier, det er nå også synspunkter som manifesteres i våre institusjoner. I dag fortoner kjønn seg, for meg, som noe av det viktigste vi bør ha et bevisst forhold til. Det berører essensen i hva det vil si å være et biologisk menneske. </p><p>Som lærer i grunnskolen har jeg fått erfare at de nye synspunktene på kjønn blir ført frem i flere av skolens lærerverk. Dette har også blitt dokumentert: Hør samtale med Kamilla Aslaksen på podkasten: Et Bedre Skole-Norge: https://open.spotify.com/episode/45m9Ij8rGpsRWCZQroeTEm </p><p>Eller les avisartikkel av Eivind Gjerde: https://www.dagen.no/meninger/radikal-kjonnsteori-i-skolebokene/ , </p><p>Det ble også klart at anerkjente forskere ble harselert ut av sine universitets-stillinger for å hevde at menneskeheten primært består av to kjønn. </p><p>1) https://www.theguardian.com/education/2021/nov/03/kathleen-stock-says-she-quit-university-post-over-medieval-ostracism </p><p>2) https://www.nettavisen.no/nyheter/mener-det-kun-finnes-to-kjonn-jeg-begar-en-kardinalsynd/s/5-95-1423542</p><p>Da jeg nylig bestemte meg for å fordype meg i saken, og kanskje skrive en artikkel om dette, fant jeg ytterligere to forhold som virkelig fikk meg til å sperre øynene opp. Jeg oppdaget (først nå.., i desember 2023) at i 2016 så vedtok et tilnærmet fulltallig storting (unntatt sp og kr.f.) en ny lov som sier at hvem som helst, når som helst kan endre sin kjønnsstatus i folkeregisteret. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=64488</p><p>Hva mer er, i desember -23 vedtok stortinget enda en ny lov som kort og godt sier at det vil være kriminelt å prøve og snakke med et barn som er kjønnsforvirret. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=94762 </p><p>Klassekampen har publisert to artikler som problematiserer forholdet: </p><p>1) https://klassekampen.no/artikkel/2023-12-06/debatt-et-farlig-lovforslag/MhPG?fbclid=IwAR2oXgZ7MCBIZc7xHu3WXcPN_NbIhoQSQbthI1hCY1qySiaECKHhmyCgeMU </p><p>2) https://klassekampen.no/artikkel/2023-12-07/forkast-forslaget/m7dZ?fbclid=IwAR1hSHXq3V1Lx7uKCQjy1NYJAwLGHlNQMEwD6SG7dXWe8dKPYuhkWh1aR0g </p><p><br /></p><p>Så vidt jeg kan forstå kan det ikke være noen tvil om at det finnes sterke krefter som arbeider aktivt for å oppheve det faktum at menneskeheten primært er delt i to kjønn, og at folk flest synes å henge med i toleransens navn. Toleranse er bra, men vi må ha litt innsikt i hva det er vi faktisk er med på å tolerere. </p><p><br /></p><p><b>To viktige spørsmål: </b></p><p><i>Hva skjer når menneskehetens allmenngyldige biologiske markør blir uvesentlig i folks bevissthet? Og et annet vel så viktig spørsmål: Hvorfor skjer det? </i></p><p><br /></p><p>Da jeg er av den klare oppfatning at det er vitenskap som i dag legitimerer politiske synspunkter (forskning sier..), finner jeg det fruktbart å nettopp ta utgangspunkt i hvordan vitenskapen har behandlet kjønn som forskningstema. I denne teksten henter jeg derfor frem innsiktene fra min egen vitenskapelige hovedoppgave for å forklare fremveksten av lhbtqia+ bevegelsen og det de representerer; nemlig fornekting av to kjønn. </p><p>Jeg vil begynne med å forklare forskjellen på biologisk og sosialt kjønn og hvorfor kjønn ble et eget vitenskapelig fagfelt. Videre vil jeg forklare det jeg mener var, og er stadig, store svakheter med premissene som ble lagt til grunn for forskningen. Jeg mener at disse svakhetene er en viktig grunn til at kjønnsforskere og lhbtqia+ bevegelsen i dag kan avskrive betydningen av biologisk kjønn.</p><p>En annen viktig, og mer overordnet årsak, mener jeg klart er å finne i vitenskapsteorien generelt. Dette vil jeg behandle i <b>del to</b>. Utviklingen kjønnsforskningen tok, fikk nemlig stor aksept. Dette vil jeg si noe om ved å plassere utviklingen av kjønnsforskningen i lys av vitenskapsteoriens utvikling generelt. Avslutningsvis vil jeg trekke trådene mellom kjønnsforskning og pedagogisk forskning. Det finnes mange paralleller, både hva vitenskapsteoretisk posisjonering og tema angår. </p><p>Leseren får unnskylde at det blir litt langt. Jeg vil forsøke å forklare hvorfor det er direkte farlig for menneske og samfunn at kjønnsforskningen utelater betydningen av biologisk kjønn. Dette MÅ forståes i en større kontekst. </p><p><br /></p><h3 style="text-align: left;">Sosialt og biologisk kjønn</h3><p>Vi mennesker blir født enten som mann eller kvinne. Vi er et biologisk kjønnet vesen. </p><p>Historien ender imidlertid, og selvfølgelig, ikke med påstanden om at vi blir født som mann og kvinne. I så fall hadde kvinne- og kjønnsforskningen blitt plassert innenfor naturvitenskapen. Når vi vokser opp blir vi påvirket på alle mulige måter fra et uttall ulike hold, og en god del av disse påvirkningene kan ha mye å si for hvordan vi utvikler oss som kvinne, mann og menneske generelt. Disse kulturelle påvirkningen er det som samlet sett kalles SOSIALT KJØNN. </p><p>Det primære anliggende for kvinne- og kjønnsforskningen var å finne ut av hvilke økonomiske, sosiale, religiøse, politiske og kulturelle krefter som kunne ha betydning for hva det ville si å være kvinne (og mann) i samfunnet. </p><p>Forskning på sosialt kjønn ga oss bevis på at kvinner er forskjellig. Kvinner utgjør en mangfoldig gruppe. Ingen kvinner er like. Vi stod igjen med mangfold, forskjell og ulikhet. </p><p>Men dette at vi er biologisk kjønn ble likevel ikke avvist. Selv ikke den mest radikale feministforskeren fikk slippe unna det faktum at menneskeheten består av to biologiske kjønn da ingen kunne benekte at kjønn er en tung allmenngyldig sannhet om oss mennesker. </p><p>Det biologiske aspektet ble med andre ord, i stor grad, lagt på is men ingen ble altså utestengt for å påpeke at det biologiske kjønn er kvinne- og kjønnsforskningens deterministiske premiss enten man liker det eller ei. </p><p>Dette har endret seg. Hva har skjedd? </p><p><br /></p><h3 style="text-align: left;">Hvorfor forske på kjønn? </h3><p>En fruktbar innfallsvinkel er å forstå hvorfor kvinner og kjønn ble et eget forskningsfelt innenfor humaniora på 70-tallet. </p><p>Min påstand er at samfunnet før industrialiseringen langt på vei var kjønnsnøytralt i den forstand at det var lite preget av kjønnskamp. 2 Man hadde antagelig aldri engang hørt om fenomenet. Maktkamp mellom kjønn angikk, med andre ord, i liten grad livet til vanlige mennesker. Dette endret seg imidlertid gradvis i det nye industrisamfunnet som etablerte seg på 17- 1800 tallet. Nytt arbeidsliv etablerte seg og mennene beveget seg fra åkeren til kontorbygget/fabrikken. Kvinnene fortsatte med å gjøre jobben innanstokk, i hjemmet. Tidligere hadde det vært selvsagt at begge typer arbeid var viktig for å få livet til å gå rundt for folk flest. Men med industrialisering og fart på pengeøkonomien, ble det mennene som tjente penger og skulle forsørge de der hjemme. Mennene fikk derfor mer makt. Maktbalansen mellom kjønn var ikke lenger balansert. Kvinnene havnet formelt, altså kollektivt sett, i en underdanig posisjon. </p><p>Slik forstått var det høyst forståelig at kjønn ble et eget forskningstema i akademia på 70-tallet. Det som ikke, forsiktig sagt, er fullt så forståelig er den retningen kvinne- og kjønnsforskningen tok, og som i dag altså synes å ende i utvisking av den realiteten at vi blir født som mann og kvinne - at kjønn er biologi. </p><p><br /></p><h3 style="text-align: left;">Kvinnekampens og forskningens premisser. </h3><p>Det som før industrialiseringen hadde vært et balansert kjønnsforhold blant folk flest hva inntekt og makt angikk, ble altså noe man på 1900 tallet måtte kjempe for å oppnå. </p><p>Hva gjorde forskningen i en slik situasjon? Forskningen var, som jeg allerede har vært inne på, først og fremst opptatt av det sosiale kjønnet. Å kartlegge det sosiale kjønnet tilsier et tungtveiende fokus på mangfold og forskjeller. Et tungtveiende fokus på det sosiale kjønnet og på forskjeller, bidro til at det unike individ trer frem - og da på bekostning av likheter og det som binder oss sammen. I tillegg er det viktig å merke seg at store deler av forskningen ble plassert inn i et maktperspektiv. </p><p><br /></p><h3 style="text-align: left;">Undertrykking som premiss for forskning. </h3><p>Maktperspektivet - dette at menn undertrykker kvinner - ble det dominerende premiss innen kvinne- og kjønnsforskningen. Dette betyr at en overvekt av kjønnsforskerne oppfattet menns undertrykking - patriarkatet - som en seiglivet realitet, tilnærmet deterministisk. Menns undertrykking av kvinner ble rett og slett oppfattet som en Sannhet man ikke trengte å bevise vitenskapelig. Således ble det ikke noe rom for, innen forskningen, å problematisere hvordan den begredelige forskyvningen i maktbalansen mellom den gjengse mann og kvinne i utgangspunktet hadde oppstått.</p><p>Det ligger en kvalitativ forskjell i dette å beskrive makt som determinerende istedenfor å beskrive makt som kulturelt betinget. Makt som determinisme gjør makt til en allmennmenneskelig egenskap og man ser på samfunnet som en kamparena. Makt forstått som kulturelt betinget vil derimot søke å forstå hvilke krefter som finnes i samfunnet som trigger maktkamp mellom kjønn (og mellom folk 3). </p><p>Innen kjønnsforskningen går dermed spørsmålet om sannhet i ideologisk retning: Kjønn (som biologi) er sannhet, men blir relativisert. Makt er relativt, men blir sannhet. </p><p>Uten vitenskapelig belegg ble altså kategorien makt det dominerende premisset,4 først for kvinne- og kjønnsforskningen og siden for de nye forskningstemaene som kom til; manns, trans og homo disiplinene. </p><p><br /></p><h3 style="text-align: left;">Den liberale kampen for individets rettigheter</h3><p>Kjønnsforskningen la vekt på, og gjør det fremdeles, mangfold og ulikheter innenfor et maktperspektiv. Tanken bak utkrystalliserer seg: Alle skal ha like muligheter. Målet med forskningen var altså at kvinner skulle få like muligheter på arbeidsmarkedet som menn. Således har kvinnebevegelsene og kjønnsforskningen primært kjempet for at kvinner skulle å få lik mulighet som menn til å tjene penger. </p><p>Det er rimelig å påstå at vi i Norge nådde dette målet raskt. Det er ikke uten grunn at vi blir kalt "verdens mest likestilte samfunn". Rent praktisk betyr dette at vi har fått et samfunn der kvinner har blitt like ambisiøse som menn i jakten på å tjene penger og å posisjonere seg. Målet er nådd, kvinner er likestilt med menn hva angår muligheter på jobbmarkedet. </p><p>Forskningens vektlegging av mangfold og ulikheter innenfor et maktperspektiv har med andre ord, slik jeg klart forstår det, på dramatisk vis akselerert den såkalte liberale kampen for individets rettigheter. Alt handler om mangfold, og da gjerne innenfor et maktperspektiv - frihet versus ufrihet - i en eller annen forstand. </p><p>Forskningen har med andre ord blitt, i stadig økende grad, partikulær. Det er det unike individ som gjelder. Også avisene har forlatt de store politiske prosjektene og har i dag som retningslinje at det primært er kampen for individets rettigheter som gjelder. Nylig kunne vi lese i avisen Vårt Land (19. januar 2024) at rettsakene mot Jehovas Vitner vitner om et tilsvarende paradigmeskifte også innenfor religion. Det er de unike historiene som vektlegges, (politiker-skandaler blir ikke overraskende) og da på bekostning av historiene som binder oss sammen. Hva som binder oss sammen, hvilket rammeverk alle disse unike historiene kan og bør plasseres innenfor er man ikke interessert i. Resultatet har blitt et fragmentarisk, ofte også omtalt som et relativistisk, mangfold. </p><p>Problemet er imidlertid at alt handler ikke bare om mangfold. Vi lever ikke i et anarkistisk samfunn. Vi lever i et samfunn som opererer innenfor klare rammer, og som legger tunge føringer på hver og en av oss. </p><p>Den liberale styringseliten er ikke interessert i å snakke om føringene, men snakker isteden mye om valg og øket frihet for hver og en. Dessverre tar vi alt for lett på konseptet "Fri vilje". Vår kollektive forståelse av hva fri vilje faktisk handler om, synes vi fullstendig å ha mistet taket på. Vi lar oss blende av alle de overfladiske valgene vi står fritt til å velge mellom i hverdagen, mens vi fullstendig glemmer å stille spørsmål ved hvor vi får våre ønsker fra. </p><p>Spørsmålet om hvor vi får våre ønsker, ideer og oppfatninger fra, forsøkte noen positivismekritikere å sette på den vitenskapelige dagsordenen for et halvt århundre siden. De ble skyflet av banen, og i dag hevdes det at positivismedebatten (endelig) er lagt død. </p><p><br /></p><p><b>Hva er galt med å leve i et samfunn der vi kan velge hvilket kjønn vi vil være? </b>Mange som oppfatter dette som problematisk, peker på menn i damegarderober og i kvinnefengsler. Det er selvsagt problematisk, men problemet stikker adskillig dypere enn som så - og det har å gjøre med et relativistisk mangfold innenfor uproblematiserte rammer å gjøre. Fragmentering og mangfold ser vi overalt, men kjønn står i en særstilling da et fragmentert kjønn river bort menneskets biologiske manifestering. </p><p>Vårt eksistensgrunnlag ble radikalt endret ved forrige industrielle revolusjon, ja det forandret sågar relasjonen mellom mann og kvinne. I dag står vi overfor en ny industriell/teknologisk revolusjon. Vil den endre vårt eksistensgrunnlag? Har dette at vi nå skal oppfatte kjønn på en ny måte noe med den nye teknologiske revolusjonen å gjøre? Hva slags samfunn er vi i ferd med å skape? </p><p>Vi må gå til vitenskapsteorien for å forstå omfavnelsen av mangfold og fragementering innenfor uproblematiserte rammer. Dette vil jeg skrive om i del to som følger etter hvert. </p><p><br /></p><p><b>Del to finner du her</b>: <a href="https://ckfadum.blogspot.com/2024/03/biologisk-og-sosialt-kjnn-lgbtqia.html">https://ckfadum.blogspot.com/2024/03/biologisk-og-sosialt-kjnn-lgbtqia.html</a></p><p><br /></p><p><b>Noter: </b></p><p>1: Regnbueflagget har blitt et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBTIQA+ personer. </p><p>2: Påstanden om at kjønnskamp ikke var noe tema for folk flest før industiraliseringen, er min egen mening. Skulle gjerne vist til forskning men, som jeg vil vise under, den finnes ikke. Alle øvrige påstander som følger er vitenskapelig dokumentert i min hovedoppgave. HF, UiO 2001: "Forskningsformidling og sosialt engasjement. En historiografisk undersøkelse av kvinne- og kjønnshistoriens metodologi."</p><p>3: Dette er en distinksjon alle som er opptatt av krig og fred gjerne kan se litt nærmere på! </p><p>4: Det kom selvsagt protester, men kritikerne tapte slagene fordi kommunikasjonen var enten aggressiv, vag eller indirekte - vi så begynnelsen på impotensen som i dag preger all vitenskapelig og politisk kritikk.</p><p><br /></p><p><br /></p><h3 style="text-align: left;">Kilder: </h3><p>Bøker: </p><p><b>"Forskningsformidling og sosialt engasjement. En historiografisk undersøkelse av Kvinne- og kjønnshistoriens metodologi</b>." Hovedoppgave i Historie ved UiO, 2001. Av Camilla Fadum</p><p>"<b>Et sekulært samfunn. Transhumanismen rykker inn i skolen</b>". Privat, 2021. Av Camilla Fadum. </p><p>I boken går jeg i dybden på hva et sekulært samfunn preget av en transhumanistisk ideologi er, og hvordan det kan ha seg at en slik type ideologisk samfunnsutvikling har fått lov til å gå sin gang. </p><p><br /></p><p>Artikler: </p><p><i>Det fleste artiklene jeg har skrevet handler i en eller annen forstand om samfunn og politikk i lys av en ideologisk styrt vitenskap. Her er noen av artiklene jeg mener er mest relevante i forhold til teksten over. </i></p><p>1) "Premissene som umuliggjør idealet om et reelt demokrati." https://ckfadum.blogspot.com/2023/05/premissene-som-umuliggjr-idealet-om-et.html</p><p><br /></p><p>2) "Tid for Helhet" https://ckfadum.blogspot.com/2023/05/tid-for-helhet.html </p><p><br /></p><p>3) "Feminisme" https://ckfadum.blogspot.com/2023/05/feminisme.html</p><p><br /></p><p>4) "Syk av samfunnet" https://ckfadum.blogspot.com/2023/05/syk-av-samfunnet.html</p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-42304073941873994482023-05-23T02:16:00.006-07:002023-05-23T02:16:54.405-07:00ALT VI IKKE VET <p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Det
er svært interessant å sammenligne religion og vitenskap.
Begge kan forståes som to sider av samme mynt. Begge er
godt etablerte institusjoner i vårt samfunn. Begge har, historisk
sett, fått sine små sannheter utfordret – og over tid har dette
ført til nye små sannheter. De store Sannhetene derimot, de
Sannhetene som institusjonene bygger på – Objektivitet og Gud –
det som kalles Sannhet i siste instans, lever imidlertid i beste
velgående. Og endelig; begge institusjoner består av individer,
mange ulike individer. Innenfor begge institusjoner finner vi
fanatikere i større eller mindre grad.</span></span></span></p><p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p><p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><b style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Både
Vitenskap og Religion er institusjonalisert i vårt samfunn.</b></p><p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;">DET
MODERNE demokratiske prosjekt begynte for alvor å skyte fart i
opplysningstiden da den største motsetningen av dem alle ble formelt
etablert. </span></span><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;"><i>Det
ble opprettet et formelt skille mellom Vitenskap og Religion.</i></span><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"> </span></span><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;">Men
i et større perspektiv er Kirke og Vitenskap ikke to uavhengige
institusjoner som ikke har noe med hverandre å gjøre. Tvert om, det
er to institusjoner som har utfylt hverandre og til sammen utgjør et
overordnet hele. Der hvor Vitenskapen ikke har strukket til, har
Kirken kommet inn og gitt håp i meningsløsheten. Kirke og Vitenskap
er </span></span><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;"><i>bæresøylene</i></span><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"> </span></span><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;">for
det vi i dag forstår som vårt demokrati. Både Kirke og Vitenskap
er begge bærere av hver sin fundamentale og antatt gyldig Sannhet i
siste instans, og vårt samfunn ville ikke blitt slik det er i dag,
uten eksistensen av begge. </span></span><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"> </span></span></p><p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Det
er særlig viktig å huske på at institusjoner bare kan opprettes og
bestå hvis de har noe fundamentalt å bygge på. For vitenskapen har
Objektivitet vært det overordnede Sannhetskriteriet og for Kirken
har Gud vært det overordnede Sannhetskriteriet. På den ene siden
har vi dem som tror at Sannheten ligger i å (ut)forske på alle ting
– objektiv og nøytralt. På den andre siden har vi de som tror at
Gud er Sannheten. Felles for begge er at de mener at den troen de
forfekter skal bringe oss frem til lyset. Vi er ikke i lyset enda,
men med tålmodighet og utholdenhet vil vi komme dit. Innenfor
vitenskapen mener man at hvis bare alle var rasjonelle og objektive i
handling og holdning ville verden begynne å nærme seg paradisiske
tilstander. Tilsvarende mener de religiøse at hvis menneskene bare
fant Gud så vil himmelriket komme til oss. Lenge har vi hatt to
legitime, motstridende og ofte konfliktskapende
virkelighetsforståelser operative i vårt samfunn.</span></span></span></p><p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<br />
</p><p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;"><b>Undring
og overskridelse i begge leire</b></span></span></span></p><p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm;"><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Underlagt
sin Store Sannhet har begge institusjoner ett sett med kjøreregler.
Innenfor vitenskapen er det metoden. Innenfor Kirken er det de
dogmene som spesifikt skiller Kristendommen fra andre religioner.
Uansett hvilken institusjon vi beveger oss innenfor vil vi imidlertid
se at menneskene forholder seg ulikt til institusjonens fundament og
kjøreregler. Noen er bokstavtro, andre mer abstrakte og
overskridende. Begge institusjoner består med andre ord av
enkeltindivider, mange ulike individer. Innenfor begge institusjoner
finner vi fanatikere i større eller mindre grad. Innenfor begge
institusjonene finner vi med andre ord mennesker som tror de har
funnet den endelige løsningen, og som kan være svært så
påståelige.</span></p><p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Begge
institusjonene har opp igjennom tidene stadig revidert sine små
sannheter. Akkurat som Vitenskapen for eksempel hadde sin
positivismestrid på 60- og 70-tallet, slik hadde også kirken sin
strid på samme tid. Innenfor begge institusjoner fikk tolkning
(hermeneutikk) betydning. Og striden, både for kirke og vitenskap,
handlet primært om en bevegelse fra å ta “kilden” bokstavelig
til å åpne for fortolkning. Dette fikk stor betydning for de små
sannhetene innenfor begge institusjonene. Innenfor Kirken kom dette
til bl.a. til uttrykk ved at de åpnet for kvinnelige prester og at
homofili ikke lenger av alle blir ansett for å være en synd. De
store sannhetene består imidlertid uberørt, selv om det synes klart
i disse dager at Kirkens Sannhet er i ferd med å tape kampen.
Samfunnet har blitt sekulært.</span></span></span></p><p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm;">
<br />
</p><p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;"><b>Løsrivelse
fra kjørereglene</b></span></span></span></p><p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;">En
sentral utfordring for begge institusjonene vil være, slik jeg ser
det, å løsrive seg fra kjørereglene og heller innse at begge
Sannheter har noe for seg. Vi trenger vitenskapens objektivitet, men
man må også stadig ha klart for seg at en slik type kunnskap er
midlertidig og at uvissheten alltid ligger der. Med andre ord at det
må gis </span></span><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;"><i>adskillig
mer</i></span><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"> </span></span><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;">plass
til undring enn det det i dag blir gjort i disse
standardtesting-tider på grunnskolenivå og tellekant-tider på
universitetsnivå. Tilsvarende trenger vi rom får en åndelig
metafysiske kraft, men uten at den </span></span><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;">på
tradisjonelt vis </span></span><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;">bindes
opp i spesifikke regler og dogmer for hva denne kraften skal innebære
og bety. </span></span><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"> </span></span></p><p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;"><br />
Menneskene
trenger både åndelighet og objektivitet. Problemet er at disse to
dype menneskelige behovene lenge har blitt holdt adskilt. Det er
uheldig. Åndelige og meditativt overskridende tanker må
inkluderes/forenes med den vitenskapelige tenkningen, <span style="color: black;">ikke
holdes utenfor. Åndelighet er ikke noe som bør defineres ut og
plassers i en egen, avgrenset bås. Åndelighet er en
allmenn-menneskelig egenskap; det er undringen, nysgjerrigheten,
tilstedeværelsen og nærheten til alt liv – alt det som skolen opp
igjennom har lagt </span><span style="color: black;">alt for liten vekt på.
</span></span></span></span>
</p><p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Det
store spørsmålet, og som alt jeg skriver handler om, er om hvorvidt
skolens siviliserings-oppdrag har gått alt for langt.</span></p><p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<br />
</p><p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<br />
</p><p>
</p><p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-20626271380535229832023-05-23T02:12:00.000-07:002023-05-23T02:12:02.441-07:00Femti og stolt<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Kanskje
er det fordi jeg nettopp har fylt femti, men jeg synes i alle fall at
jeg hører snakk om alder overalt nå for tiden. Det har fått meg
til å tenke på alder. Det første som slo meg er at alder aldri har
opptatt meg noe særlig. Jeg tenkte litt på det da jeg var sytten og
gjerne skulle være atten og myndig med de rettighetene det ga, og
jeg tenkte litt på det da jeg rundet de førtifem og oppdaget at den
jevnlige (kanskje fem ganger i året) endags fastekuren ikke lenger
holdt kroppsvekten i sjakk.</span></p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Jeg
tror med andre ord ikke at det har noe å gjøre med en ubevisst
besettelse av alder som fører til at jeg nå hører om alder
absolutt overalt. Jeg tror alle hører om det, og at det således
handler om en kollektiv besettelse. Og kollektive besettelser har en
gammel systemkritiker som meg stor sans for. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><b>Da
min Mor fylte førti </b>fikk hun
høre at førti var de nye tredve. Jeg husker det godt. Jeg
stusset og likte det ikke noe særlig. Jeg fikk nå nylig høre at
femti er de ny tredve. Igjen stusset jeg med ubehag. Det eneste jeg
hører (kom gjerne med alternative forståelser) med slike, sikkert
morsomt ment, tallfestelser er at ungdom er inn og at det å bli
eldre er ut. Og spørsmålet som melder seg blir jo hva det å være
ung faktisk innebærer og betyr. Hva vil det si å være ungdom? </span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><b>Det
er mye fokus – og jeg antar press – på å se ung og pen ut.</b>
Det er en konsentrasjon om det ytre, fysiske (materialistiske) og
overfladiske på bekostning av det indre (mentale) og dypereliggende.
Man kan tenke seg at et stort fokus på det fysiske ytre har
betydning i forhold til hva som forventes av det indre, av det
mentale – noe i retning av at ser man ung ut kan man også tenke og
å oppføre seg som en ungdom.<a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote1sym" name="sdfootnote1anc"><sup>1</sup></a>
Den sunne ungdommelige mentaliteten forbindes gjerne med optimisme,
pågangsmot, utholdenhet, aksept av ting man ikke forstår sammen med
en stor tro på at man nok vil forstå etter hvert; en motiverende
nysgjerrighet. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Som
femtiåring har jeg kommet dithen at pågangsmotet, optimismen og
idealismen består (dog i en noe mer resignert og tålmodig form),
men at nysgjerrigheten har blitt betydelig redusert og akkurat det er
jeg takknemlig for. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Det
beste med å bli femti handler med andre ord for meg om at den
ungdommelige nysgjerrigheten og den stadige søken den førte til,
ikke lenger utgjør en dominerende faktor i mitt liv. Ikke misforstå,
jeg anser nysgjerrighet som intet mindre enn menneskets viktigste
egenskap, men jeg mener også at det ikke bør være den dominerende
egenskapen hos et menneske som ynder å kalle seg selv voksent. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">På
ett eller annet punkt i menneskelivet bør det være intet mindre enn
en menneskerett å få lov til å legge nysgjerrigheten på hyllen
(og bare ta den ned når man har lyst) og isteden gå inn i rekken av
de vise og kloke. En menneskerettighet ikke bare på vegne av en
selv, men kanskje mest fordi de unge trenger kloke eldre som har
klart å finne en genuin ro i tilværelsen. Med genuin ro menes en
fundamental innsikt i hva man i livet kan vite noe om og også alt
det man ikke kan vite noe om, og å ha forstand til å se
forskjellen. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><b>Mye
av det som skjer i </b><b>Norge og i </b><b>verden i dag</b> oppleves
av mange som veldig komplisert og uforståelig. Men man har tillit
til makthaverne, og man har håp. Og i denne tilliten, i dette håpet,
trekker mange seg tilbake og velger å først og fremst være
ansvarlig i forhold til seg og sitt. Denne egosentriske
virkelighetsforståelsen strider imidlertid imot vårt iboende
sosiale behov. Vi har stadig et behov for å være en del av et
samfunn, forstå hva som foregår og å ta del i det hele. Det er i
dette spennet mellom privatsfæren og storsamfunnet vi i dag rives i
filler. Vi kan skape oss kontroll og oversikt i vår private sfære,
der kan vi vite. I storsamfunnet derimot..</span></p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Å
følge med på informasjonsstrømmen i et stadig mer globalt samfunn
er en heldagsjobb i seg selv, men forblir uansett uhåndgripelig uten
innsikt i prinsippene som ligger til grunn for samfunn og
samfunnsutvikling. En innsikt som skremmende få synes å ha i dag.
Mye tyder med andre ord på på at prinsippene som driver utviklingen
av det globale storsamfunnet fremover kan sies å ha havnet i
kategorien, hos folk flest, angående ting man ikke kan vite noe om.
Slik burde det bestemt ikke være. Så vidt jeg kan forstå synes
ikke folk flest å forstå at også vi i vesten lever innenfor en
ideologi som gir klare verdimessige føringer med stor betydning for
samfunn og samfunnsutvikling. En innsikt som burde være skolens
første og fremste oppgave å formidle, men som har blitt skammelig
neglisjert – og vil bli det i enda større grad fremover hvis vi
skal ta den kaskade av utredninger og rapporter angående skole, som
har kommet til de siste årene, på alvor. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Ikke
bare gir skolen landets borgere en svak forutsetning til virkelig å
forstå det som foregår, men omfanget av saker man må sette seg inn
i for å påstå seg selv opplyst er så omfattende at selv de som
driver med dette til daglig ikke klarer å få oversikt, men nøyer
seg isteden med å være ekspert innen sitt felt, være seg fag eller
politisk ideologi. Det sier seg med andre ord selv at folk flest
umulig kan ha tid til å følge med og forstå det som til enhver tid
skjer – enn si å forstå helheten og hvordan ting henger sammen.
Mange gir opp. Og slik får Margaret Thatcher rett i sin berømte (og
hårreisende) påstand: «<span style="background: #ffffff;">And, you
know, there's no such thing as society.” Stadig flere vender snuten
innover, sørger for seg og sitt. Og bokbransjen, massemedia og
coachingindustrien følger opp med å </span><span style="background: #ffffff;">dyrke
individualismen ved å</span><span style="background: #ffffff;"> tilby
psykologisk sjelegransking, tåredryppende egohistorier og strategier
for å klare å tenke positivt selv om man ikke forstår bæret –
ikke egentlig – av noe som helst. </span></span>
</p><p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="background: #ffffff;"><br /></span></span></p>
<p style="line-height: 115%;"><b style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Vi
lever i en tid preget av endring og store omveltninger. </b><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Da
vi aldri har lært om prinsippene for samfunn og utvikling, sammen
med at offentligheten unngår enhver problematisering av disse, er
det </span><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">sannelig ikke rart at ungdommens optimisme, pågangsmot og
ikke minst nysgjerrighet blir ansett som viktige egenskaper.
Tilpasning er langt å foretrekke fremfor selvstendig kritisk og
samfunnsengasjert tekning.</span></p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">I
et samfunn preget av store endringer er det med andre ord definitivt
en fordel at borgerne besitter ungdommens optimisme og nysgjerrighet.
Uten, blir alle meningene, de nye dataprogrammene og omstillinger
generelt mest for mas å regne. Skal alle meningene, omstillingene og
endringene være litt morsomme må de møtes med et minimum av
interesse, nysgjerrighet og motivasjon – og skulle dette mangle så:
Vær positiv! Men det er altså, etter min forstand, noe fryktelig
galt med et samfunn når det kreves også av eldre mennesker å
stadig måtte utvise ungdommens naivitet og pågangsmot. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Jeg
for min del synes det meste av det som skjer i storsamfunnet i dag er
gammelt nytt, tullprat og mas. Jeg opplever at det å skulle/måtte
forholde meg til alle meningene og endringene kun betyr et krav om
sløsing av min tid, oppmerksomhet og penger. Ett enkelt eksempel som
jeg har brukt i mange år, er at når jeg endelig har funnet en
leppestift jeg liker så går det knapt ett år før den har gått ut
av produksjon og jeg må lete i månedsvis og gjøre en rekke
feilkjøp, før jeg finner en ny jeg liker. Lykken varer et knapt år
og så må jeg i gang igjen.. Det samme kan sies om så mangt og det
legges opp til, skal vi tro den teknologi- og fremtidsentusiastiske
makteliten, at dette også snart vil gjelde vårt forhold til
kunnskap. Vi skal ikke lenger trenge å lære så mange konkrete ting
(det skal strammes betydelig inn på kunnskapens rammeverk) da
informasjon er noe vi isteden både kan og bør google oss frem til.
«Å lære å lære» blir pushet frem som en av skolens viktigste
kunnskapsområder i disse dager, og blir omtalt som en del av
utviklingen frem mot et såkalt kunnskapssamfunn – det som skal
erstatte oljesamfunnet. Det stabile og varige er i ferd med å bli en
saga blott. Alt er i flux, alt er i stadig forandring. Ikke rart at
ungdommelighet dyrkes. Selve livet, fra fødsel til grav, skal handle
om å lære nye og overfladiske ting hele tiden. Det vi lærer,
hører, ser, gjør og tenker i dag vil i morgen være gammelt nytt.
Vi skal være på hugget, være effektive og utvise ungdommelig
pågangsmot hver gang noe nytt kommer til. </span></p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Jeg
er ikke imot endring. Tvert om ynder jeg å se på meg selv som
tilpasningsdyktig, nytenkende og open minded. Det jeg reagerer sterkt
på, er at jeg opplever at jeg blir oppfattet som bakstreversk og
gammeldags fordi jeg synes det er bortkastet bruk av min
oppmerksomhet, tid og penger på å stadig finne en leppestift jeg
liker, å måtte høre og lese uendelig mye tullprat – prisen å
betale for å være samfunnsengasjert og stadig måtte oppdatere meg
på nye styringssystemer og datasystemer. New Public Management var
(den internasjonale) reformen som gav ledere og mellomledere rett til
å kontrollere sine ansatte med bedriftsøkonomiske petimetriske
målesystemer, og som de ansatte nå blir presset til å anvende i
eget arbeide overfor sine klienter, elever, pasienter eller folket
generelt (politiet). Mulig det er måten å selge et kjøleskap eller
en bil på, men at mennesker nå skal behandles som en hvilken som
helst vare forteller i alle fall meg at instrumentalistene i vårt
samfunn har fått ALTFOR stor makt. Det er skremmende fordi de
forstår seg lite på mennesker, empati og mellommenneskelige
relasjoner og det er, slik jeg klart forstår det, selve
basisoppskriften på å føre oss alle lukt inn i den kunstige
intelligensens dominans<a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote2sym" name="sdfootnote2anc"><sup>2</sup></a>.
</span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Jeg
er ikke imot endring. Tvert om. Alt jeg skriver om handler, i en
eller annen forstand, om det store behovet vi i vårt samfunn har for
endring. De endringene vi daglige må forholde oss til, og som
myndighetene vil at barn og unge skal lære seg å håndtere for å
bli såkalt samfunnsgagnlige, er imidlertid en type endring jeg ikke
har mye til overs for. Det er da heller ikke egentlig snakk om noen
endring, men om en videreføring av noe veldig tradisjonelt. Det vi
erfarer av endring og omstilling i dag handler med andre ord ikke om
noen fundamental endring men, «takket være» ny teknologi, om en
akselerering – ett kvantesprang – inn i et stadig mer avansert
teknologisert samfunn. Det kapitalistiske teknologisamfunnet er i en
eksponentiell utvikling. </span></p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Den
nevnte videreføringen betyr at oppfatningen, som mange sikkert har i
dag, om at gamle og etablerte sannheter endelig sprenges i filler, er
en gedigen illusjon. Mangfoldet mediene presenterer er i hovedsak
bare skinn og medfører i det lange løp ikke til aksept av øket
mangfold, men øket konformitet. De gamle, etablerte sannhetene
består i høyeste grad. Alle endringene og meningsbrytningene vi
ser, er konstruerte og overfladiske. Konstruerte for å fremme
tilpasning og utvikling av samfunnet i henhold til de grunnleggende
prinsippene. De grunnleggende prinsippene for samfunn og utvikling,
vår ideologi, lever (så å si urørt) i aller beste velgående.
Ignoranse og uvitenhet råder, og som resultat får vi problemer med
å skille mellom det vi faktisk kan vite noe om og det vi ikke kan
vite noe om og, i den forlengelse, en svak evne til å skille mellom
det som er viktig og det som er mindre viktig.</span></p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Jeg
ynder å tro at jeg har forstand til å se forskjellen på det man
kan vite og ikke vite. For meg har det ikke vært noen lettkjøpt
visdom, men tvert om handlet om hardt arbeide på bekostning av mye
annet. Derfor reagerer jeg da også med ett sukk når samfunnet
forteller meg «No worries, femti er de nye tredve, du er stadig
ungdom». Men jeg vil ikke være ungdom! Jeg har jobbet hardt for å
bli voksen. Jeg har arbeidet hardt for evnen til å skille mellom det
jeg kan vite noe om og det jeg ikke kan vite noe om. Jeg er femti og
stolt. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<div id="sdfootnote1">
<p><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote1anc" name="sdfootnote1sym">1</a>
<span style="font-size: 10pt;">I lys det faktum at vi stadig
lever lenger og </span><span style="font-size: 10pt;">hvordan
entusiastiske</span><span style="font-size: 10pt;">
alderdomsfor</span><span style="font-size: 10pt;">skere
</span><span style="font-size: 10pt;">sågar forespeiler for
kommende generasjoner intet mindre enn evig liv, vil mange kanskje
tenke at det er helt naturlig at man i dag er ung både i skinn og
sinn adskillig lenger </span><span style="font-size: 10pt;">enn
tidligere. </span>
</p>
</div>
<p><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote2anc" name="sdfootnote2sym">2</a>Om
dette skriver jeg en lang artikkel som vil foreligge etter hvert. </p>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-36106511887967752892023-05-23T02:07:00.000-07:002023-05-23T02:07:00.568-07:00THE LAW OF THE GENTLEMAN <p><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Omkring
år 1900, noen år før revolusjonen i Kina, levde en mann ved navn
Hung Ming. Han bekymret seg over det kinesiske samfunn og skrev
derfor en liten bok kalt; “The Spirit of the Chinese People”.
Etter drøye 100 år med vestlig kolonisering som blant annet innebar
en rekke opiumskriger som blant annet medførte et massivt rusproblem
i Kina, så han at Kina undergikk en rekke fundamentale forandringer
– og disse var han lite begeistret for. Det syntes for Hung-Ming
som om den kinesiske type menneskelighet, den ekte kineser, ville
forsvinne, og at man isteden vil få en ny type menneskelighet – en
progressiv eller moderne kineser.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br /></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Et
samfunn i Confucianismens ånd</b></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Ming
innleder med å fortelle at for 2500 år siden var også det
kinesiske samfunnet bygget opp på en slik måte at det ikke
korresponderte med menneskenes behov. Dvs. at det ikke gav rom for
hode og hjerte – for deres faktiske liv. Samfunnet var bygget på
rigide regler og ikke på en fleksibel og relasjonell tenkning.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Den
oppvåkningen som skjedde i Kina for drøye 2500 år siden, er det
som i dag blir kalt ”Det moderne prosjekt” i Europa. For 2500 år
siden våknet ideene om liberalisme og utforskning av tingens
tilstand til live i Kina. Som i vårt Moderne prosjekt, var det mange
kinesere den gang som forsøkte å rekonstruere en ny samfunnsorden,
både i praksis og på et mer filosofisk og fundamentalt nivå. Men
alle feilet. Noen appellerte til hode, andre til hjerte, og dermed
oppstod konfliktene mellom hode og hjerte.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Confucius
så også noe radikalt feil med det kinesiske samfunnet for 2500 år
siden. Han brukte derfor hele livet sitt på å legge grunnlaget for
en sivilisasjon som forente hode og hjerte.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br /></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Hva
slags grunnleggende menneskesyn man sitter inne med</b></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Avgjørende
for å kunne skape et samfunn der hode og hjerte harmoniserer, er
spørsmålet om hvilket grunnleggende menneskesyn man sitter inne
med. I vesten råder den grunnleggende forståelsen om at menneske er
både godt og ondt av natur. Kirken har alltid fortalt oss at slik er
det, og samfunnsmodellen er basert på en slik forståelse – med
politi, militære, lovverk, fengsel og så videre. I kina derimot
lærte alle barn at mennesket er og blir grunnleggende godt av natur,
og samfunnsmodellen utviklet seg deretter. Politivesen er for
eksempel et moderne fenomen i Kina, innført av Mao, og er en
institusjon som mislikes av mange kinesere i dag.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br /></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Kinas
samfunnsmodell før 1915</b></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">I
Kina fantes/finnes det ikke noen dualisme mellom religion og
vitenskap, eller mellom kirke og stat. Ming spør; ”Hva er
forskjellen på Confucius filosofi og for eksempel Platons, Rousseau
og Spencers filosofi?” Forskjellen, sier han, er at de vestlige
filosofer appellerer til de lærde menn, mens Confucius appellerte
til alle. Man vil kanskje være enig i at filosofien i Vesten i dag
er forbeholdt de spesielt interesserte, for de som bruker år og dag
på å studere. Og det er et tankekors at filosofi – tanker om det
å være menneske – kun skal være forbeholdt noen få. For skal
det virkelig være så vanskelig å være menneske, noe vi jo da
faktiske er alle sammen?</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br /></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Religion
og spiritualitet</b></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Det
at Confucianismen appellerte til alle gjør det naturlig å betegne
Confucianismen som en religion på lik linje med andre religioner i
følge Ming, men der er likevel avgjørende forskjeller. For det
første så har ikke Confucianismen det overnaturlige elementet og
for det andre lærer Kristendommen oss at vi skal være et godt
menneske, mens Confucianismen lærer oss at man skal være en god
samfunnsborger. Kristendommen spør; Hva er målsettingen for
mennesket, mens Confucianismen spør: Hva er målsettingen for
samfunnsborgeren? Altså ikke for enkeltmenneske, men for mennesket i
relasjon til andre mennesker. Kristendommen svarer at målsettingen
for mennesket er å helliggjøre Gud. Confucius svarer at
målsettingen for mennesket er å leve som ansvarsfulle barn og som
en god samfunnsborger.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Confucianismen
sier: En vis mann orienterer seg etter livets fundament. Når dette
fundamentet er lagt, sier Ming, kommer visdom og også spiritualitet
av seg selv. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Kort
sagt; Religionen i Europa forventer av subjektet å omforme seg til
et perfekt ideal, til en helgen, en Buddha, en engel. Et slikt ideal
relativiserer forholdet mellom godt og ondt fordi det setter
umenneskelige krav. Den normale prøvingen og feilingen blir kalt for
synd og/eller ondskap og dermed får man ikke noe begrep om, eller
forståelse for, hva forholdet mellom det gode og det onde faktisk
er. Confucianismen på sin side begrenser seg ved å be mennesket om
å bli en god borger, om å leve livet som en ansvarsfull og god
borger.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Det
blir hevdet at Kina ikke har noen religion. Og det er helt korrekt at
Kineserne ikke for alvor tar til seg religion – religion slik man
forstår begrepet i Vesten. Men fremfor å si at Kineserne ikke har
noen religion, så er det kanskje mer korrekt å si at Kineserne ikke
vil ha religion, de har ikke behov for noen religion.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br /></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Forholdet
til staten</b></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Sannheten
er, iflg. Hung-Ming, at årsaken til at Kineserne ikke føler behov
for religion fordi de har Confucianismen. Confucianismen er et system
av filosofi og etikk, en syntese av det menneskelige samfunn og
individ. Dette systemet overflødiggjør religionen. Det at
Confucianismen ikke er en religion i vestlig betydning er, i henhold
til Ming, Confucianismens styrke.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Det
viktigste Confucianismen således gjorde for det kinesiske folk, i
følge Ming, var å gi det en ekte og helhetlig oppfatning av staten.
En stat som favner hele mennesket – både hode og hjerte. Staten og
politikk er selve essensen, religionen. I Vesten er stat og politikk
vitenskap, og en arena for maktkamper. Confucius skrev om dette i
”Spring and Autumn”. Det dokumentet omhandler en historisk
redegjørelse om falske og dekadente samfunn og sivilisasjoner. Når
man ikke forstår at stat og politikk er limet for et helt samfunn,
men stykker det opp i enheter i stadig konflikt med hverandre, blir
dette grunnlaget og årsaken til all eksisterende lidelse. Lidelsen
oppstår fordi menneskene ikke har noen reell og ekte forståelse for
staten som samfunnets lim. </span><span lang="en-AU" style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Man har; ”…no right
conception of the true nature of the duty which they owe to the
state, to the head of the State, their ruler and sovereign.</span></p>
<p lang="en-US" style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Carlyle
sa: The right of a king to govern us is either a divine right or a
diabolic wrong” I vesten i dag har vi ikke noe tiltro til våre
ledere, fordi et demokrati handler om politikere som kjemper kampen
for det de selv tror, en tro som gjerne formes i lys av egne
interesser, og ikke i henhold til ideen om å tjene folket som sådan.
(se min artikkel ”Det kommende anarki”)</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br /></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Vitenskap
</b></span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Ming
forteller videre at Kineserne hadde hatt (inntil 1915) liten eller
ingen progresjon i fysikken og abstrakte vitenskaper som matematikk,
logikk og metafysikk. Kineserne, som lever sine liv etter hjerte, har
ingen sans for abstrakt vitenskap fordi den ikke krever engasjement
fra hjertet og følelsene. Faktisk er det slik, sier Ming, at alt det
som ikke har med hjertet og følelsene å gjøre mislikes av
kineserne i den grad at det grenser til ren motvilje. Kineserne har
dermed når det gjelder et rent vitenskapelig liv, helt riktig, blitt
arrestert for manglende utvikling.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Men
– så er det viktig å huske på, sier Ming, at en nasjon med barn
som lever etter hjertet, som har et språk som stort sett bare barn
eller folk uten utdannelse kan lære og som er primitive på så
mange måter, likevel har en mental styrke og en fleksibel
rasjonalitet som man ikke finner i andre primitive kulturer. Den
mentale kraften og den fleksible rasjonalitet som har gjort dem i
stand til å håndtere komplekse og vanskelige problemer i det
sosiale livet, i regjeringen, i sivilisasjonen med en slik suksess,
(inntil Mao) kan man ikke kan finne i Vesten, verken i eldre eller
nyere tid. Det har handlet om å holde Kina som nasjon sammen på en
slik fredfull måte som man ikke har klart andre steder. Derfor,
istedenfor å si at Kineserne er et folk som ikke har erfart
utvikling, er det bedre å si at det isteden handler om en annen
utvikling enn den som preger det progressive og moderne Europa.
Kanskje er det bedre, sier Ming, å legge vekt på at Kineserne er et
folk som aldri blir gamle. Hung-Ming mener at den ekte Kineser er en
person med et hode som en fullvoksen og med et barns hjerte.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Den
ekte kineser og hans uttrykkelige varsomme ydmykhet er et resultat av
en ekte menneskelig intelligens. Denne ekte intelligensen er et
produkt av to ting: sympati (hjerte) og intelligens (hode). Disse to
kreftene arbeider sammen i harmoni. Det er en lykkelig forening av
sjelen og intellektet. En forening som da gikk tapt i Vesten når
opplysningstiden opprettet skille mellom sjelen og intellektet,
mellom hodet og hjertet, mellom vitenskap og religion, mellom subjekt
og objekt. Mangel på en forening mellom hode og hjerte skaper
konflikt mellom sjel og intellekt.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Det
moderne Europa har en religion som tilfredsstiller deres hjerte men
ikke hode, og en filosofi som tilfredsstiller hodet men ikke hjertet.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Moralen
hos vitenskapsfolk i vesten, også filosofene, forteller oss at vi må
adlyde vår grunnleggende drivkraft, nemlig fornuften. Men fornuft,
slik man i vesten generelt forstår fornuft, betyr den rigide
logikkens makt. Den rigide logikken er en sakte hjerneprosess eller
en intellektuell prosess. Den gjør det mulig for oss å skille og
gjenkjenne alle tings ytre form og kvalitet, men gir svak hukommelse
og et svakt blikk for de skjøre nyansene. Vår såkalte fornuftige
og rigid-logiske analyse medfører derfor at vi ser moralske
relasjoner bare definert ut fra logikkens kvalitet. Det er en
overfladisk variant, en død og stiv variant av oppfattelsen om hva
som er rett og galt, eller rettferdig generelt.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Fornuft,
eller logikkens makt alene, kan ikke hjelpe oss med å få øye på
det udefinerte, den absolutte essensen i rett og galt, i
rettferdighet, i livet og i sjelen: </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span lang="en-AU" style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Laotzu
sa: ”The moral law that can be expressed in language is not the
absolute moral law. The moral idea that can be defined with words is
not the absolute moral idea.” </span><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Og Pascal sa for over 500 år
siden at: “Hjertet eier en forstand som forstanden ikke forstår.”</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br /></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><b><span style="font-size: small;">Alle
mennesker trenger intellektuell og åndelig føde.</span> </b></span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Mennesker
trenger religion av samme grunn som de trenger vitenskap, kunst og
filosofi. Mennesket trenger dette, fordi mennesket har en sjel.
Mennesket trenger også disse tingene for å lette på byrden av alt
det vi ikke kan kontrollere:</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p align="center" lang="en-GB" style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<i><span style="font-size: large;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">The heavy and the weary weight
of </span>
</span></i></p>
<p align="center" style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif; font-size: large;"><i>All
this unintelligible world.</i></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Men
for massene, som verken er diktere, kunstnere, filosofer eller
vitenskapsmenn, som lever et annet liv, mer utsatt for naturens
krefter og ignoranse hos sine medmennesker, hva kan lette byrden av
livets mysterier for dem? I vesten ble det religionen. Religionen gav
dem en følelse av trygghet og stabilitet. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Men,
som sagt, Confucianismen overflødiggjør religionen. Derfor må det
være noe med Confucianismen som kan tilby massene samme type
trygghet og stabilitet som det religion gjør. Confucianismen tilbyr
mange ting, men her fremheves bare en – det viktigste: Og det
handler om et harmonisk forhold mellom hodet og hjertet!</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Den
moralske loven til moralister sier at man må lytte til sin
samvittighet, til hjertet vårt. Men som en vis mann i den hebraiske
bibelen sa: ”There are many devices in a man’s heart.” Derfor,
når vi bruker vår samvittighet, vårt hjerte, som den grunnleggende
retningslinjen blir vi tilbøyelige til å tilpasse oss og adlyde –
ikke rettferdighetens stemme, den udefinerbare essensen som
rettferdighet består av, men av; ”The many devices in a man’s
heart.”</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Menneskene
i vårt samfunn blir derfor ikke moralske når den dogmatisk oppbygde
kirken og/eller den faktaorienterte logisk oppbygde vitenskapen står
som to primære og motstridende retningslinjer for hvordan vi bør
innrett oss i vårt samfunn. Det gir tvert i mot et samfunn med
mennesker som har ”many devices in ones heart.” Det blir duket
for små og store konflikter.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Hvordan
kan så alle mennesker få fatt på denne grunnleggende, denne dypere
og høyere moralske standarden? Er det bare noe som er forbeholdt de
som skjønner helheten i Kristendommens budskap eller budskapet i
vitenskapens vanskelig tilgjengelige språk, eller er det noe som er
tilgjengelig for alle? Ming svarer et høyt og rungende JA på det
siste og viser til Confusius tekster som omhandler ”The law of the
gentleman.”</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">”<span style="font-family: Liberation Serif, serif;">The
law of the gentleman” betyr grunnleggende å elske! Å elske alle
levende vesener. Dette er inspirasjonen, den levende emosjonen som
finnes i alle religioner, men ikke bare der. Den finnes hos alle som
noen gang, på impuls, har fått henne til å lyde reglene for
moralske oppførsel, uten over hode å tenke på frykt og
egeninteresser.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Hung-Ming
mener at det første som må gjøres er å holde opp med å dyrke
massene fordi det eneste massene er ute etter er hva som lønner seg
– what will pay!! Idealet må være ”Ikke hva som lønner seg”
men ”hva som er riktig” og en gentlemann vil vite hva det er. For
å gå i mot massene trengs mot. Voltaire sa: ”C’est le malheur
des gens honnêtes qu’ils sont des laches” –</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">“<span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Det
er uheldig at såkalte gode mennesker er noen feiginger” (lett
oversatt)</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Det
er egoismen som får oss til å tenke “hva lønner seg?”, og det
er feigheten som gjør oss redde for å stå opp alene mot massene.
Det er egoismen og feigheten i hver og en av oss, som former det
samfunnet vi har i dag. Det er egoismen og feigheten som sammen har
opprettet ”the spirit of commercialism” som er menneskehetens
største fiende i dag. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br /></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Et
ekte menneske</b></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Det
første som kjennetegner et menneske som lever med harmoni mellom
hode og hjerte, er at det ikke er noe vilt og ubehøvlet ved dem.
Selv en mann fra den laveste klassen i Kina har mindre råhet, mindre
av det ville dyret, enn det man vil finne i tilsvarende klasse i
Europa. Betegnelsen han mener passer godt på den ekte kineser er
varsom. Ikke myk, svak eller undertrykket, men en utstråling av
mildhet og ydmykhet. Med ordet ”gentle” mener han fravær av
hardhet, tøffhet og voldelighet. Den kinesiske typen utstråler en
edruelig stillhet og varsomhet.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Den
ekte kineser er kanskje krass, men det er ikke noe stygt i
krassheten. Den ekte kineser er kanskje stygg, men det er ikke noe
avskyelig i styggheten. Den ekte kineser er kanskje vulgær, men det
er ikke noe aggressivitet i vulgariteten. Den ekte kineser er kanskje
dum, men det er ikke noe absurditet i dumheten. Den ekte kineser er
kanskje listig, men det er ikke noen dyp ondskap i listigheten.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Det
totale inntrykket en ekte kineser gir, er at han overordnet sett er
ydmyk. Denne ydmykheten er et produkt av en kombinasjon av to ting:
Sympati og intelligens. Det er en sosial intelligens som verken
kommer fra instinkt eller fornuft, men fra en harmonisk forening av
hode og hjerte.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-79416753674967739952023-05-23T01:55:00.000-07:002023-05-23T01:55:04.371-07:00Syk av Samfunnet<p></p><p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Vi
kjenner det så altfor godt, mennesker som er ensomme, som brenner
seg ut på jobben, som er rusmisbrukere, som har spiseforstyrrelser,
som er kriminelle eller voldelige, som er deprimerte, som tenker på
å ta sitt eget liv. På tross av helse- og sosialtjenester,
behandlingstilbud og forebyggingsarbeide, synes problemene ikke bare
å vedvare, men å øke. Skal vi slå oss til ro med dette? Eller bør
vi vurdere om vi et sted på veien har trådt helt feil?</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Den
rådende forståelsen av disse såkalte avvikerne, er at vi har med
syke mennesker å gjøre. Forståelsen hviler på myten om at disse
”livsstilsykdommene”, i likhet med andre fysiologiske sykdommer,
skyldes en medfødt defekt. Noe er i alle fall galt med dem og deres
familier i det de ikke klarer å leve et såkalt normalt liv – ikke
på egen hånd klarer å tilpasse seg. Dette kan man også lese i
samfunnets strategier: utilpassede og avvikere skal først og fremst
lære seg å leve i det samfunnet vi har. De har vær så god å
endre seg eller tilpasse seg. Indirekte er beskjeden at de ikke er
gode nok. Denne forståelsen, og disse strategiene gir en enkel
forklaring og løsning på problemer vi ellers står hjelpeløse
overfor. Det gjør det også veldig enkelt for oss å fraskrive oss
ansvar. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Et
postmoderne blikk på samfunnet</b></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Postmodernismen
forteller oss at alt vi tenker, føler og gjør, er kulturelt
betinget, menneskeskapt. Ikke nødvendigvis, vi har både biologi og
fri vilje. Men, de kulturelle betingelsene i Vesten har vært, og er
fremdeles, særlig sterke. Dette fordi utviklingen av Stat og Kirke
har vært ekstremt ’vellykket’. Vi lever i en subtil form for
massesamfunn, som svært få ser og forstår, med et tanke- og
handlingsmønster vi ikke har kontroll over og som det er vanskelig å
bryte ut av. Lyspunktet er at samfunnet er menneskeskapt, og at vi
derfor kan gjøre noe med det.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<h2 class="western" style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Hva
slags samfunn har vi? </span></span>
</h2>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Det
er vanskelig å tenke seg et menneskeliv uten noen form for mening og
håp. Selv en voldelig kriminell handler ut fra et håp for
morgendagen. I likhet med veldedighetsarbeideren, husmoren og
aksjemegleren handler også den kriminelle, den ensomme og
rusmisbrukeren i respons på samfunnet. Motiver og handlinger kan med
andre ord ikke sees løsrevet fra samfunnet vi lever i. Vi må
erkjenne samspillet mellom individ og samfunn. Hva slags samfunn har
vi da, hvor så mange handler og lever ’galt’? Kan det kanskje
tenkes at samfunnet er basert på en feil forståelse av mennesket?</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">I
Europa tok sivilisasjonen form basert på to grunnleggende instanser:
Stat og Kirke. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">For
1500 år siden var begge lite utviklet, men allerede den gang ble
ideen plantet om at mennesket i utgangspunktet er ondt (syndig).
Basert på denne oppfatningen fortsatte samfunnet å utvikle seg, med
et tilsvarende ønske om å kontrollere og beskytte seg. Ut fra dette
bør vi tenke over hvilke forsvarsverk, hvilke verdier og hvilke
midler vi har brukt og fortsatt bruker i denne prosessen. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Slik
jeg ser det, kan psykisk og sjelelig lidelse knyttes til den eldgamle
ideen om at mennesket er ondt av natur. Kirken har fortalt oss at
slik er det, og samfunnsmodellen er basert på denne forståelsen –
med politi, militærvesen, lovverk, fengsel og så videre.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Fremmedgjøring</b></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Ideen
om det onde mennesket mangler tillit og håp. Vårt håp og vår
tillit har vi lagt til institusjoner som står utenfor oss selv. Vi
har alle støttet idealet om samfunnet som kontrollorgan. Men jo mer
kontroll og ansvar vi har overlatt til krefter utenfor oss selv, jo
mer fremmede er vi blitt for oss selv og hverandre. Dermed får vi
liten kontakt med våre egne skyggesider. Vi får ingen indre korreks
til å håndtere hverdagens mørke sider. Vi blir fremmedgjort fra
det å være menneske med </span><i style="font-family: "Liberation Serif", serif;">både</i><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;"> sterke og svake sider, og
hvordan vi ut fra dette kan utvikle oss videre.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Så
det største problemet er kanskje ideen om at samfunnet er godt, mens
individene er grunnleggende både onde og gode<i>. </i>Et godt
samfunn blir da et system som holder dualiserte mennesker i sjakk,
men som ikke gir rom og muligheter for at menneskene kan modnes på
en sunn måte.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<h2 class="western" style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Samfunnet
som kontrollorgan</span></span></h2>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Samfunnet
utviser en overveldende kompleksitet, et tilsynelatende mangfold og
en tilsynelatende frihet. Ideen om samfunnet som kontrollsystem er
vanskelig å svelge i vårt såkalte demokrati. Men hva er egentlig
et demokrati? Så vidt jeg kan se er dagens demokratier vokst frem på
en bakgrunn av utnyttelse og nedslakting av minoriteter. Og dette
fortsetter. Vi tillater invasjon og bombing i land som ikke er som
oss, og vi godtar terror og tortur i demokratiets navn. På den ene
siden har vi idealer om respekt, toleranse, likeverd blant mennesker,
ytringsfrihet og så videre. Men hvordan står det egentlig til med
respekten? Med toleransen? Og hvordan fungerer </span><i style="font-family: "Liberation Serif", serif;">egentlig</i><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">
ytringsfriheten – er vi åpne og lyttende? Nylig har begrepet
sekulær fundamentalisme blitt trukket inn i samfunnsdebatten, et
begrep vel verdt å reflektere over.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Etter
1970 har vi åpnet for at homofile, kvinner og mørkhudede kan innta
høyere posisjoner på samfunnets rangstige, og vi ser en viss
toleranse for alternative livsstiler. Dette kan oppfattes som
begynnelsen til noe bedre. Men det kan også oppfattes som en
sovepute. Vi kan la oss forføre av disse forbedringene, mens sterke
krefter roterer fritt bakenfor: storpolitikk, store konserner og
deres interesser, teknologisk og vitenskapelig utvikling, og ikke
minst måten vi lærer oss å tenke på og hva vi faktisk tenker. Er
individet virkelig blitt friere, eller er liberaliseringen et skinn?
Kanskje vi mest står overfor en fortsatt og finurlig utbredelse av
tradisjonelle vestlige verdier; at bak alle de tilsynelatende
forskjellene, vokser det frem en fundamental likhet; kvinner blir
nøytrale, homofile blir nøytrale, alle tilpasser seg den samme
staten og det samme økonomiske system. Det vi ser kan like godt være
økt konformitet som økt toleranse og respekt for det som er
annerledes.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<h2 class="western" style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Individenes
behov for kontroll</span></span></h2>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Norge
og Vesten er preget av et ekstremt underliggende behov for kontroll.
Mangel på kontroll blir ansett som svakhet – det oppleves som
truende. Det igjen bidrar til øket usikkerhet, frustrasjon og
fremmedgjorthet, samt en faretruende ignoranse. Faretruende, fordi
det innsnevrer vår evne til persepsjon. Vi ser bare det vi vil se,
samtidig som vi opprettholder den verden vi har lært å forstå –
med en virkelighet som egentlig bare eksisterer innenfor et rigid
system med en rigid logikk. Vi avviser dypere sjelelige opplevelser,
både hos oss selv og andre. Resultatet er at vi har vanskelig for å
få øye på noen mening med tilværelsen. Vi mister håpet og vi
mister kjærligheten – heri ligger den meningsløsheten som mange i
dag opplever.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Å
bli styrt av samfunnet uten å være klar over det, skaper konstant
uro. Vi handler uten å ane hvorfor. Vi søker midlertidig lindring,
og når smerten setter inn, handler vi litt til. Det beste vi kan
håpe på er at vi er trygge hjemme, at rusmisbruk, ensomhet,
skilsmisse, kriminalitet og vold ikke rammer akkurat oss. Hvis vi er
så heldige å slippe unna tragediene, klapper vi oss selv på
skulderen og anser oss selv som klokere og dyktigere enn alle andre.
Vi har også fått litt overskudd slik at vi kan hjelpe de svake og
trengende og slik blir vi enda klokere og dyktigere – og slik
opprettholder vi det gale og onde i samfunnet. For det er på den
måten vi støter bort ”avvikerne”. Skillet mellom deg og meg,
mellom dem og oss, er et faktum. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Vi
er ikke onde, vi er bare ignorante. I klartenkte øyeblikk ser vi
kanskje at rusmisbruk ikke forsvinner selv om vi gir penger eller tid
til veldedige formål, vi ser at ensomheten i samfunnet forblir et
voksende problem, at millioner på bok ikke gjør oss bedre eller
lykkeligere enn naboen som har akkurat nok til å klare seg, at
fengsel og politi ikke løser problemer – bare holder ting i sjakk,
til nød.</span></p><p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;"><br /></span></p><p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Vi
innbiller oss at vi har kontroll, og vi vil vise andre at vi har det.
Det oppleves som livsviktig. Klarer vi å holde oss nogenlunde
innenfor samfunnsstrukturen, får vi en følelse av kontroll og kan
oppføre oss som om vi faktisk skulle ha det. Men faktum er at det er
et ideal vi ikke kan oppfylle. Og det er skremmende. Så undertrykker
vi intuisjon og følelser og strever enda mer for å bli vellykkede,
flinke og tilpasningsdyktige samfunnsborgere.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Virkeligheten
er imidlertid fylt av mangel på kunnskap, usikkerhet og frustrasjon.
Men vi prøver å skjule det, Gud vet til hvilken pris, og
toleransegrensen overfor mennesker som utviser disse høyst
menneskelige uttrykk, er bemerkelsesverdig lav.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Et
ubevisst og deterministisk fundament?</b></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Vi
liker å tro at det er individene som styrer i et såkalt folkestyrt
og demokratisk samfunn. Vi tror for eksempel at samfunnets strategier
i forhold til de nevnte ”livsstilsykdommer”, er noe vi selv har
valgt. Men når valgte vi egentlig disse? Hvor ofte tenker vi over at
institusjoner som politi, skole, helsevesen og rettsvesen ble
opprettet lenge før man i det hele tatt visste hva allmenn
stemmerett var? Det er slettes ikke noe vi har valgt. Vi har bare
godtatt det, fordi det ’alltid’ har vært slik. Vi har sågar
tilegnet oss ideene som om de var våre egne. </span>
</p>
<p style="font-weight: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-weight: normal;">Vi
vet i dag at vårt helse- og sosialsystem ikke fungerer. Det har
egentlig aldri fungert skikkelig. Men vi forteller oss selv at det
vil bli bra til slutt. Vi jobber jo stadig med saken; gjennom nye
helsereformer, nye medisiner, flere eldreboliger, sosiale programmer,
nærmiljøtiltak og forbedret fengselspolitikk. Dessuten skulle vi jo
her i Norge være best i verden</span><i><span style="font-weight: normal;">.</span></i><span style="font-weight: normal;">
Men opplever vi mindre sosiale problemer? Nei. Når skal vi innse at
våre strategier ikke fungerer?</span></span></p><p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-weight: normal;"><br /></span></span></p>
<h2 class="western" style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Nye
strategier</span></span></h2>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">En
nyere strategi er å få bukt med emosjonelle og sosiale problemer
ved hjelp av skolemedisin, kjemiske preparater og kirurgi. Vi kan
søke å få mer intelligente og robuste barn via inseminering (og
kanskje snart via genmanipulering?) Vi kan bli mer omsvermet og
mindre ensomme med større bryster eller penis. Og vi kan ta
lykkepiller for å dempe negative følelser. Ønsker vi egentlig
dette? Kanskje det ikke først og fremst er konkrete løsninger vi
trenger. Kanskje trenger vi, hver og en av oss, ganske enkelt å
</span><i style="font-family: "Liberation Serif", serif;">tenke annerledes</i><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">, og dermed bevege oss fra en snever kulturelt
betinget forståelse til en utvidet kulturell forståelse.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<h2 class="western" style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Fra
del til helhet</span></span></h2>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Hvis
vi er modige, kan vi klare å bryte med konformitet og kontroll. Da
vil vi også kunne se at alt henger sammen og selv begynne å ta
ansvar. Syk livsstil utvikles i et sykt samfunn. Individer som
representerer syk livsstil kan faktisk sees som mer sunne og våkne
enn de som makter å tilpasse seg. Spiser vi dårlig mat, er det sunt
å reagere med å kaste opp. Da fungerer immunsystemet. Ser vi slik
på livsstilsykdommer, kan vi begynne å respektere de rammede og det
de uttrykker. Vi kan ta deres reaksjoner på alvor, og søke å lære
av det. Vi kan lære oss det faktum at vi alle er ansvarlige. Det er
oss selv vi må behandle, ikke alle andre. Vi er alle berørt av
symptomer som hos stadig flere får dramatiske utslag. I morgen kan
det være deg eller meg, eller våre barn.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<h2 class="western" style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Kirke
og Stat</span></span></h2>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Visse
ting har staten ikke kunnet beskytte oss fra, som for eksempel
naturkatastrofer, dårlige avlinger og død. Der statens
begrensninger blir tydelige, har vi søkt kirken for støtte og svar.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Men
i dag har kirken problemer i store deler av verden, også i Norge.
Man kjøper ikke lenger overnaturlige forklaringer, og mange av
kirkens ritualer og normer oppleves som anakronistiske. Det er <i>for
</i>mange som fremdeles mener at mann og kvinne bør leve sammen i
ekteskap, at homofili er synd, og at kvinnen skal være underordnet
mannen. Folk spør, og med god grunn: ”Er religion politikk? Hva
med likeverd og kjærlighet?” </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Men
vi har ikke noe annet åpenbart sted å hente våre normer fra. Vi
står i en uventet frihet, uten moral og verdikorreks. I mangel av
noe bedre, bruker vi staten som veileder. Vi går til staten når vi
er i konflikt (rettsvesen), når vi er syke (sykehus), når vi dør
(gamlehjem), i økende grad når vi gifter oss (rådhuset), når vi
oppdrar barn (skole), for å underholde oss selv (statsstøttet TV),
når vi er arbeidsledige (sosialhjelp) og så videre. Med andre ord:
vi makter ikke på egen hånd å håndtere konflikter og kriser,
oppdra våre barn og møte døden. Å bli voksen i dag vil på mange
måter si å gå over på statens premisser etter å ha forlatt mors
og fars premisser.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Å
gjennomskue</b></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Den
kritiske holdningen til kirken fører til at vi heller barnet ut med
badevannet. Vi lar Gud selv, eller hva vi måtte ønske å kalle den
kraften som binder oss sammen, renne ut i sanden. Slik jeg ser det,
ville det vært bedre om vi hadde slått ut kirken og bevart Gud –
klart å frigjøre Gud fra normer og regler og hevde som Martin
Luther at Gud er der hvor menneskets hjerte </span><i style="font-family: "Liberation Serif", serif;">hviler</i><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">, med
tillit, tro, håp og kjærlighet. Med andre ord, en tro på Gud må
være en ekte tro og en tro som kommer innenfra. En slik tro er
beslektet med mystisisme. Den finnes i alle religioner, og den fantes
også i gamle urkulturer, men det hører vi sjelden noe om.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Ekte
mystisisme – opplevelse av kraften som omgir oss og binder oss
sammen – setter mennesket fri. Det er dette store profeter og
filosofer har snakket om gjennom tidene. De har det til felles at de
tenkte helhetlig, de la vekt på relasjoner fremfor motsetninger. Og
med en slik tenkning blir det mulig å gjennomskue de kulturelle
kreftene som påvirker oss.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Uten
en forståelse av de kulturelle kreftene som påvirker oss, vil våre
intellektuelle og emosjonelle overbevisninger lett kunne endre seg i
takt med hva for eksempel massemedia direkte eller indirekte
forteller oss at vi skal tro. Vi får et samfunn som er emosjonelt og
intellektuelt ustabilt og urolig, og dermed duket for små og store
konflikter. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Hvis
vi derimot gjennomskuer de kulturelle kreftene som styrer oss, vil vi
kunne få øye på en sann virkelighet bak det vi vanligvis ser. Den
emosjonelle og intellektuelle troen vil ikke forandre seg og dermed
heller ikke verdiene. Og i motsetning til det man kanskje skulle tro,
betyr ikke dette en dogmatisk, rigid og systematisk tanke og
handling, men en evne til å leve i et gjensidig og fleksibelt
samspill med sine omgivelser. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p><br /><p></p>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-71069731355523774642023-05-23T01:44:00.000-07:002024-03-26T23:28:07.714-07:00ET KONFORMT SAMFUNN<p><span style="color: #222222; font-family: Liberation Serif, serif;">Det har, i de siste årene, vært en del påstander om at vi lever i et konformt samfunn. Representanter for både høyre- og venstresiden fremmer påstanden, og det er interessant å merke seg hva det er de legger i den. Enkelt forklart: For venstresiden handler konformitet om at vi, som samfunn, nå blir styrt for mye av markedskrefter. For høyresiden handler det om at vi blir styrt for mye av staten. Man er altså enig i at samfunnet er konformt, men man har ulik oppfatning av årsaker til at det har blitt slik. Hva mer er, disse ulike oppfatningene av årsaker til problemer kjenner vi godt igjen – de har ligget til grunn for all politisk debatt så lenge vi har hatt en parlamentarisk statsmakt.</span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">Spørsmålet om konformitet handler altså om, i den etablerte presse, hvilket politisk parti vi bør stemme på. Hvis vi som velgere opplever at samfunnet er konformt, blir vi henvist til å vurdere om det skyldes høyrepolitikk eller venstrepolitikk. Skulle vi komme frem til at markedet styrer for mye, så kan vi stemme for at staten skal få mer makt – og motsatt, skulle vi mene at staten styrer for mye, kan vi stemme på Høyre eller Fremskrittspartiet som vil fremme markedsløsninger for oss. Som velgere står vi overfor de samme valgene vi har hatt siden vi fikk stemmerett. </span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">Etter min oppfatning er den etablerte presse ikke engang i nærheten av å se dybden i hva et konformt samfunn betyr. En viktig del av det som utgjør det konforme er nemlig de begrensede valgmulighetene vi velgere får. Valgmulighetene faller nøyaktig inn i vår dypstruktur som handler om å opprettholde en balansegang mellom en politisk høyre- og venstre side, mellom arbeidsgivere og arbeidstagere. I dag har denne dypstrukturen satt seg på en slik måte at det har blitt svært vanskelig å se noen virkelig forskjell på for eksempel Høyre og Arbeiderpartiet. I dag er det ytterpunktene som roper høyest i debatten.</span></p><p><br /></p><h3 style="text-align: left;"><span style="color: #222222; font-family: Liberation Serif, serif;">En annen forståelse av hva det vil si at et samfunn er konformt.</span></h3><p><span style="color: #222222; font-family: Liberation Serif, serif;">For meg handler konformitet om at de aller fleste har tilpasset seg, og godtatt, samfunnssystemet og bidrar til å opprettholde det. Når vi snakker om et konformt samfunn kan det forståes som noe positivt, at samfunnet er entydig og helhetlig – at rammene ligger der trygt mens mangfoldet i befolkningen kan blomstre. Det kan også forståes på en annen måte; at samfunnsmodellen ligger forankret uten at menneskene innenfor systemet har mulighet til å påvirke det. Vi har blitt slaver av systemet, mens det burde være slik at systemet skal tjene oss.</span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">Jeg forstår vårt samfunn på sistnevnte måte. Når jeg i mange andre sammenhenger snakker om at vi må bevege oss fra del til helhet, mener jeg at individene opprettholder sin slavestatus gjennom en tenkning som ikke evner å gjennomskue det dypereliggende systemet og hvordan det påvirker oss. For å gjennomskue og igjen bli herre over systemet, må vi forstå premissene som ligger til grunn for fremvekst og utvikling av industrisamfunnet, et samfunn som er i eksponentiell teknologisk vekst, og som i dag blir omtalt som et såkalt kunnskapssamfunn. </span></p><p><br /></p><h3 style="text-align: left;"><span style="color: #222222; font-family: Liberation Serif, serif;">Mangfold innenfor konformiteten</span></h3><p><span style="color: #222222; font-family: Liberation Serif, serif;">Et samfunn består av enkeltindivider. Det er når enkeltindividene blir for like at samfunnet blir konformt. I lys av det tilsynelatende mangfoldet vi lever i, er det kanskje rart for noen at jeg likevel, på tross av mangfoldet, hevder at vi har blitt like. Poenget er at mangfoldet media viser oss bare er et ytre skall. Hudfarge, seksualitet, klesstiler og subjektive meninger gir et tilsynelatende mangfold både hva psyke, fysisk uttrykk og mentalitet angår, men kan også fint oppfattes som et typisk tegn på konformitet. Det meningsmangfoldet vi ser i dag er av kvantitativ art, en overfladisk meningsbrytning som ikke trenger inn i de dypere spørsmålene som de dypereliggende premissene for samfunn og samfunnsutvikling. Vi diskuterer kun detaljer innenfor systemet, ikke systemet som sådan. Skole og utdanning har sviktet oss grovt hva perspektivtenkning angår. </span></p><p><br /></p><h2 style="text-align: left;"><span style="color: #222222; font-family: Liberation Serif, serif;">VÅR TENKNING</span></h2><p><span style="color: #222222; font-family: Liberation Serif, serif;">Troen på at den hypotetisk deduktive metode sitter dypt i vår sjel og preger hele vårt utdanningssystem (og samfunn). Opplæring i metoden begynner tidlig. Utdanning er, også historisk sett, i all hovedsak opptatt av etablert kunnskap. Man begynner fakta formidlingen innenfor en spesifikk faginndeling (differensiering og kategorisering) allerede første skoledag, sammen med en intens øvelse i stillesitting disiplin. På ungdomsskolen begynner man så smått med argumentasjon (motsetninger og posisjonering) og dette fortsetter til elevene enten slutter på skolen eller begynner på høyere studier. På høyere studier skal evnen til differensiering, kategorisering og posisjonering – kalt den hypotetisk-deduktive metode - perfeksjoneres ideelt sett. Dvs. evne til å samle inn all tilgjengelig data for så å drøfte basert på logisk tenkning. Det betyr et samfunn basert på logisk/rasjonell, og jeg liker å føye til rigid, tanke.</span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">Essensen i logikk er identitet og motsetning. I språket skaper vi gjensidige ekskluderende kategorier som venn/fiende, godt/vondt, fint/stygt osv. Denne type motsetning kjennetegner all debatt og drøfting, og debatt og drøfting liker vi: I debatt/drøfting får vi bryne oss på et motsatt syn og vi kjemper kampen for å klare å overbevise en annen. Dette gir personlig tilfredsstillelse (vinne/tape, aggresjon, flinkhet, å score poenger) som driver motivasjonen til å utforske problemstillinger. Kan fungere greit, men like ofte handler det om egotripp. Svært få bringer inn argumenter som vil tjene motparten – og dermed blir man stående i opposisjon istedenfor sammen å overskride motsetningene å komme seg videre. Den populære ideen om at for og i mot argumenter skal føre oss fremover har svak kreativ kraft. Dette er fordi argumenter aldri var ment å være verken kreative eller konstruktive. Argumenter er ment å avsløre sannheten, ikke å skape den. Argumenter kan fjerne dårlige ideer og forbedre gode ideer. Men argumenter lager ikke nye ideer i seg selv.</span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">Vi ser tenkningen som operativt fungerende i så å si alle sammenhenger. Primært er det viktig å forstå at den opprettholder våre grunnleggende forordninger. Tenkningen opprettholder parlamentarismen og den opprettholder det kapitalistiske systemet. Videre, jo mer et samfunn blir sekulært, dvs. opererer i henhold til Metoden, ser vi også i økende grad at tenkningen preger våre institusjoner, vi ser den i kriteriene presse og media legger for hva som er god journalistikk og vi begynner sågar å se den innenfor den private familieinstitusjonen også. Internaliseringen av en sekulær tankegang medfører at vi også i våre private liv og forhold posisjonerer oss og kjemper for vår egen rett som det mest naturlige i verden. Det er ingen tilfeldighet at mange familier oppløses og at skilsmissestatistikken er så høy i dag.</span></p><p><br /></p><h2 style="text-align: left;"><span style="color: #222222; font-family: Liberation Serif, serif;">MOTSETNINGENE</span></h2><p><span style="color: #222222; font-family: Liberation Serif, serif;">Hvordan ser samtalen ut i et samfunn der tenkningen er fundert i rigid logikk? I stor grad handler det om motsetninger. Overalt, og på alle nivåer, ser vi motsetningene.</span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">Den mest fundamentale motsetningen er det skillet som i opplysningstiden ble opprettet mellom vitenskap og religion. Man kan si at denne motsetningen utgjør selve fundamentet for vårt vestlige samfunn. I dag er religion og åndelighet så å si helt og holdent overlatt til den private sfære. I det private kan alle sitte på sine egne tuer og tro og mene akkurat hva de vil, men i det offentlige skal den logisk-rasjonelle metode gjelde. Dette betyr at vi har fått et såkalt sekulært samfunn. Et sekulært samfunn betyr normalt et offentlig samfunn der all dialog og debatt føres, og all problemløsning skal skje, i henhold til den vitenskapelige metode (tenkning). </span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">Tenkningen vi lærer og anvender i vårt system er med andre ord bygget på motsetninger. Således aksepterer vi, uten videre, skillet mellom vitenskap og åndelighet, men ikke bare det; vi orienterer oss i verden i henhold til en rekke med mer eller mindre fundamentale motsetninger. De mest fundamentale motsetningene er motsetningene mellom vitenskap og religion, mellom høyre og venstre, mellom kultur og biologi, mellom mann og kvinne, mellom individ og samfunn og mellom godt og ondt.</span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">All debatt springer ut fra noen få, men fundamentale motsetninger. Hvis vi hadde forstått at det finnes en relasjon mellom hvert motsetningspar og at motsetningene er likeverdige, så ville vi for eksempel ikke måtte bruke mye tid på den fullstendig meningsløse kjønnskampen.</span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">I meningsmangfoldets tid velger imidlertid mange å kalle seg pragmatikere. Og vi ser da også det som kan fortone seg som en overskridelse av tradisjonelle motsetninger. Vi ser at høyre og venstresiden møter hverandre i politikken, vi ser at feminismekampen i stor grad regnes for avleggs – skjøvet til side av transgender-aktivistene som vil avvise at kjønn finnes overhode. Vi ser at samfunnet tilsynelatende ikke lenger griper inn i folks liv, men at folk kan mene, tro og si stort sett hva de lyster på en internettside. Min påstand er at vi her ikke ser noen reell overskridelse. Vi ser at det i realiteten er foretatt et kollektivt verdivalg der den ene siden av motsetningene har tapt kampen mot den andre. Vi ser en utvikling mot et stadig mer konformt, verdslig, maskulint, kapital-teknologisk styrt samfunn. Det frie individ har aldri vært en større illusjon og de åndelige, feminine og omsorgsfulle trekkene ved vårt samfunn er i ferd med å bli noe en person eventuelt besitter i den private sfære forbeholdt sine nærmeste. Med new public management som styringsform innført i alle institusjoner vil dette forsterkes ytterligere. Antagelig vil vi, om reformene får virke noen tiår, få et samfunn der de såkalte feminine kvalitetene være tilnærmet ikke-eksisterende i det offentlige rom. Isteden vil vi få, i en snart fullendt grad, en internalisert, kollektiv sekulær mentalitet, en materialistisk mentalitet. Dette innebærer, i dypeste forstand, at vi vi ikke lenger bare anser ting som varer, men at vi nå kollektivt er i ferd med å begynne å oppfatte også kunnskap og mennesker som varer. Dette tilsier, i sin tur, til sammen det mest bekymringsfulle av alt: En stadig nedvurdering av menneskeverdet – noe som kommer klart til uttrykk i en konsensus rundt abort- og eutanasi spørsmålene. (se min artikkel: Reservasjonsrett og menneskeverd)</span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">Denne tenkningen, denne sekulære tenkningen, gjennomsyrer nå vårt samfunn. Etter tre hundre år med opplæring har nå denne tenkningen trengt inn i vår sjel. Vårt samfunn (institusjoner) bygges opp, reguleres, kontrolleres og fungerer i henhold til denne tenkningen. Hvor vi enn snur oss blir vi utsatt for en rigid-logisk tenkning, og man kan dermed begynne å se at den sekulære, også kalt materialistisk, tenkningen har blitt internalisert i våre sinn. Det har blitt vår mentalitet. Vårt samfunn har blitt sekulært – det har blitt konformt. Det trengs liten ytre kontroll enn så lenge... </span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">Enn så lenge fordi det nå snakkes stadig oftere om at land i Vesten utvikler seg til å bli betydelige politi- og militær stater (Giorgio Agamben skrev glimrende om den moderne sikkerhet-staten i Le Monde Diplomatique nr. 1 2014). Når opprørene kommer vil flertallet kanskje akseptere hardtslående tiltak for å slå ned på den siste rest av den "irrasjonelle" og dessverre ofte svakt formulerte motstanden mot systemet. </span></p><p><br /></p><h4 style="text-align: left;"><span style="color: #222222; font-family: Liberation Serif, serif;">HVA ER PROBLEMET MED Å LEVE I ET KONFORMT SAMFUNN?</span></h4><p><span style="color: #222222; font-family: Liberation Serif, serif;">Utover de overnevnte grunnleggende og eksistensielle problemene som tilsier at vi er inne i en vond sirkel som det vil være svært vanskelig å komme ut av – det må på en eller annen måte trigges frem et mentalitetsskifte for å bryte ut, handler det selvfølgelig også om hva slags samfunn og utvikling et konformt samfunn gir. Man kan gjerne si at den tradisjonelle forståelse av rasjonell tenkning og intelligens har bragt med seg mye bra og som kan beskrives som den “moderne verdigheten”. Man må også gjerne mene at vi må fortsette opplæring i logisk intelligens. Det mener jeg. Men å stoppe opp der, ikke evne å åpne for alternative intelligenser, ikke evne å likestille alternative intelligenser, synes ikke å være veien å gå fordi det kan heller ikke være tvil om at den tankeprosessen, og våre ideer om fornuft og sannhet, som har drevet vårt samfunn fremover siden opplysningstiden også har sine klart mørke sider. Og den mørke siden angår intet mindre enn spørsmålet om hva det vil si å være menneske. Den tradisjonelle rasjonelle og logiske tanke gir oss teknologi og institusjonelle systemer, men den gjør oss svært svakt rustet til å takle utfordringer som angår det å være menneske og lav forståelse av mellommenneskelige relasjoner.</span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">Det mest dramatiske uttrykket for dette i dag ser vi kanskje på det internasjonale nivået i geopolitiske spørsmål. Når vi selv er et konformt samfunn preget av betydelige «blindspots» i forhold til egen ideologi og ute av stand til å «se oss selv utenifra», utøve systemkritikk på en sunn og fruktbar måte, så er det ikke til å undres over at vi blir fordomsfulle i forhold til andre ideologier. Når vi ikke forstår oss selv, hvordan klare å forstå andre? (mer om dette i andre artikler som omhandler ytringsfrihet og terror)</span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">Når det gjelder utviklingen av det å være menneske, menneskets bevissthet og forståelsen av relasjoner mellom mennesker (og land), synes vi med andre ord å stå bom fast; Fortsatt kriger vi, terrorismen truer oss. Fortsatt ser vi pendelen mellom fattig og rik svinge som før, fortsatt duger ikke utdanning av våre barn og unge. Vi ser rusmisbruk, høye selvmordsstatistikker, øket salg av lykkepiller, ungdommen dropper ut av skolen, ensomhet, selvmord, vold, mord og kriminalitet, spiseforstyrrelser, epidemier, øket fattigdom, rasisme, fordommer, likestillingsproblematikk, økologiske katastrofer, kriminalitet, finanskriser og grådighet. Det kan være verdt å minne om Albert Einsteins ord; “Alt har forandret seg, bare ikke vår tenkning.” Og føyde til; “Vi kan ikke løse problemer med samme tenkning som har skapt problemene.”</span></p><p><br /></p><h3 style="text-align: left;"><span style="color: #222222; font-family: Liberation Serif, serif;">HVORFOR FINNES DET INGEN SYSTEMKRITIKK?</span></h3><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">Vi blir oppdratt til å posisjonere oss, både via vår tenkning og i forhold til hvordan skole og samfunn er innrettet, og dermed så å si ute av stand til å fatte helheter, til å se oss selv uten i fra. Tenkningen vi lærer på skolen fra første skoledag, og som nå skal implementeres i barnehagen, handler om kategorier og motsetninger. Folk flest finner det således naturlig å posisjonere seg i tidlig voksen alder, tilsynelatende helt naturlig, i en tilgjengelig posisjon (gjerne den foreldrene var i) og blir der, på godt og vondt, resten av livet – det være seg en høyre- eller venstre posisjon, en Kristen posisjon, en vitenskapelig posisjon eller hva det nå enn skal være. Istedenfor å heve blikket – å se på helheten – engasjerer de fleste seg i det de kan best.</span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">Å heve blikket er altså et blikk som skal ta mange hensyn, og å si noe om det innenfor vitenskapens krav til dokumentasjon er et enormt arbeide som antagelig overskrider hva ett menneske kan få til i løpet av ett liv. Vi har derfor ett problem når det konforme samfunn forteller oss at bare utsagn som til gangs er vitenskapelig dokumentert, er for gyldige å regne. Vi trenger positivismens etterrettelighet, men vi trenger også noe mer. Dette «noe mer», som kort sagt innebærer en fundamental overskridelse av skille mellom det subjektive og det objektive – både når det gjelder forholdet mellom forsker og forskningsobjekt og når det gjelder forholdet mellom det objektive og det subjektive i selve kildene, har blitt forsøkt innført i vitenskapen av vitenskapsteoretiske retninger som kalles «Den doble Hermeneutikk». En slik overskridelse krever vilje, evne og tid til refleksjon.</span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">Denne hermeneutiske retningen har imidlertid møtt hard motstand. Mennesker som etterlyser den doble hermeneutiske ettertanken – dette å gi rom for refleksjon over eget ståsted, blir i media beskyldt av vel-renommerte professorer for å være fiender av fornuften. En viss skepsis er fornuftig, faren for utbredt relativisme er reell, men ingen grunn til dermed å hive barnet ut med vaskevannet. Den alternative vitenskapelige retningen innehar innsikter som kan spore til et dypere erkjennelsesnivå, eller bevissthetsnivå, om man vil. Men tradisjonalistene har vunnet frem – barnet har forsvunnet med tidevannet – det er det positivistiske vitenskapsideal som fortsatt skal gjelde. New Public Management og de såkalte «Kvalitetsreformene» er nettopp praktiske administrative tiltak for å verne om tradisjonell metode i utdanning, forskning og samfunn. Antagelig er det denne vektleggingen man ønsker for å kunne videreutvikle et samfunn basert på en humanistisk-materialistisk-positivistiske konsensus. Når konsensusen får satt seg blir samfunnet konformt. Fullbyrdet konformitet er det samme som totalitarisme.</span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">For forskernes vedkommende gir det blant annet tellekant systemer for å måle produktivitet. Med et slikt effektiviseringstiltak blir det sjelden tid for noen dypere refleksjon. I tillegg må nevnes at 90 prosent av all forskning er oppdragsforskning. Innenfor en slik type forskning er det sågar ikke behov for dypere refleksjon. Det eneste som gjelder er en streng systematisk metodisk tilnærming til hva det nå måtte være Staten eller bedriften ønsker å vite noe mer om, eller ønsker gode argumenter til..</span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">Men det som likevel kanskje er mest betenkelig i dag er den likegyldigheten som synes å råde i samfunnet generelt. Man kan klart få den oppfatningen i dag at mange ikke ønsker å ta noen posisjon i det hele tatt; og lever i stedet etter det nye slagordet som fint kan etterleves med en selvopplevd moralsk selvfølelse intakt i et velutviklet materialistisk velferdssamfunn samfunn; «Enhver er sin egen lykkes smed, og klarer du deg ikke så er det ditt problem». Man plasserer seg på sin lille tue med likesinnede og lar resten av verden fare sin egen sjø. (for utdypning, se: http://ckfadum.blogspot.no/2013/07/sin-egen-lykkes-smed-i-mangfoldets.html)</span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">Mitt inntrykk er at det i utgangspunktet handler mest om ignoranse og uvitenhet – men med erfaring begynner mange å ane at noe kanskje ikke stemmer, men da har det blitt for sent. Man sitter der med store økonomiske forpliktelser – det blir lett å ty til bedagelig fortrengning (gjerne med coaching kurs, populærpsykologi- og andre hjelpemidler, og således ende opp med å bli ‘den feige’ som Per Fugelli har snakket om (se; «Norge er blitt et feigt land».). Det er med andre ord antagelig snakk om at det til grunn for denne feigheten ligger en sterk sosial og eksistensiell angst. Man vil nødig defineres ut av det gode selskap (den humanistiske-positivistiske-materialistiske konsensus). Og det er forståelig – man står i en helt reell fare for å miste alt.</span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">Som jeg sa innledningsvis; mangfoldet vi erfarer i samfunnet i dag er bare skinn. Vi debatterer alt mulig rart, men lite eller ingenting av det vi prater om går i dybden i spørsmål som angår hva det vil si å være menneske og hva slags samfunn man alternativt kan ønske seg. En liten intellektuell gruppe i Danmark som kaller seg Center for Vild Analyse sier det på denne måten i boken «Ideologi er noget bras».</span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;"><br /></span></p><p style="text-align: center;"><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;"><i>«Vi kan f.eks. forestille oss å være frie og moralske vesener som saktens (personlig) kan være uenige med regjeringen eller gå inn for en klimavennlig omstilling til grønn energi så lenge det ikke for alvor påvirker våre egne liv. Kritikken er gratis, så lenge det ikke for alvor koster oss noe, og vi kan alltids unnskylde vår egen manglende radikale handling med de forhindringer som hindrer ordentlige mennesker å gjøre det som er riktig (det er regjeringens, de rikes, de fattiges, de arbeidsløses, innvandrernes skyld etc.). På det bevisste plan kan vi således være meget kritiske og hevde at det er alt mulig galt med det bestående, samtidig som vi i virkeligheten godt vet at det ikke riktig er noe alternativ som vi for alvor kan bakke opp om. Denne kritiske holdningen legitimerer for oss å bevare bestående samfunnsmodell – en modell som tilfeldigvis gir oss heldige, vestlige borgere i de midterste/øverste sosial-klasser, et relativt godt liv.»</i></span></p><p><span style="color: #222222; font-family: Liberation Serif, serif;"><br /></span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">Å være tro mot den bestående samfunnsmodell, det moderne prosjektet, er en klar forutsetning for å kunne komme til enhver lederposisjon i vårt samfunn. Først og fremst er det således antagelig gyldig å påpeke at vår sekulære ideologi, den naturvitenskapelige, har blitt en Sannhet med stor S. Vårt samfunn er preget av lav bevissthet hva angår hvilken ideologi vårt samfunn styres etter. Mange synes å ha en klar innsikt i farene med religiøs fanatisme. Svært få synes å innse at der finnes en motpol, en sekulær fanatisme, og at denne er internalisert i den vestlige mentaliteten i dag.</span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">Flere og flere kritiske røster kommer til, en del fornuftig, men også mange destruktive. Hvorfor de fornuftige ikke blir lyttet til og stadig finner seg på utsiden av det etablerte, bør gripes fatt i; Hvorfor så labert i den etablerte presse. Er det ingen innenfor det etablerte som forstår? </span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">Etter min mening bør den offentlige dialogen snarest begynne å stille spørsmål som: Hva er egentlig det Moderne Prosjekt – vår ideologi? Hva vil det si å leve innenfor en humanistisk-positivistisk-materialistisk konsensus? Hvilken overordnet ramme kan kampen mellom høyre og venstre plasseres innenfor? Hvis man virkelig ønsker å gjøre noe med konformiteten, hvis man virkelig oppfatter konformitet som et problem – og forstår konformitet som begynnelsen til totalitarisme – må man være villige til å ta skrittet utenfor posisjoneringene å se litt på hvilken ramme disse plasseres innenfor. En slik tankehandling er det som kalles systemkritikk. Jeg tror også det er viktig å påpeke at for at systemkritikken ikke bare skal forbli kritikk, så må den gjøres om til allemannseie. Det kan med andre ord ikke bare være noe obskure filosofer driver med i marginale tidsskrifter med mer eller helst mindre forståelig akademisk terminologi. </span></p><p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif;">Ingen vet hva fremtiden vil bringe, men det bør i det minste foregå en dialog om det. Det er svært merkelig og svært betenkelig at vi innenfor et såkalt fritt demokrati ikke evner å føre dialog om egen samfunnsoverbygning og fundament, der mange – selv etter ti, tolv års skolegang, eller mer – ikke engang synes å innse at også vårt samfunn styres etter en ideologi. Bare dette i seg selv er faktisk en mere enn god nok grunn til at konformiteten bør konfronteres.</span></p>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-35929513162888159362023-05-23T01:39:00.000-07:002023-05-23T01:39:00.045-07:00SELVHJELPSBØKER<p><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">For
ikke så altfor lenge siden utgav den danske barnepsykologen Bent
Hougaard en bok om det å være serviceforeldre. Det følgende er en
kommentar til alle dem som finner den og tilsvarende selvhjelpsbøker
nyttige.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><b style="font-family: "Liberation Serif", serif;">SNEVERT
FOKUS</b></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Selvhjelpsbøker
tar gjerne for seg et spesifikt problem. Mange av de handler om å
sette grenser. Sette grenser for barn, ektefelle, jobb, seg selv.
Bent Hougaard har skrevet en bok om det å sette grenser for barn.
Kort sagt sier han at foreldre i dag har blitt service-foreldre. Det
foreldrene må lære seg, er å slutte med å føle dårlig
samvittighet og isteden begynne å sette grenser. Dette er en typisk
problemstilling i de fleste selvhjelpsbøker. Problemet blir
presentert og løsning tilbudt, i form av en metode for
fremgangsmåte. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Jeg
er ikke uenig i at mange av oss har problemer med grensesetting i en
eller annen forstand. Men å forholde seg til det innenfor lukkede
problemstillinger, i forhold til barn, i forhold til jobb, i forhold
til ektemake osv., er for snevert. Metodene som blir servert baserer
seg også på dette snevre grunnlaget. Derfor har fagfolkenes
utarbeidede metoder i bl.a. grensesetting bare begrenset effekt, om
effekt overhode. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Det
er typisk for alt i vårt samfunn at problemer søkes løst
enkeltstående. Vi går til ett enkelt problem, vi vil løse det ene
problemet – ferdig med det. Vi får servert en avansert metode for
fremgangsmåte, og så setter vi i gang med stor iver. Men slik
fungerer det ikke. Det er egentlig bare et midlertidig lindrende
legemiddel, et plaster på kreftsvulsten. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; text-indent: 1.25cm;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Man
kan med andre ord ikke løse problemer med for eksempel grensesetting
i forhold til barn, uten å se på de større sammenhenger. For
eksempel ved å spørre: Hvor kommer den dårlige samvittigheten fra?
Hvor kommer den manglende evnen til å sette grenser fra? Man må
også innse at har man problemer med grensesetting på ett område,
har man det trolig, i en eller annen forstand, i mange andre
sammenhenger også. Har man for eksempel en stor ubalanse i forhold
til sitt eget barn, tør man ikke være voksen i forhold til sitt
eget barn, hvordan kan man da være voksen i andre sammenhenger? For
det er vel ikke slik at man er voksen på noen områder, og umoden på
andre? Det er vel slik at er man voksen, så er man voksen – i alle
sammenhenger? </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Vi
må lære oss å se ting i et større perspektiv. Ingenting er
isolert. For å løse serviceforeldre problemet, må vi tørre å se
på alle aspekter av våre liv. Det samme kan sies om alle problemer
i samfunnet. De kan ikke løses enkeltstående slik vi lærer på
skolen med radikal fag- og timeinndeling. Problemer kan kun løses
ved at man ser dem i klar relasjon til hele samfunnet. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><b>HVA
GIKK GALT? </b></span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Hvordan
ble vår sykelig dårlige samvittighet utviklet? Hvorfor fikk vi den?
Hvordan og hvorfor utvikler for eksempel serviceforelder problemet
seg? </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Et
stikkord er postmodernismen. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; text-indent: 1.25cm;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><b>RAMMER
VERSUS FRIHET</b></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Postmodernismen
er det kritiske søkelyset som rettes mot det faktum at vi, i
generasjoner, har gitt staten, kirken, tradisjoner og normer
tillatelse til å styre oss. Ikke bare har vi gitt disse kreftene
tillatelse til å styre oss, vi har også svart dem med å gi dem vår
plikt- og ansvarsfølelse. Så lenge staten, kirken, vitenskapen,
politikken, tradisjonene og normene var unisone og sterke, fungerte
det rimelig greit. Men i dag er ikke lenger de nevnte institusjonene
unisone og sterke. De er som kjent i oppløsning. (nasjonalstaten vs.
globalsamfunnet, kirke eller ikke kirke, høyre vs. venstre osv.) </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Hva
skjer når institusjonene vi har rettet vårt ansvars- og
pliktfølelse mot, går i oppløsning? Vel, vår ansvars- og
pliktfølelse forvitrer også. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; text-indent: 1.25cm;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Det
er denne mangelen på plikt- og ansvarsfølelse som bl.a. omformer
oss til serviceforeldre. Innerst inne vet vi ikke hva vi skal rette
vår plikt og vårt ansvar mot. I smug drømmer vi om et annet liv.
Vi er ikke helt tilfredse i vårt eget. Hvis bare ting var slik og
sånn og slik isteden, så ville alt vært så meget bedre. Denne mer
eller mindre bevisste, nagende følelsen gir oss en sykelig dårlig
samvittighet overfor bl.a. våre barn, og derfor yter vi den
uhensiktsmessige servicen. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Burde
vi derfor stramme inn på det statlige grepet – samle oss om noen
fundamentale sannheter som kan være retningsgivende for oss? Skal vi
bringe tilbake noe vi kan rette vår plikt- og ansvarsfølelse mot?
Bringe tilbake et verdigrunnlag? Så vi vet hvilke verdier vi bør
ha? Hvilke verdier vi bør rette oss etter? </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Det
vil imidlertid, i prinsippet, si å gå to skritt tilbake og la
samfunnet fortsette med å legge normative rammer for oss.
Prinsipielt vil det også bety at man vil få en generell
innstramming på hva man bør uttale seg om, og mene noe om. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Men
det er jo ikke det vi egentlig ønsker oss. Institusjonene er i
oppløsning, og det er slik de aller fleste av oss egentlig vil ha
det. De fleste av oss synes det er både viktig og riktig at
mennesker skal få leve sine egne liv, og å uttale seg om det de
selv mener er viktig. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Men
likevel.. Kanskje blir prisen for høy? For det mange kanskje ikke
har tenkt over, før nå, er hvilke konsekvenser oppløsningen har
fått, og vil fortsette å ha. Når all denne friheten til å være
hvem man vil og si hva man vil, viser seg å gå ut over oss alle, at
vi alle blir ofre for en generell forvitring av plikt- og
ansvarsfølelse, kanskje det da likevel er nødvendig å stramme inn?
Eller.. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><b>FINNES
DET EN ANNEN LØSNING?</b></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Modernismens
tidsalder bestod altså av unisone og sterke institusjoner som vi
alle forholdt oss til, og som de aller fleste av oss følte plikt og
ansvar overfor. Modernitetens mennesker ble oppdratt til å tilpasse
seg samfunnet – på alle plan. Også i henhold til hvilke moral og
verdier vi burde ha. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">De
verdiene og den moralske holdningen som staten, kirken, tradisjoner
og normer har matet oss med, er en av de to kreftene som regulerer et
hvert individs kanskje mest fundamentale rettesnor: samvittigheten.
Den andre kraften som regulerer vår samvittighet, er vår
magefølelse, vår intuisjon. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">I
henhold til blant annet avdøde psykolog Carl G. Jung (1875-1961),
reguleres altså vår samvittighet av to krefter. En ekstern og en
intern, mens den ideelt sett bare burde reguleres av en; den interne.
For når begge kreftene virker, oppstår det frustrasjon. Man må
forholde seg til to ulike og motstridende stemmer, en som sier
hvordan ting <i>bør </i>være, og en annen som forteller en hvordan
ting virkelig er. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Saken
er at den eksterne stemmen er en struktur, en teori som logisk henger
sammen. Den er laget, utviklet gjennom århundrer, for å favne flest
mulig, noe alle kan leve med. Og den virker i oss som en upersonlig,
rigid, rasjonell og strukturert stemme. Det er denne stemmen som er
mottagelig for avanserte metoder i grensesetting og andre
selvhjelpsteknikker, og det er den stemmen som praktiserer metoden.
Men denne stemmen klarer imidlertid ikke helt å utrydde vår indre
stemme. Den er der. Og det er den fleksible, emosjonelle og
ustrukturerte stemmen vår. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Disse
to stemmene kolliderer og skaper frustrasjon. Derfor blir blant annet
problemer, så ofte, tidkrevende å løse. Vi lever for eksempel i
konflikter med våre nærmeste i årevis. Vi blir stående i
fastlåste konflikter som vi verken beveger oss inn i, eller ut av.
Det er våre ekstern-rigide og intern-fleksible stemmer som krangler.
Hadde vi lyttet til vår egen fleksible stemme, stolt på vår egen
intuisjon, og bare den, ville trolig konfliktene vart maks en dag. Da
ville vi ikke drevet og ”kranglet” så fælt med oss selv – som
i sin tur fører til at vi ”krangler” så fælt med andre, både
offentlig og privat. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; text-indent: 1.25cm;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Problemet
i dag, er at intuisjonen er så vanskelig tilgjengelig for oss. Vi er
ikke vant med å lytte til vår egen interne stemme, eller kanskje
riktigere, stole på den. Ikke så rart fordi vi aldri lærer det. På
skolen lærer vi oss kun to pluss to. <i>Viktig</i> kunnskap, men
alene langt fra godt nok. Tenkningen blir rigid og snever, vi mister
helheten av synet. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br /></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><b>FRA DEL TIL HELHET </b></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Det
er imidlertid først når vi lærer vår intuisjon å kjenne, når vi
<i>vet</i> vi kan stole på den, at vi har blitt voksne. For det er
vår helt egne stemme – den fleksible, emosjonelle og ustrukturerte
stemmen som er, kanskje paradoksalt for mange, vår fornuft. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; text-indent: 1.25cm;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; text-indent: 1.25cm;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-47122506908692581772023-05-23T01:36:00.001-07:002023-05-23T01:36:50.594-07:00SKJØNNLITTERATUR<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Jeg
har lest mange bøker i mitt liv. Jeg er en lesehest, eller rettere,
var en lesehest. Mine foreldre gav meg mat, kjærlighet og frihet.
Resten regnet de med at jeg kunne ordne opp i selv. Jeg kunne drive
med det jeg selv ville. Så jeg leste bøker, og på skolen drømte
jeg meg bort i timene basert på det jeg hadde lest. Dette kan
kanskje forklare hvorfor den virkelige verdenen alltid har vært en
underlig verden for meg. Jeg vokste delvis opp i en skreven,
skjønnlitterær verden. Noen av de viktigste øyeblikkene i mitt liv
er leseopplevelser jeg har hatt. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Det
har lenge vært klart for meg at det ikke primært er bokens
litterære kvalitet som har vært avgjørende for meg, men at boken
jeg har lest ble lest til akkurat rett tid. Den ultimate definisjonen
på en god bok handler altså, for meg, først og fremst om møtet
mellom boken og leseren. Møtet må skje til rett tid! Og hvordan
finner slike møter sted? Ved ren tilfeldighet. Man kan ikke på
forhånd vite hva som vil gi en god leseropplevelse. Et godt møte
handler om at boken gir en noe man ikke var seg bevisst at man
trengte men som, når man leser, resonnerer dypt i sjelen. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Det
finnes vanvittig mange godt skrevne bøker. Jeg har lest en god del
av dem, men bare en håndfull har skilt seg ut – altså de bøkene
som gav dyp gjenklang. Det har vært møter jeg aldri vil glemme. Jeg
tenker på forfatterne av disse bøkene som gode venner, menn og
kvinner som jeg alltid vil være dypt takknemlig overfor og glad i.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Frem
til jeg var tredve var jeg en ordentlig lesehest og en sterk
drivkraft var altså søken etter det sterke møtet som inntil da
hadde dukket opp med relativt jevne mellomrom. En god måte å finne
litterære perler på, er med andre ord ved å lese mye. Man kan
utholde mye juggel i påvente av å finne gull når man først har
funnet det en gang. Da jeg rundet de tredve begynte det imidlertid å
ane meg at gullgruven antagelig var tom. Det var sannelig ikke mer
gull å finne. Alt jeg leste syntes å være noe jeg hadde lest før.
Dette gav meg et savn, et savn og en sorg i dypeste forstand.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Opplevelsen
av at skattekammeret var tømt gav meg en følelse av at noe viktig i
mitt liv, for alltid, hadde gått tapt. Selv etter tyve år kan jeg
innimellom føle på sorgen over at jeg antagelig aldri igjen vil
oppleve de store, sjelsettende møtene som litteraturen en gang gav
meg. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Man
kan kanskje sammenligne mitt forhold til litteratur med den første
store kjærligheten, som så går tapt. Noe sjelsettende. Noe man
kanskje innerst inne vet at man aldri vil kunne oppleve igjen, men
som man likevel stadig går og søker etter. Jeg personlig søker
stadig, gir aldri opp. Selv om jeg av erfaring vet at de gode
leseopplevelsene ikke kan anbefales av andre, spør jeg stadig om
tips fra venner og bekjente. Anmeldelser leses. Jeg gir bok etter bok
en sjanse. Og gang på gang blir jeg skuffet. Mer i dag enn noen
sinne med all den navlebeskuende skittentøyvasken som blir servert
med påfølgende ukelange debatter blant ekspertene om å få
presisert og kartlagt hva som faktisk er sant av all skittentøyvasken
som fremkommer. Som om ikke romantrenden med navlebeskuende
forfattere er ille nok så klarer sannelig ekspertene, etter min
mening, å få hevet skjønnlitteraturens katastrofenivå til defcon
en, ved å fortelle meg langt mer om forfatterne enn jeg noensinne
har ønsket å vite – samt selvfølgelig ved å degradere min enkle
og dypt personlige leseopplevelse til en vitenskapelig, og ofte
uforståelig, analyse av verket. Jo mer opphøyd og prestisjepreget
det hele blir i ekspertenes verden, dess mindre meningsbærende blir
det sågar for meg. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Det
navleskuende og sensasjonspregede litteraturverden som trer frem i
offentligheten plager og bekymrer meg. Jeg lurer på: Leste ingen av
våre forlagssjefer og eksperter ukebladet Hjemmet da de var små?
Jeg leste en drøss med Hjemmet blader. Som barn var jeg moden for
navlebeskuende livshistorier som preget kvinnebladene på 70-tallet,
og synes dermed det er en temmelig barnslig og umoden kultur vi lever
i når det er dette fokuset som opptar voksne mennesker i dag.
Merkelig synes jeg også det er i lys av at vi etter sigende skal
være ett av verdens mest utdanna land. For meg er det nesten ikke
til å tro, så jeg tar meg selv i mistenke både forfattere og det
etablerte meningskommentariatet i å selge seg selv og sin kompetanse
til det som viser seg å være lett salgbart i en ekstremt
følelsesladet, selvopptatt og sensasjonshungrig kultur. Stusselig
over hele linja. Man skulle jo tro at en kultur ble klokere, modnes
med årene. Skal vi tro mediebildet, og det bør vi vel?, synes det
stikk motsatte å skje i vår kultur. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Jeg
kan med andre ord ikke tenke annet enn at noe er fryktelig galt når
alt skjønnlitteraturen handler om er personlig skittentøyvask av
det ene mer dramatiske og sensasjonspregede slaget enn det andre. Er
det ikke voldtekter, så er det incest, rusproblematikk, psykiske
lidelser eller drap. Uten å forringe opplevelsen til de som faktisk
har opplevd dette, så kan trenden mest oppfattes å henvende seg til
sjelelige avstumpede mennesker som må sjokkeres for å oppleve noe
som helst. Tanken synes å være at det må handle om noe
oppsiktsvekkende og dramatisk for at følelsene kan settes i sving.
Noe ekstremt må skje for at man i dag skal kunne føle og erfare de
dypereliggende sjelelige opplevelsene. Sjokkstøt må sendes ut for å
klare å vekke noen glimt av ekte og sanne menneskelige
eksistensielle væren-spørsmål. Mitt poeng er selvfølgelig at slik
behøver det slettes ikke å være. Å være et menneske med sjel er
det mest naturlige som finnes. Dype sjelelige opplevelser kan dukke
opp fra alt og intet. Selv har jeg hentet dem fra blant annet
beskrivelser av et kunstnersinn, skildringer av frodige landskap,
beretninger om en bondes kamp mot tørke og ikke minst opplevelsen av
en forfatters genuine fortellerglede. Jeg synes ikke moderne
forfattere utstråler fortellerglede. Forfatterskoler og sjangerkrav
synes stygt å hemme all litterær spontanitet og nytenkende
kreativitet. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Selv
finner jeg de små, navlebeskuende historiene dørgende kjedelige.
Jeg foretrekker, by far, å forsøke å forstå hvordan alle de små
historiene henger sammen. Vi lever i en tid som gjennomgår
revolusjonære endringer. Endringer vi ikke har sett maken til siden
siste store revolusjon som var en gang på 1700 tallet, og som vil
endre våre liv på en fundamental måte. I en slik situasjon skulle
man jo egentlig tro at i alle fall noen ville være interessert i å
lese eller skrive bøker, være seg for så vidt skjønnlitterære
eller vitenskapelige, som reflekterer over sammenhenger, for eksempel
forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid: Hvor vi som samfunn
kommer fra, hvor vi i dag står og hva det er som kan tenkes å møte
oss i fremtiden. Men nei. Tvert om. Jo mer påtagelige endringene
blir, dess mer synes makteliten å presse på oss stadig mer
navlebeskuende fortellinger. Og massene tar imot som gapende, små
gjøkunger. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p><p> </p>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-73521246639937642412023-05-23T01:35:00.000-07:002023-05-23T01:35:04.037-07:00SIN EGEN LYKKES SMED i mangfoldets (identitets-politikkens) tidsalder<p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">For
meg, som hadde stor glede av å studere skriftens utbredelse i
middelalderen og hva innføringen av skriftspråket gjorde med vår
mentalitet over en firehundreårs periode, er den kommunikasjonen vi
ser i dag – den tilgangen vi bare i løpet av noen få tiår har
fått til global informasjon, intet mindre enn mindblowing. Hva gjør
dette med oss mennesker? </span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">I
dag er vi inne i en ekstremt hurtiggående prosess når det gjelder
informasjon og kommunikasjon. Ved siden av tekniske
kommunikasjonsmidler (tv, data, fly m.m.) kan (og bør) mangfoldet vi
ser i dag forståes i lys av den vitenskapsteoretiske
utviklingen.<br />
<br />
I vitenskapen har kriteriet for objektivitet
endret seg, særlig i de siste tyve, tredve årene. Den vesentlige
endringen består primært i en innføring av </span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">enkel</span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">
hermeneutikk, det vil si fortolkning </span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">av
forskningsobjekt. </span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">D</span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">en
doble hermeneutikken handler om at forskerens virkelighetsforståelse
blir satt under lupen, men det er ikke aktuelt med den konsekvens at
all positivismedebatt er lagt død</span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">.</span></span></span></span></span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Det
har vært dramatisk for forskere og for forskningsinstitusjoner når
det grunnleggende kriteriet for deres aktivitet har endret seg såpass
radikalt. Det har gitt lang strid i det vitenskapelige miljøet; den
såkalte Positivismestriden. Kirken har hatt, og har, en tilsvarende
strid, men har ikke blitt gitt noe navn så vidt jeg vet. Og striden,
både for kirke og vitenskap, handler primært om en bevegelse fra å
ta “kilden” bokstavelig til å åpne for fortolkning. Det ble med
andre ord åpnet for å kunne ha ulike perspektiver på
kildegrunnlaget. </span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Forskningens
tema- og metodegrunnlag ble radikalt utvidet, </span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">men
UTEN</span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">
at hermeneutikkens doble innsikt ble inkludert, det vil si </span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">et
krav om at forskeren selv drøfter egen virkelighetsforståelse og
menneskesyn. </span></span></span></span></span></span></span>
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Å
åpne for </span></span></span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">kun
den enkle hermeneutikken har m</span></span></span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">ed
andre ord </span></span></span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">gitt
oss mangfoldet vi har i dag. </span></span></span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Mangfold
uten</span></span></span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">
</span></span></span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">uten
</span></span></span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">den
dypere innsikten den doble hermeneutikken gir, medfører relativisme
– det vil si en ide om at alt er like gyldig. </span></span></span></span></span></span></span>
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Når
det gjelder fortolkning innenfor religion ser vi striden like
tydelig. I Kirken kan Gud i dag forståes både som homovennlig og
homofiendtlig, sex vennlig eller sex fiendtlig, kvinnevennlig eller
kvinne fiendtlig.</span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Hvis
for eksempel utdanningens eller Guds rolle i samfunnet kan forståes
på mange måter og at alt skal respekteres i ytringsfrihetens navn,
er det klart at alt mulig annet også kan forståes på mange måter.</span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Dette
vitenskapelig legitimerte mangfoldet forplanter seg selvfølgelig til
samfunnet via media. Og voila! Mangfold! Grunnlaget for
detaljfokusert identitets-politikk er lagt.<br />
</span></span></span><br />
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Dette
meningsmangfoldet medfører at en god del mennesker føler seg lost i
forhold til hva man skal tro på. På den ene siden hører
vi at folk er lykkelige, på den andre siden hører vi at
selvmordsstatistikken aldri har vært høyere. På den ene siden
hører vi om rikdom, på den andre siden hører vi om øket
fattigdom. På den ene siden hører vi om høy tilfredsstillelse, på
den andre at salget av lykkepiller aldri har vært høyere. På den
ene siden hører vi om lykkelige skoleelever, på den andre siden
hører vi om tidenes frafall fra norske skoler. På den ene siden
hører vi at kulturmangfold er bra, på den andre hører vi at
innvandring er en trussel. På den ene siden hører vi at videospill
stimulerer hjernen, på den andre siden hører vi at det fordummer,
osv., osv., osv. Hva skal vi tro på? Hvilke målestokker
og kriterier skal vi forholde oss til? Hvordan skal vi kunne vite hva
som er riktig og hva som er galt?</span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;"><br /></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b>MENINGSLØSHETEN</b></span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Denne
uvissheten er en viktig årsak til at stadig flere erfarer
meningsløshet. Noen vender opplevelsen av meningsløshet innover seg
selv og blir deprimerte og/eller selvdestruktive, (alkohol,
lykkepiller, selvmord). Det handler om innadvendt aggresjon. Andre
vender opplevelsen av meningsløshet utover seg selv og blir
destruktive også for andre. (vold og overgrep med eller uten våpen)
Det handler om utadvendt aggresjon.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Nevnte
innadvendte og utadvendte aggresjoner er heldigvis ikke det mest
vanlige. Mange finner mer fredelige mestringsstrategier i forhold til
opplevelsen av meningsløshet. Nyere forskning viser for eksempel at
det å <i>godta</i> meningsløsheten er en tilstand som
preger mange unge i dag. At mange ikke finner noen mening med livet,
er ikke særlig overraskende. Mer oppsiktsvekkende er at stadig flere
av dem som ikke ser meningen med livet, hevder å ikke kunne brydd
seg mindre. Det plager dem ikke at livet er meningsløst. De som gir
bengen viser liten interesse for det man gjerne ser som kilder til
mening; Selvinnsikt, spiritualitet, religiøsitet etc. Det er jo
logisk: Hvorfor lete etter mening dersom man ærlig talt mener livet
er meningsløst? Det blir som å fiske i en dam man vet er tom. Sleng
heller beina på bordet, slapp av. Man kan lure på om likegyldighet
er i ferd med å bli den nye normen? Likegyldighet er motsetningen
til kjærlighet. </span></span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Men
for dem som ikke riktig klarer å slappe av, som aner murring og
rastløshet, og dem er det flest av, finner sin mestringsstrategi ved
å søke seg til enten særdeles aktiv trening eller, det jeg skal
snakke om her, den såkalte “Lykke industrien” – også kalt
“Motivasjonsindustrien”. Positiv tenkning blir formidlet i stor
skala gjennom det som er en stadig voksende såkalt “motivasjons-
og lykke industri”. Denne industrien tjener fete penger i dag.</span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Det
har vokst frem en hel industri for å fremme positiv tenkning, og
produktene fra denne industrien, som finnes i et bredt spekter av
prisklasser, kalles “motivasjon”. Den kan kjøpes i tradisjonell
bokform, sammen med CDer og DVDer med forfatteren, eller du kan velge
den mer intense opplevelsen av å bli coachet eller følge et
ukelangt “seminar”. Hvis du har råd, kan du velge å reise bort
på helgeseminar på et eksotisk sted med hardtslående
motivasjonstaler. Eller du kan konsumere motivasjon i dens mange daue
fetisjaktige former – plakater og kalendere, kaffekrus og
skrivebordstilbehør smykket med inspirerende meldinger.</span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b>KRITISK
PSYKOLOGI</b></span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Det
blir hevdet, innenfor en nyetablert gren av psykologifaget at
motivasjonsindustrien er et ektefødt barn, og en forlengelse, av den
tradisjonelle mainstream psykologien. Felles for
motivasjonsindustrien og mainstream psykologi er at begge tar
utgangpunkt i, og fokuserer på, individet. </span><i style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Begge reduserer
menneskelig erfaring til individuelle anliggende</i><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">. Det legger alt
ansvar for mestring på individet. Et så stort og ensidig fokus på
individet tilsier tilsvarende mindre fokus på samfunnet. Kort sagt
betyr dette at enhver er </span><i style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">sin egen lykkes smed</i><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Kritisk
Psykologi peker på at det kulturelle gjennomslaget til
mainstream-psykologi og motivasjonsindustrien først skjedde i USA,
og noe senere i andre deler av den vestlige verden. I dag lever vi
angivelig i en global terapeutisk kultur der individet står i fokus.
Det blir hevdet at psykiske lidelser er det siste leddet i rekken av
amerikanske eksportprodukter med global rekkevidde. Verden er kort og
godt i ferd med å bli homogenisert hva gjelder både velvære og
lidelser. Homogenisert i så stor grad at du som individ slett ikke
selv trenger å ha deltatt på motivasjonskurs eller gått til
psykolog for å bli berørt og påvirket.</span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Den
Kritiske Psykologien ønsker å motvirke en slik homogenisering. Den
er vel så opptatt av samfunnet som psykologien, men altså – i
særdeleshet er den opptatt av å forstå hvordan psykologien
påvirker samfunnsutviklingen rent ideologisk.</span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Den
kritiske psykologien spør med andre ord om mainstream psykologien,
med sitt fokus på individet, faktisk bidrar til å opprettholde
uheldige kollektive trekk i et mer langsiktig perspektiv. Det blir
spurt om den individorienterte psykologien faktisk kan tenkes å
arbeide for at den enkelte i stadig større grad tilpasser seg et
samfunn det kanskje ikke alltid er like hensiktsmessig å tilpasse
seg, verken av hensyn til individets eller til felleskapets beste i
et mer langsiktig og mer fundamentalt modnings- og
bevissthetsperspektiv. Kritisk Psykologi problematiserer, kort sagt,
hvor vidt mainstream psykologien og «lykke-industrien» bidrar til
samfunnsmessige status quo og således til fortsatt undertrykkelse av
store deler av befolkningen. </span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Innenfor
den eksisterende terapeutiske kultur råder det en oppfatning og et
budskap om at det i dag ikke finnes noen unnskyldning for å bli
sittende fast i negativitetens og frustrasjonens hengemyr. Samfunnet
som sådan er det ikke noe galt med. Således går det fint an å
oppfatte “Positiv tenkning” som vår tids mest dominerende
ideologi. En ideologi som har erstattet religionen i et stadig mer
sekularisert og teknologisert samfunn. Positiv tenkning kan oppfattes
som et svar på meningstyranniet som råder sammen med en mer eller
helst mindre bevisst tro på Fremskrittet. Vi vet ikke riktig, tvilen
fanger oss ofte, derfor trenger vi lykkeindustrien og positiv
tenkning.</span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Ingenting
vondt om positive tanker eller å holde kroppen i form. Men det bør
absolutt være et tankekors for oss alle sammen at mye kan tyde på
at vi i overveiende grad har fått et samfunn der vår forståelse av
et godt liv hviler på ideen om at vi må tenke positivt; Man har det
som man tar det – og dermed ikke primært på <i>hvordan
samfunnet fungerer og reelt sett er</i>. Vi blir i økende grad vår
egen lykkes smed, og samfunnet forøvrig blir tilsvarende noe som i
stadig mindre grad angår oss. Omtrent som Margaret Tatcher sa: There
is no such thing as a society".<br /><br />
</span></span></span></p><p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm; orphans: 2; widows: 2;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Hvis man imidlertid
skulle tenke, føle og mene at samfunnet rundt om kring individet har
betydning, at 'no man is an island', så blir den store utfordringen
vi i dag står overfor, slik jeg klart forstår det, å etablere en
skole der fremste oppgave blir å fostre frem bevisste, selvstendige
individer - noe som da står i klar motsetning til dagens (og den 300
år historiske) skole-, utdannings- og forskningspolitikk som
eksisterer kun for å fostre frem individer som er nødvendig for at
vårt kapitalteknologiske samfunn kan forbli i stadig
vekst.<br />
<br /><br />
Fremtidens samfunn blir (som kjent?) omtalt som et
(digitalt) kunnskapssamfunn - hvilket nettopp består i henhold til
en evig flyt av stadig ny informasjon, vitenskapens ubønnhørlige
tro på utforsking av alle ting og troen på teknologisk utvikling.
Derav troen på et mangfold av identiteter, tilsynelatende uten
rammer og essens. Men rammer eksisterer selvfølgelig. Alle temaene
som det forskes på blir underlagt gitte rammer. Disse er det på
tide at vi begynner å snakke om.<br />
</span></span></span><br /></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p align="center" style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p align="center" style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Maraton-distanser
løpes</span></span></span></p>
<p align="center" style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">med
livet som innsats</span></span></span></p>
<p align="center" style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">mens
Tankens maraton </span></span></span></p>
<p align="center" style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">ligger
uløpt</span></span></span></p>
<p align="center" style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p align="center" style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p align="center" style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Verdifulle
krefter spilles</span></span></span></p>
<p align="center" style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">på
ufruktbar kroppsdyrkning</span></span></span></p>
<p align="center" style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">mens
det mentale legeme</span></span></span></p>
<p align="center" style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">ligger
brakk</span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
<br />
</p>
<h4 class="western" style="font-style: normal; font-variant: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">PS: Kritisk
psykologi har siden 1990 tallet vokst frem som en reaksjon på
mainstream psykologi i de fleste deler av verden. Tendensen er ikke
like iøynefallende i Norge. For en mer detaljert redegjørelse, se
Tidsskrift for Norsk Psykologisk Forening, august 2012. vol 49.</span></span></span></h4>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-74585592133206895932023-05-23T01:31:00.002-07:002023-05-23T01:31:55.425-07:00DET KOMMENDE ANARKI<p><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">På
tross av forvitring av eksplisitt uttrykte politiske overbygninger
kan vi fremdeles – må vi fremdeles, for at partipolitikken ikke
skal bli totalt relativistisk – forholde oss til den historiske
partiinndelingen; Høyre er for arbeidsgiverne, Rød Valgallianse har
noe med kommunisme å gjøre, Arbeiderpartiet er for de streikende
arbeiderne (hrrm) og Kristelig Folkeparti er for dem som tror på
Kristendommen. Fremskrittspartiet er noe for unge menn som drømmer
om å starte egen business og Sosialistisk Parti er for småbarnsmødre
og mennesker i serviceyrket, osv.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Generelt
kan vi derfor si at de politiske partiene gjenspeiler hvilken
bakgrunn man kommer fra. I Norge skal alle ha muligheten for å finne
det partiet som kjemper for det som opptar en selv. Jeg vet ikke om
noe land i verden som tilbyr velgerne så mange alternativer når det
kommer til politikk. Vi har partier for de fattige, de ambisiøse, de
rike, arbeiderne, arbeidsgivere, de Kristne, småbarnsforeldre,
pensjonister, bønder osv. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Et
demokrati er altså et system som gir alle mennesker muligheten og
friheten til å stemme på nøyaktig det som passer deres eget liv.
Vårt politiske system er et uttrykk for ulike menneskegruppers ulike
interesser. Demokratisk politikk handler således om retten (og mange
mener plikten) til å kjempe for sine egne interesser. Å stille
spørsmålet om hvordan samfunnet eventuelt ville sett ut hvis alle
stemte på ett parti, er helt uinteressant. Det er ikke meningen at
man skal være enige innenfor vårt demokratiske system. Systemet er
bygget opp på ideen om uenighet og debatt. Vårt samfunn drives frem
på motsetninger der den som best klarer å sette sine argumenter inn
i en logisk rekkefølge vinner kampen. Ettpartistater forbindes kun
med fryktelige diktatorer.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><b>Dessertgenerasjonen</b></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Alle
som er født etter 1960 kan sies å være medlemmer av
dessertgenerasjonen. Begrepet viser nemlig til alle vi som blir født
og vokser opp i en stabil flerpartistat – demokratiet. Og det gjør
altså alle vi som er født etter 1960. De aller fleste som er født
i Norge etter 1960 har aldri opplevd reell sult og reell materiell
nød. Dette skiller oss avgjørende fra de som ble født før og rett
etter krigen. Og primært betyr det at vi vokser opp med helt andre
behov enn de som kom før oss. Vi har aldri hatt behov for å kjempe
for lik fordeling av ressursene. Vi tar rett og slett materialistisk
trygghet for gitt. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Mange
vil kanskje likevel hevde at hvis man ikke opplever materiell nød,
så har man svært lite å klage over. Det er mye sant i dette.
Materialistisk stabilitet gir mye trygghet og frihet. Det gir oss
også mulighetene til å utvikle andre sider ved oss selv. En
mulighet som synes å gå hus forbi for de aller fleste nordmenn.
Istedenfor å jobbe med å utvikle nye sider av oss selv, kjemper vi
fremdeles for materialistiske goder. Hvorfor?</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Mye
vil ha mer, sier jo et kjent ordtak. Kanskje mye sant i det, men det
handler også om noe mye mer. Vi trengte overordnede og kollektive
tiltak for å få til en rettferdig fordeling av ressursene. Og vi
trenger overordnede og kollektive tiltak for å komme videre. Men
disse tiltakene mangler – de blir sågar undergravet i alle
effektiviseringstiltakene. Selv om vi har alt vi trenger av
materialistiske goder og et meget velutviklet fordelingssystem,
handler de overordnede og kollektive tiltakene FREMDELES om
materialisme. Når det er alt vårt politiske system handler om og
det er det alle andre institusjoner backer opp under, hvordan i all
verden skal vi komme oss videre? </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><b>Mot
anarki?</b></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Et
velkjent tema i dag er opplevelsen av meningsløshet. Denne følelsen
av meningsløshet bunner nettopp i at menneskene har helt andre behov
enn det, det overordnede og kollektive systemet tilbyr oss. Unge
mennesker i dag erfarer med andre ord ingen sammenheng mellom det
kollektive og det individuelle. Det som foregår i den kollektive
sfæren gir ingen mening. Den erkjennelsen unge mennesker således
nærmest automatisk kommer frem til på grunn av en fremmedgjort
kollektiv overbygning, er at man er sin egen lykkes smed og ønsker
man mening i tilværelsen er det helt opp til en selv å skape den.
Og den kan bare skapes i et lite lukket rom der alt det meningsløse
kollektive ikke angår en selv. Dette er strake veien mot anarkistisk
mentalitet. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Anarki
i seg selv er ikke nødvendigvis direkte farlig hvis det er
grunnstrukturen i samfunnet – hvilket betyr total oppløsning av
all kollektiv virksomhet. Men vi er langt fra oppløsningen av
kollektiv virksomhet. Vi har politi, domstoler, militære, offentlige
skoler og andre ulike offentlige institusjoner, og ingenting tyder en
gang på en tilnærmet oppheving av disse. Og her er vi endelig
fremme ved det store og uavklarte paradokset ved vårt demokrati –
forholdet mellom det kollektive og det individuelle i vårt samfunn.
Det individuelle preges av markedsliberalisme, det kollektive preges
av idealisme. Hvor lenge skal vi innbille oss at disse to kreftene
kan virke sammen? Hvor lenge vil politimannen, soldaten, læreren,
forskeren, sykepleieren, politikeren og advokaten jobbe i offentlige,
lavtlønnede stillinger, når markedsliberalismen etter hvert åpner
for full privatisering? Hva vil da politiets, soldatens, lærerens,
sykepleierens, politikernes og advokatens lojalitet vende seg mot?
Mot idealismen og fellesskapets beste eller mot pengene? Hva skjer
den dagen politimannen vender seg mot systemet? Eller advokaten,
eller forskeren? Vi vil få en anarkistisk mentalitet som gjemmer seg
bak tilsynelatende fungerende kollektive etiske regler. Og da er vi
så nær undergangen av vårt demokrati som vi kan komme – med
andre ord en total kollaps av et overordnet menneskelig fellesskap. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Historien
forteller oss at enhver rik og stor stat til slutt går til grunne.
Av den grunn går mange i dag rundt og venter på den dagen
demokratiet spiser seg selv opp bakfra. Og mange av de som venter på
dette går også med oppfatningen om at det er naturens gang. Men må
det være slik? Går det ikke an å tenke seg en utvikling isteden?
Hvis vi overlater utviklingen til seg selv går vi trolig til grunne
slik alle store stater før oss har gjort. Det vi trenger er med
andre ord et bevisst forhold til hvor vi vil og hvordan vi skal komme
dit – vi trenger bevisste visjoner. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><b>Min
visjon</b></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Vi
må altså bestrebe oss på å oppnå praktisk politikk i lys av
overordnede yver. Jeg har imidlertid en følelse av at å formidle
noe som helst slags helhetssyn i vårt samfunn, er litt tabu –
derav forvitringen av de politiske overbygningene. Dette er
forståelig fordi vår erfaring så langt med sammenblanding av
livssyn og politikk for det meste har medført fanatisme og
elendighet. Men det vi glemmer, slik jeg ser det, er at livssyn som
fører til fanatisme ikke er noe personlig livssyn i det hele tatt,
men livssyn adoptert fra andre, det være seg politiske ideologier,
religiøse dogmer eller filosofisk teori. Det er rasjonelle livssyn,
nøye utformet og strukturert – og det er klart at slike ”livssyn”
vil føre til fanatisme og elendighet hvis de får makt. Men det
finnes, tror jeg i alle fall, livssyn som ikke er determinerende, men
som innehar en naturlig fleksibilitet. Et slikt livssyn springer ut
fra en harmoni i menneskets sjel – en harmoni mellom hode og
hjerte. En slik harmoni gir grunnlag for selvstendig tenkning, og en
slik harmoni mangler definitivt i vårt samfunn.. Noe som blant annet
skyldes det skillet som ble opprettet mellom fornuft og følelser,
vitenskap og religion, subjekt og objekt osv., en trend som fikk
særlig fart med opplysningstiden for drøye tre hundre år siden, og
som i dag er totalt fullbyrdet i vårt vestlige samfunn. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">En
oppheving av disse skillene, en orientering mot det relasjonelle og
det mer helhetlige, i <i>alle</i> sammenhenger, vil være et viktig
skritt videre for en sunn utvikling. Dette kan skape en ny
mentalitet, som i sin tur kan gi oss noen overbygninger vi alle kan
enes om og som faktisk lar seg forene med det praktiske, levende liv.
En slik utvikling vil også kanskje kunne gi oss et politisk system
der en ettpartistat ikke er diktatorisk, men som vil kunne bestå av
dyktige, samvittighetsfulle og modne mennesker som i ydmykhet
forvalter våre felles ressurser. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-22691423495841974672023-05-23T01:29:00.004-07:002023-05-23T01:29:54.590-07:00HVOR AKTUELL ER JÜRGEN HABERMAS I DAG?<p><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;"><b>Jeg
vil tro at alle som er opptatt av kommunikasjon, særlig av den
offentlige kommunikasjon, har hørt navnet Jürgen Habermas. Han står
frem som Gudfaren for all offentlig debatt i vår vestlige verden. Jo
mer debatt, jo bedre blir det, sier han og føyer til – men det er
klart – noen rammer må vi ha.</b></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">I
det følgende vil jeg forsøke å vise at Habermas’ teori om
rasjonell kommunikasjon hadde sin funksjon for forrige generasjon.
Dagens generasjon i den vestlige verden står overfor helt andre
utfordringer. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br /></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><b>SAMFUNNSENGASJEMENT</b></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Habermas
belyser problemene i samfunnet. Han peker på at der er problemer med
de bestående rammer. Ett av hans sentrale forskningsområder har
nettopp vært å påpeke at vårt moderne samfunn (det moderne
prosjekt) er bygget opp omkring tre store ordninger; m</span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">arked,
stat og sivilsamfunn og at de to første er bygget opp som systemer,
dvs. basert på en såkalt industriell rasjonalitet. (definisjon
følger under). Den tredje ordningen, det sivile samfunn, står som
en motsats til, og hinsides, de to systemene. Det sivile samfunnet er
stedet hvor vi vanlige mennesker ferdes og hvor folkets røst er ment
å komme fra. Ifølge Habermas er det en ubalanse mellom det sivile
og det offentlige i dagens markedsdemokratier. Ubalansen fører til
at normer fra marked og forvaltning trenger inn i det sivile samfunn,
og undergraver aktivitetene der. Sivilsamfunnet "koloniseres"
og vi får slaver av samfunnets offentlige instanser, fremfor frie og
selvstendig tenkende individer. </span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">På
tross av den reelle faren for at sivilsamfunn kan koloniseres, sågar
er kolonisert etter manges mening i vårt samfunn i dag, så mener
Habermas at vi ikke kan klare oss uten de bestående markedsordninger
og statlige forvaltningsapparater. I følge Habermas må derfor
sivilsamfunnet klare å overkomme den dominerende og maktorienterte
”systemverdenen” der den industrielle rasjonalitet råder. Og
måten å gjøre dette på er altså, i henhold til Habermas, å
fremme arenaer for rasjonell debatt og kommunikasjon…. </span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;"><b>RASJONELL
KOMMUNIKASJON</b></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Hva
er så kriteriene for ”rasjonell kommunikasjon”? Habermas teori
tar utgangspunkt i positivismens harde kjerne som bestod av en såkalt
</span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><i>industriell
rasjonalitet</i></span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">. En
industriell rasjonalitet representerer logikken og det konsise og tar
kun høyde for det som faktisk er. Dette er ikke nok, direkte farlig
har det til tider vært. (det var dette </span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">som
bl.a. førte til nazismen og Holocaust)</span></span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">
Dermed innførte Habermas i sin forskning en hermeneutisk teori, og
skapte det han kaller </span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><i>rasjonell
kommunikasjon</i></span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">.
Hermeneutikk innebærer primært at </span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><i>fortolkning</i></span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">
av det som er, er nødvendig. Rasjonell kommunikasjon består med
andre ord av industriell rasjonalitet (logikk og det å være konsis)
pluss fortolkning (kontekst) – dette at ytringen må sees i forhold
til tid og sted.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Hvilken
kontekst blir et viktig spørsmål for Habermas, og for undertegnede,
fordi vi har også noe som heter den doble hermeneutikk. Med dobbel
hermeneutikk menes at det er ikke bare påstanden eller hendelsen som
må plasseres i kontekst, men også den personen som foretar
fortolkningen. Personen må være i stand til å se seg selv og det
samfunnet han/hun lever i utenifra og med det erfare at enhver
mening, det vil si alle ytringer utover knusktørre fakta, er
situasjonsbetinget. De aller fleste ytringer blir med andre ord,
innenfor den doble hermeneutiske erkjennelse, <i>subjektive</i>
meningsytringer. <span style="color: red;"> </span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">På
grunn av dette problematiske forholdet som den doble hermeneutikk
skaper, sier Habermas og Modernistene at den rasjonelle kommunikasjon
nettopp trenger normer å operere ut i fra. Hvis ikke man har noen
klare normer – et fast utgangspunkt – vil man ikke ha noen
garanti for at det modernistiske frigjøringsprosjektet vil fungere.
Faren for total oppløsning og verdiforvitring er overhengende, mener
Habermas og hans mange tilhengere.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br /></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><b>RASJONELL
KOMMUNIKASJON KREVER RAMMER</b></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Hvilket
utgangspunkt – hva slags rammer/normer, blir jo det store
spørsmålet og Habermas, for sin del, faller tilbake på den
industrielle rasjonalitet, logikk, og den usvikelige troen på
bestående </span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">markedsordninger
og statlige forvaltningsapparater. Det blir således klart hvilken
kontekst den rasjonelle kommunikasjon skal føres innenfor – den
liberaldemokratiske. Habermas’ poeng er ganske enkelt at hva vi
skal kommunisere om og hvordan vi skal gjøre det, må bestå. Men vi
må altså bare legge til rette for flere arenaer der dette kan skje.
</span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Den
26. april </span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">2012
</span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">tok
Habermas sågar til ordet for en rask omdanning av den europeiske
valutaunionen til en reell politisk union i sin tale i Leuven i
Belgia den 26. april. Bjørgulf Braanen i Klassekampen (4. juni) ser
dette som en fallitterklæring fra Habermas. Jeg kan ikke se at noe
har endret seg under sola, bortsett fra at </span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">8</span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">4
år gamle Habermas trolig har blitt overveldet av internett. </span></span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">At
Habermas i stadig sterkere grad føle</span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">r
det</span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"> nødvendig å
fremheve rammene, skyldes med andre ord at internet og de subjektive
røstene som har reist seg åpenbarer protester og misnøye med selve
samfunnssystemet som ingen kunne forutse, men som like fullt synes å
true mange med oppløsning og forvitring. Skal vi ta røsten fra
folkedypet på alvor, eller skal vi bevare det gamle? </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;"><b>UTDYPNING
AV DEN RASJONELLE KOMMUNIKASJON</b></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Den
rasjonelle kommunikasjon hviler på prinsippene i den logiske og
rasjonelle tenkning hypotetisk deduktiv metode avkrever; innsamling
av data, kritikk av data, argumentasjon og drøfting, analysering av
problemer og særlig ideen om at analysering av data produserer de
nye ideene vi trenger. I seg selv er dette nok til å hevde, som
Edward de Bono gjør, at dette er en måte å tenke på som er en
intelligent operasjon av tradisjonell logikk på allerede
eksisterende informasjon innenfor et verdisystem. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Den
direkte faren med begrensningene som den rasjonelle kommunikasjon
medfører; logikk, kunnskap og kritisk argumentasjon i seg selv
medfører, er dårlig persepsjon, den stadige etableringen
motsetninger, manglende forståelse for språkets føringer,
unødvendige konfrontasjoner og aggressive trossystemer. Men den
største faren er likevel den påfølgende arrogansen, tilfredsheten
og mulighetene til å forsvare nettopp arrogansen og tilfredsheten.
Særlig påfallende blir den selvtilfredse holdningen når vi ser på
alle problemene vi i vårt samfunn stadig sliter med. Man kan gjerne
si at den tradisjonelle forståelse av fornuft har bragt med seg mye
bra og som kan beskrives som den “moderne verdigheten”. Man må
også gjerne mene at dette er en del av kommunikasjonen vi absolutt
må holde fast ved fremover. Det mener jeg. Men å stoppe opp der,
ikke ville åpne for alternative forståelser, synes ikke å være
veien å gå fordi det kan heller ikke være tvil om at den
tankeprosessen, og våre ideer om fornuft og sannhet, som har drevet
vårt samfunn fremover siden opplysningstiden også har sine klart
mørke sider. Og den mørke siden angår intet mindre enn spørsmålet
om hva det vil si å være menneske. Den tradisjonelle rasjonelle og
logiske tanke gir oss teknologi og institusjonelle systemer, men den
gjør oss svært svakt rustet til å takle utfordringer som angår
det å være menneske og lav forståelse av mellommenneskelige
relasjoner. Når det gjelder utviklingen av det å være menneske,
menneskets bevissthet, synes vi å stå bom fast; Fortsatt kriger vi,
fortsatt ser vi pendelen mellom fattig og rik svinge som før,
fortsatt duger ikke utdanning av våre barn og unge. Vi ser
rusmisbruk, høye selvmordsstatistikker, øket salg av lykkepiller,
ungdommen dropper ut av skolen, ensomhet, vold, mord og kriminalitet,
spiseforstyrrelser, epidemier, øket fattigdom, kriger, rasisme,
fordommer, likestillingsproblematikk, økologiske katastrofer,
kriminalitet, terrorisme, finanskriser og grådighet. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: x-small;"><span style="background: #ffffff;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Hovedproblemet
med rasjonell kommunikasjon som metode for å videreutvikle ideen om
det autonome menneske er med andre ord, slik kritikerne av det
moderne ser det, fundamentalt sett uforenlig med vitenskapsteoriens
”doble hermeneutikk” – den om at man må klare å se seg selv
og sin virkelighet utenifra. For hvordan klare det – forholde seg
konstruktivt til det – hvis normene allerede ligger der som
premisser? </span></span></span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br /></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><b>EN
GOD, MEN FORELDET METODE</b></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">I
utpregede klassesamfunn og for land i verden som sliter med
frigjøring fra diktatorer, kan ideen om den rasjonelle kommunikasjon
og debatt absolutt være til støtte og hjelp for mange ved å
motivere til å stå frem. Men det moderne vestlige samfunn i dag
sliter med helt andre problemer. Enhver som klarer å skrive en
setning eller to, vil alltids kunne finne en arena for å fremme sitt
synspunkt. Problemet er ikke at vi mangler ytringsfrihet. Problemet i
dag er hva vi faktisk er villige til å lytte til, hva vi er i stand
til å lytte til – hva vi er i stand til å forstå. Ikke så mye
vil kritikerne av det moderne hevde, fordi det moderne prosjekt har
blitt, for de fleste, en sannhet med stor S. Det er jo tross alt
dette prosjektet de aller fleste argumentene vi leser og hører,
hviler på. </span><span style="font-size: x-small;"><span style="background: #ffffff;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Vi
kan altså kommunisere og debattere til fanden tar oss, men det
hjelper ikke så mye hvis vi sitter fast i en bestemt og fundamental
virkelighetsforståelse vi ikke klarer å se utenifra. </span></span></span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: x-small;"><span style="background: #ffffff;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Med
en fast tro på den såkalte rasjonelle kommunikasjon med det moderne
prosjekt som norm, blir det uunngåelig at det beste og mest
overbevisende argumentet blir det avgjørende, og dermed ikke det som
nødvendigvis og fundamentalt sett </span></span></span></span><span style="font-size: x-small;"><span style="background: #ffffff;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><i>er
</i></span></span></span></span><span style="font-size: x-small;"><span style="background: #ffffff;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">det
riktige.</span></span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: x-small;"><span style="background: #ffffff;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b>SAMME
MÅL, ULIKE STRATEGIER</b></span></span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: x-small;"><span style="background: #ffffff;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Jeg
tror faktisk at modernister og kritikerne av modernismen har samme
målsetting – å skape en fordomsfri og åpen dialog. For å oppnå
dette ønsker Habermas på sin side, for det første og paradoksalt
nok, å sette rammer som dialogen bør holde seg innenfor, samtidig
som han har en klar strategi som sier at vi trenger mer debatt.
Kritikerne er kritisk til rammene og ønsker videre å oppfordre til
at vi bør lære oss å lytte mer, fremfor å føre stadig mer
debatt. </span></span></span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: x-small;"><span style="background: #ffffff;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Det
kritikerne av det moderne således forfekter at vi trenger i vårt
vestlige samfunn, er å lære oss å lytte aktivt og engasjert. </span></span></span></span><span style="font-size: x-small;"><span style="background: #ffffff;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><i>For
å få til det må vi begynne med fundamentale endringer i
skolesystemet der vi må bevege oss bort fra </i></span></span></span></span><span style="font-size: x-small;"><span style="background: #ffffff;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><i><b>selektiv
lytting etter de riktige svarene</b></i></span></span></span></span><span style="font-size: x-small;"><span style="background: #ffffff;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><i>,
til åpen lytting som vektlegger undring og oppsøkende læring</i></span></span></span></span><span style="font-size: x-small;"><span style="background: #ffffff;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">.
All faktainnlæring med påfølgende opplæring i «for og i
mot-argumentasjon» lærer oss å posisjonere oss og å forsvare vårt
eget syn fremfor å stille oss åpne, lyttende, undrende. Det er en
rigid og treg prosess. Vi stenger fremfor å åpne – ikke rart vi
stamper i evigvarende problemstillinger i vårt samfunn. Vi lærer å
tenke på en måte som fører til at vi alle er opprettholdere av den
kunstige rammen vår dialog foregår innenfor. Debattkulturen vi alle
deltar i, opprettholder samfunnet og problemene, vi står fast! Vi
klarer ikke å utvide perspektivene. </span></span></span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="background: #ffffff;">
</span><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: x-small;"><span style="background: #ffffff;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b>UVITENHET
ER EN KILDE TIL VISDOM</b></span></span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: x-small;"><span style="background: #ffffff;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Vi
må huske på at uvitenhet er en kilde til visdom. Når vi lytter kan
vi klare å utvide våre perspektiver. Vi kan utvikle den doble
hermeneutiske evnen til å se oss selv og vår virkelighet utenifra.
Ved å lytte følger ydmykhet og det er med ydmykheten at kritikerne
av det moderne mener vi kan nå frem til vårt felles ønskede mål –
en dialog som er </span></span></span></span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">åpen,
oppriktig, lærerik, ærlig og ikke minst fordomsfri. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-55486239165008806532023-05-23T01:26:00.004-07:002023-05-23T01:26:48.231-07:00Det er bare mennesker... <p><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;"><b>Herlighet,
det er bare mennesker! Mennesker av kjøtt og blod. Mennesker med
hode og hjerte. Mennesker som verken er dårligere eller bedre enn
deg og meg.</b></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Sylvi
Listhaug utmerker seg som Norges mest profilerte politiker i disse
dager. Hun er svært skeptisk til innvandring, og for dette synet får
hun mye støtte. Hun blir også møtt med mye forakt. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">De
innvandrerkritiske forfekter at vi må være forsiktige – med ett
og annet ikke-vitenskapelig hint her og der om at miksing av raser er
ugreit, og at muslimer har som mål for øye å innta
verdensdominans. Vi hører også mye snakk om at "de tar
fra oss arbeidsplassene". De innvandrervennlige på sin
side, forfekter at vi må åpne for alle og i sin iver havner de
innimellom i det såkalte liberale dilemma: dette at vi må inkludere
alle, bare ikke de som uttrykker skepsis til innvandring. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Det
er mye krutt og eksplosivt materiale her. Folk blir frustrerte og
ingenting trigger debatt så mye som frustrasjon. Men frustrasjon er
neppe noe godt utgangspunkt for fruktbar dialog. Med ett par dype
magepust vil man, tror jeg, kunne få øye på at det ensidige
fokuset på innvandring er altfor snevert. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Jeg
er ikke i tvil om at både innvandrerskeptikerne og de
innvandrervennlige besitter et engasjement som springer ut fra et
oppriktig ønske om å gjøre samfunnet til et bedre sted for oss
alle. Graden av engasjementet er det absolutt ingenting å si på, og
viser oss en ting vi alle burde være veldig glade for: At folk
faktisk bryr seg! Jeg er imidlertid heller ikke et sekund i tvil om
at begge sider, tross gode intensjoner, griper det hele helt feil an.
</span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Et
stort problem med debatten, og for så vidt de aller fleste debatter
i vår tid, er at de tar for seg ett isolert problem. Hvis man er
engasjert i hva slags samfunn vi vil ha, og Listhaugs tilhengere og
kritikere er utvilsomt engasjert i det spørsmålet, så er det en
svært snodig ting at det hele koker ned til innvandring. Som om
alt hviler på dette ene spørsmålet. Det er som om
innvandrerskeptikerne mener at bare vi hindrer innvandring så vil
alt bli bra. Og motsatt, de som forakter innvandrerskeptikerne synes
å mene at bare disse ble voksne og fornuftige mennesker, så ville
den største trusselen vi mennesker står overfor i dag forsvinne og
alt vil bli bra. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Med
andre ord så har innvandringsdebatten fått en unormalt
stor og lite fruktbar proporsjon. Ærlig talt, det grunnleggende
spørsmålet vi egentlig forholder oss til; hva slags samfunn vi
ønsker oss, handler om adskillig mer enn hvor vidt mennesker fra
utlandet bosetter seg her i Norge. Arbeidsplassene, slik vi kjenner
dem i dag, vil snart forsvinne i fleng og det vil ha svært lite å
gjøre med innvandrere. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><b>Vi
lever i en tid som undergår store endringer</b>. Endringer som ville
funnet sted uten at en eneste innvandrer hadde satt foten på norsk
jord. Endringer som har medført at vi erfarer et kaotisk
meningsmangfold. Et eksplosivt mangfold som kan oppsummeres i to ord;
OPPLØSNING og FREMMEDGJØRING, ikke bare for nordmenn, men for alle
mennesker overalt. Og mangfoldet handler altså slettes ikke bare om
innvandring. Det handler minst like mye om at vi nordmenn reiser mye
mer enn før, det handler om fri flyt av varer og tjenester og det
handler ikke minst om internett. I lys av den revolusjonerende
utviklingen med internett, synes sågar innvandrerdebatten for bare
et lite sandkorn på en stor strand å regne. Internet synes for meg
å være en kraft som vil rokke adskillig mer ved våre livsvilkår
og mentalitet, vår kultur og våre verdier, enn det innvandring av
mennesker er i nærheten av å noensinne ville klare.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Selv
om vi skulle sperre alle grenser for innvandring, ville Norge like
fullt være et samfunn i oppløsning. Man kan med andre ord gå så
langt som å si at innvandringsdebatten er fullstendig uinteressant.
Ja, man kan si at debatten representerer et fokus som leder oss bort
fra de virkelig viktige spørsmålene – og denne avledningen bidrar
altså begge sider i debatten til, sammen med alle journalistene –
som fråtser i temaet. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Det
er selvfølgelig lettere å skylde på fremmede mennesker og/eller
mot-debattanter for all frustrasjonen, smerten og frykten man
føler inne i seg, enn det er å skylde på for eksempel oss
selv eller våre egne verdier som i stor grad dreier rundt en stor
tro på teknologi, materialisme og økonomisk vekst. Å gjøre
innvandrerentusiaster eller innvandrerskeptikere til syndebukker er
kanskje en naturlig reaksjon, men den er svært kunnskapsløs og
preget av svært liten selvinnsikt, og derfor en reaksjon man snarest
bør heve seg over. Stadig materialistisk vekst og teknologi derimot
må uten tvil ta det meste av ansvaret for den smertefulle
oppløsningen vi i dag erfarer, det er sågar det som ligger til
grunn for at globaliseringen i dag skyter frem. Men aller mest bør
vi gå i oss selv og spørre hvilken utvikling det egentlig er vi
aksepterer og deltar i. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br /></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Ett
første skritt kan kanskje være at vi revurderer hva vi synes er
viktigst for fremskritt; mennesker eller materialisme og teknologi.
Ikke i betydningen at traktoren skal fjernes – internett for den
sakens skyld – men i den forstand at vi må begynne å innse at det
å utvikle menneskelige relasjoner, er viktigere enn noe annet for å
fremme utvikling. Å evne å ta i mot andre kulturer og ideer med
åpent hjerte og hode, altså uten tanke på verken integrering
eller assimilering - men som et gjensidig møte, vil så visst
kunne hjelpe oss til å utvikle mellommenneskelige verdier som
toleranse, nestekjærlighet, rettferdighet og likeverd. Store ord som
vi har PRATET om lenge, men som åpenbart ikke har satt nevneverdige
spor skal vi tro det politiske fokuset. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Vi
har imidlertid ingen tradisjon for å vektlegge menneskelige
relasjoner. Troen på teknologi og materialisme har derimot leenge
hatt stor legitimitet og første-prioritet. Teknologisk og
materialistisk utvikling har alltid blitt ansett som fremskritt, det
er teknologisk og økonomisk vekst som virkelig har blitt verdsatt.
Verdien av omsorg og mellommenneskelige relasjoner har hele tiden
blitt ansett, og behandlet, som noe sekundært. Og de som vil komme
hit, må bli som oss. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Nå
er det på tide å endre fokus. Nå er det på tide å legge til
rette for utvikling av gode og nære relasjoner. Det er kanskje
vanskelig å få øye på, fordi utviklingen går gradvis og den er
tverrpolitisk, men myndighetene prioriterer materialisme, vekst og
teknologi i kanskje enda større grad enn før. Ser man på hvordan
det legges til rette for videre utvikling av blant annet skole, helse
og politi så er det åpenbart at alt gjøres klart for teknologisk
automatisering. Det er som om våre politikere fullstendig har mistet
all forståelse for at samfunnet vi lever i – hvordan vi legger
til rette muligheter for interaksjon, nærhet og samhandling - har
stor betydning for menneskets trivsel og modning, og stor betydning
for utvikling av de relasjonelle mellommenneskelige verdiene
som det har vært snakk om så lenge, men som vi åpenbart enda ikke
besitter. <br />
<br /><br />
</span></p><p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Å satse på mennesket er å utvise tro på
mennesket. Og det å tro på mennesket, er i dag mye viktigere for
fremskrittet, enn det troen på teknologien og materialisme er. Det
er på tide å la teknologi og materialisme innta andreplassen for en
gangs skyld! </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-76862314444697787762023-05-19T21:56:00.001-07:002023-05-19T21:56:25.827-07:00En liten epistel om TOLERANSE <p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><b><br /></b></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><b>Toleranse betyr
evne til å tåle.</b></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">De aller fleste
strekker seg i forhold til det å tåle. Hele det voksne liv synes
for de fleste av oss å bestå av en stadig utfordring om å tåle –
våre foreldre, ektefeller, svigers, søsken, barn, venner, sjef på
jobben, kolleger. Vi lever stadig i en utfordring om å opprettholde
balanse i våre relasjoner. Og det synes ikke å bli enklere. De
populære samlivsspaltene handler kun om disse tingene og
skilsmissestatistikken er bare ett av mange klare faktiske uttrykk på
de utfordringene vi har med å tåle i vårt daglige, nære liv.
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><br /></p><p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">Vi har altså store
problemer med å tåle i våre nære liv. Av den grunn er det
nærliggende å hevde at det heller ikke står så fryktelig mye
bedre til med vår toleranse i forhold til det som ikke angår oss
direkte. Faktisk er det en grunn til å anta at det står virkelig
dårlig til og at vi dermed, som nasjon, er aktive deltakere i
konfliktene verden over med alle våre fordommer som jo er det
motsatte av det å tåle.</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><b>Mennesket satt i
system.</b></p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">Vår vestlige
sivilisasjon begynte med behovet for å overvinne naturen ved å
undertrykke og å kontrollere de enorme fysiske kreftene som truet
mennesket. Inntil ganske nylig var oppfatningen den at Vesten hadde
overvunnet disse kreftene. (De siste få årene forteller klimaet en
annen historie til en del av oss) Men med seieren over naturkreftene,
gikk også noe tapt – ydmykheten. Troen på menneskets
uovervinnelige stilling har inntatt vår mentalitet. Vi er mestrene
og naturens herrer. Men denne selvgodheten er egentlig mer destruktiv
enn selv de verste naturkrefter.
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">Overvinnelsen av
naturen innebærer også overvinnelse av menneske. Vi innbiller oss
at våre liv, lengsler og behov kan plasseres inn i en formel. Men en
formel er kun en formel, den kan aldri fange opp nyansene og de
skjøre sannhetene som angår det å være menneske. Resultatet blir
til syvende og sist at vi undertrykker hva det faktisk vil si å være
menneske. Istedenfor å handle og å tenke som mennesker, handler og
tenker vi som slaver av de systematiske formlene. Disse formlene
styrer vår toleranse – og resulterer i fordommer.
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><b>Hva styrer vår
toleranse? </b>
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;">Religion kan styre
vår toleranse. Likeså politikk, materialismen, lov systemet,
skolen, vitenskapen, økonomiske modeller, media, etablerte normer og
tradisjoner og en hel rekke med ulike organisasjoner vi kan velge å
gi vårt øre og vår lojalitet til. Vår tåleevne <i>kan</i> også
styres av noe inni oss, ofte kalt intuisjon, men denne synes vi å ha
mistet i vårt samfunn. Hva vi tåler, synes med andre ord å bli mer
styrt av prinsipper, båstenkning og hva andre sier, enn av vår egen
indre stemme.
</p>
<p style="line-height: 100%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Rigid
prinsipptenkning og manglende selvstendig tenkning gir fastlåste
konflikter. Uten en forståelse av de eksterne kreftene som styrer
vår toleranse, vil vi fortsette med å ha konfliktfulle relasjoner,
både på hjemme- og bortebane. Vi vil fortsette med å måtte leve i
et samfunn som er emosjonelt og intellektuelt ustabilt og urolig, og
dermed duket for små og store konflikter. Uten en forståelse av de
eksterne kreftene som i dag styrer vår toleranse forblir vi, enten
vi ønsker det eller ikke, enten vi er klar over det eller ei,
delaktige opprettholdere av konflikter – både hjemme og ute. </span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p><p> </p>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-83836361461871869282023-05-19T21:54:00.000-07:002023-05-19T21:54:20.992-07:00YTRINGSFRIHET OG KRIG OG SLIKT<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><em><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Mange
er opprørt over det som skjedde i Paris. Mange er engasjert.
Det er bra. Om det som skjedde i Paris egentlig har noe med
ytringsfrihet å gjøre, er imidlertid et spørsmål vel verdt å
stille seg.</span></span></span></span></em><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;"><br />
</span></span></span><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;"> </span></span></span></span><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;"><br />
</span></span></span><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Umiddelbart
knytter mange drapene i Paris til spørsmålet om ytringsfrihet.
"Terroristene vil undergrave vår ytringsfrihet." Og
folket samler seg og roper et rungende "Je suis
Charlie". Engasjementet og oppslutningen omkring
ytringsfrihet er fantastisk! Det er som om vi faktisk forstår
hvor viktig den er, hvor sårbar den er og hvor viktig det er å
forsvare den.</span></span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm;">
<span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;"><br />
Ytringsfrihet
handler om å leve i et samfunn der man har friheten til å ytre
sine tanker og meninger. Tenke seg til å leve i et samfunn der
man ikke skulle få lov til å si hva man tenker og føler?! Hva hvis
vi levde i et samfunn der vi ofte, eller av og til, opplevde at vi
rett og slett ikke kunne si det vi egentlig mener? Det ville være
grusomt! Man kunne rett og slett kalle det en voldtekt
på sjelen, en dyp krenkelse av kjernen i vårt egenverd.<br />
<br />
</span></span></span></span><em><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;"><span style="font-style: normal;">Men
er ytringsfriheten virkelig sårbar i vårt samfunn? Skulle det
virkelig være nødvendig å forsvare ytringsfriheten i vårt land? I
vesten? In the lands of the free? </span></span></span></span></span></em></p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Hvis man
anser terrorangrepet som et reelt angrep på ytringsfriheten, vil
ikke det da egentlig tilsi at man frykter at (ekstreme)
muslimer i realiteten har det i sin makt å ta den fra oss? Sagt på
en annen måte er det gjentagne argumentet vi stadig hører i
disse dager, om at terror skaper en frykt som kan hemme oss i vår
utfoldelse. Vi kan kanskje til syvende og sist bli så hemmet alle
sammen at vi gjennom frykten faktisk vil underlegge oss muslimenes
regler. En viss mann hevdet ganske nylig at vesten var i
ferd med å bli underlagt muslimene... Tror vi at han hadde rett?</span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm;">
<span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Hvis det
ikke er frykten for at (ekstreme) muslimer skal ta fra oss
ytringsfriheten (og andre friheter), hva er det da? For noe er det
åpenbart. Kanskje er det noen tendenser og trekk i tiden som
ligger litt dypere enn vi orker og makter å ta inn over oss?
Kanskje snakker vi om en frykt som ligger og ulmer i
underbevisstheten og som vi ikke riktig klarer å gripe fatt i, sette
ord på? Og isteden for å ta tak i dette underliggende så finner vi
syndebukker andre steder? Skylder på andre, så å si, isteden?<br />
<br />
Vi
vet alle at vi kan ikke si høyt alt vi tenker til enhver tid. De
fleste av oss er faktisk veldig gode på å tenke oss nøye om før
vi sier noe vi senere vil angre på. Vi vil ikke såre, vi vil ikke
krenke (i alle fall ikke de fleste av oss), vi vil ikke dumme oss ut,
vi vil helst ikke være for engasjerte/for ivrige - det er ikke
særlig kult. Vi vil helst ikke si noe om ting vi ikke har så veldig
mye greie på - som andre mennesker/eksperter i alle fall kan så mye
mer om.
(se; </span></span></span></span><a href="http://nrk.no/norge/ny-studie_-_-vi-tor-ikke-ytre-upopulaere-meninger-1.12048342" target="_blank"><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #0068cf;"><span style="text-decoration-line: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">http://nrk.no/norge/ny-studie_-_-vi-tor-ikke-ytre-upopulaere-meninger-1.12048342</span></span></span></span></span></a><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">) For
mange er det også slik at man har forpliktelser og lojaliteter.
Mange føler at man på grunn av jobben og profesjonelt omdømme må
avstå fra å profilere seg politisk. Det kan skade kundeforhold og
det kan skade relasjonen til sjef og kolleger. Mange er derfor flinke
til å skille mellom sitt offentlige og sitt private liv.<br />
<br />
Men
skulle man være hemmet av ett eller flere av forholdene over og
likevel ha mye på hjertet, så finnes det råd. Man kan
være anonym. Og dem er det mange av. Har man ytringsfrihet
når man føler at man må være anonym for å si det man mener?
Ja, for så vidt, meningen blir jo publisert. Om den har noen
særlig vekt og betydning er derimot heller tvilsomt.<br />
<br />
Man
kan med andre ord lett tenke seg et samfunn som gir grobunn for en
frykt i underbevisstheten. En frykt som bunner i fremveksten av det
som kalles et overvåkingssamfunn. Man bør spørre hva Snowdens
avsløringer og det stadige påtrykket i media for å
legitimere ytterligere overvåking, i bunn og grunn betyr. Hva
er ytringsfriheten egentlig verdt om du vet at du til alle tider vil
bli vurdert av makten ut fra hva du mener og kommuniserer på nett,
være seg i forhold til linker du trykker deg inn på, hva du kjøper
eller hva du skriver, selv i private mailer. Det er vel ikke helt
urimelig å tenke seg at dette lett og fort kan resultere i en
bevisst, helst ubevisst, selvsensurering i enda større grad en den
vi i dag gir oss selv. Selvsensuren kan fort bli et
internalisert normalmodus. Mange mener at utbredt
selvsensureringen allerede er et faktum.</span></span></span></span></p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Det er
selvfølgelig også viktig, når vi snakker om ytringsfrihet, å
stille spørsmålet om storsamfunnet faktisk gir oss ytringsfrihet.
At vi stadig har hatt debatt om ytringsfrihet de siste ti-femten
årene tilsier at det finnes betydelige uklarheter og uenigheter i så
henseende, uklarheter og uenigheter som har kulminert i en
gedigen infostrøm den siste uken. Min klare oppfatning er
at vi i vesten virkelig blir gitt en utstrakt og særdeles
romslig ytringsfrihet. Det vestlige samfunn har tatt Jurgen Habermas
på ordet og gjort det han ba om da han bekymret seg over et svekket
sivilsamfunn, nemlig å åpne for mange arenaer der folk kan uttrykke
sine meninger. Med internet, og alle arenaene der som man kan utfolde
seg på, har det definitivt blitt slik at enhver som klarer å
skrive en setning eller to, alltids vil kunne finne en arena for
å fremme sitt synspunkt. Det eneste vi egentlig ikke kan ytre, er
drapstrusler, og det synes jeg da også er helt rimelig.</span></span></span></p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Problemet
er ikke, i alle fall foreløpig, at storsamfunnet lager lover og
regler som hemmer vår ytringsfrihet. (Det trenger de ikke fordi alle
barna har blitt så flinke til å utøve selvsensur og å kontrollere
seg selv). </span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm;">
<span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-size: 12pt;">Problemet
er, dessverre, at vi utviser store begrensninger i forhold
til hva det er vi faktisk er villige til å lytte til, hva vi er
i stand til å lytte til – hva vi er i stand til å forstå. Ikke
så mye vil noen av oss hevde, fordi vi lever og virker
innenfor et hegemoni vi ikke evner å se utenifra. Vi kan altså
kommunisere og debattere til fanden tar oss, men det hjelper ikke så
mye hvis vi sitter spikret i et konformt samfunn der et
overveldende flertall sitter fast i en bestemt og fundamental
virkelighetsforståelse man ikke evner å se utenifra. (For
utdypning, </span></span></span><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-size: 12pt;">se
«Hvor aktuell er Jurgen Habermas i dag?</span></span></span><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-size: 12pt;">) </span></span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<strong><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;"><span style="font-weight: normal;">Hvis det ikke
var et angrep på ytringsfriheten terrorangrepet handlet om, hva
handlet det da om? </span></span></span></span></span></strong></p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Jeg
vil mene at først og fremst er nyttig å se terrorangrepet i
sammenheng med den, etter hvert, lange rekken av terrorangrep som har
blitt utført i stadig hyppigere grad de siste femten årene på
vestlig orienterte samfunn. Det mange av oss kan enes om er at
menneskene som har utført disse terrorangrepene tilhører
alle det vi i vesten kaller fanatiske muslimer - de er ekstremister.
At de tilhører en gruppe det i såpass stor grad er mulig å navngi
og gjenkjenne kan også tilsi at det antagelig eksisterer en
fellesnevner mellom alle terrorangrepene vi har sett siden 9/11. Jeg
mener det finnes en slik fellesnevner, og videre at den består av to
deler: de hater det de oppfatter som et vestlig dekadent samfunn
og de vil slå tilbake mot alle bombetoktene vesten har utført
i deres hjemland. Disse to forholdene henger sammen, og er
gjensidig forsterkende.</span></span></span></p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Vi
kan velge å avfeie den stadig økende terrortrusselen som noe som
blir utført av en stadig voksende gruppe med klin gærne fanatikere
(rekruttert både her og der), eller vi kan forsøke å forstå hva
deres voldsomt aggressive handlinger bunner i. I denne sammenheng er
det verdt å huske på at ABB ble erklært tilregnelig. Det
betyr at vi kan ikke bare avskrive terrorhandlinger som noe sykt
(selv om det er det også), men at det faktisk ligger politikk og
ideologi bak. Terror (krigshandlinger) er altså, i henhold til
vår domstol, også å regne for en ideologisk/politisk krig. Hvis vi
ønsker å forstå terroristens ideologiske krigføring må vi for
det første forstå hva deres ideologi går ut på og for det
andre og minst like viktig, må vi forsøke å forstå hvilken
ideologi de selv mener at de går til krig i mot.</span></span></span></p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Dette
er spørsmål av avgjørende betydning - og vanskelig å svare på
fordi vi har en sterk tendens til å forstå andre kulturer og deres
virkelighetsoppfatning ut ifra vår egen forståelseshorisont. Hva en
forståelseshorisont faktisk består av, og betydningen av denne, er
en av de dypeste vitenskapsteoretiske problemstillingene vi kan
befatte oss med. Det er med andre ord ikke på langt nær
så enkelt som vi kanskje skulle tro å forstå andre kulturer
på en objektiv og nøytral måte - mange mener sågar at det ikke er
mulig på grunn av fordommene vi alle har. Fordommer er faktisk
en forutsetning for at noe overhode kan bli forstått, samtidig som
de umuliggjør et nøytralt utgangspunkt for å forstå.</span></span></span></p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Ikke
dermed sagt at det ikke er verdt å prøve å forstå, og at man
sågar kan klare å oppnå en høy grad av en type forståelse
som er lite preget av egne fordommer. Men for å klare det må
man først forstå seg selv og sine egne fordommer. Det er, som
sagt, en forutsetning for i det hele tatt å kunne begynne
å forstå andre. Man må altså alltid begynne med seg selv, og
det er en omfattende oppgave: Forståelseshorisonten er
totaliteten av alle en persons (nasjons) oppfatninger og holdninger,
bevisste og ubevisste. Man må ikke bare kjenne til de bevisste og
ubevisste oppfatninger og holdninger, man må i tillegg forsøke å
forstå hvor disse oppfatningene og holdningene kommer fra.</span></span></span></p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Min
forståelseshorisont er blant annet klart preget av ideen som sier at
konflikter som oftest har to sider. Dess mer alvorlig og voldlig
konflikten blir, jo tydeligere blir nettopp det. Det tilsier at
motsetningene er sterke og at ingen av partene er villige til å
rokke ved egen forståelseshorisont.</span></span></span></p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Å
havne i konflikter er høyst menneskelig, naturlig og sunt. Det
er bare på den måten at vi kan få utfordret egne fordommer og
således modnes som menneske. Ikke dermed sagt at alt
må ende i enighet, at det alltid er mulig å oppnå harmonisk
forening og evig lykke. Av og til er motsetningen for stor til at vi
kan klare å takle den, vi er ikke modne for utfordringen. Kommer man
i den situasjonen har man to valg. Man kan tvinge sin mening på den
andre, med makt om så skal være. Eller man kan la ting hvile,
gjerne ved å opprette avstand for en kortere eller lengre periode.</span></span></span></p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">I
verdens konflikter i dag finnes det ingen avstand mellom partene.
Forholdet er tett, nært, akutt og eksplosivt. Ingen av partene er
altså villige til verken å vurdere sin egen forståelseshorisont
eller å la sakene bero.</span></span></span></p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Min
påstand er altså at Norge og Vesten er delaktige i konfliktene som
pågår i verden i dag. I og med at konfliktene har blitt voldelige
med bruk av droner og terrorangrep, forteller det altså meg at
konflikten er fastlåst fordi ingen av partene er villige til å ta
et skritt tilbake å revurdere sin egen forståelseshorisont. Som
part i en konflikt kan vi ikke bare forlange at den andre skal ta et
slikt skritt, vi må også være villige til å ta det selv.</span></span></span></p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Å
skulle vurdere vår egen kollektive forståelseshorisont betyr at vi
må begynne med å utøve det som kalles systemkritikk. Sist vi
gjorde det i Vesten, var for ca. fire hundre år siden da vi beveget
oss fra et føydalsamfunn og over til et parlamentarisk
samfunn. Omtrent på samme tid skjedde to andre, og vel så
viktige, endringer. Vi fikk overgangen fra et agrar (jordbruk)
samfunn til et kapitalistisk industrisamfunn og vi gikk inn det som
kalles opplysningstiden. Disse forholdene la rammene for det som
utgjør det samfunnet vi lever i, i dag. Dette samfunnet betegnes som
"Det Moderne Prosjekt". Delene i det moderne prosjekt
henger sammen og utgjør en helhet - en ideologisk helhet.</span></span></span></p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Å
drive med systemkritikk handler ikke om å kritisere deler av
systemet. Det gjør vi hele tiden! Systemkritikk krever evnen
til å se hvordan de ulike delene i systemet henger sammen og hvordan
de utgjør en helhet.</span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm;">
<span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Det
er dessverre slik at svært få befatter seg med å forstå denne
helhet</span></span></span></span><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">en</span></span></span></span><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">.
Man tar heller ting som de er, for gitt. Vi oppholder oss i våre
profesjoner og stort sett overførte livssyn og tradisjoner
innen vårt eget miljø. De som sitter i styre og stell har
nok begreper om hva denne helheten/vårt system består av,
men - og det er problemet! - evner ikke å se svakhetene
med det. Der eksisterer med andre ord betydelige blindspots i forhold
til hva vårt eget system faktisk består av. Med
blindspots mener jeg at der er forhold i vårt samfunn man rett og
slett ikke er i stand til å få øye på. Jeg er med andre ord ikke
en av dem som vil kalle vestens ledere i dag for hyklere. Jeg
tror de aller fleste gjør så godt de kan, bortsett fra at de i
sitt virke velger bort det aller viktigste; å prioritere
refleksjon og dybdetenkning, hvilket jo selvfølgelig blir stadig
vanskeligere når man pålegger seg selv og samfunnet stadig
større effektivitetskrav. De velger isteden det de har blitt
oppdratt på skolen til å gjøre; tilpasse seg systemet, og i
lojal og blind systemtro utføre sin utdelte rolle i
det. </span></span></span></span>
</p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Bevissthet
er nært knyttet til tenkning. Hvor lærer vi å tenke? I all
hovedsak på skole og Universitet. Men for å få til endring av
skole og utdanning, må vi som er voksne først forstå hvor viktig
skole og utdanning faktisk er innenfor vårt hegemoni/ideologi,
hvordan tenkningen vi lærer der er en sentral del av vår sekulære
ideologi og i sterk grad bidrar til å opprettholde systemet. Så
det beste vi voksne foreløpig kan gjøre er derfor å begynne å
spørre; Hva og hvem er Vesten? Hva består vår ideologi av? Vi
bør altså begynne med å utvise evnen til å analysere oss
selv for en gangs skyld - altså begynne å utøve systemkritikk. At
vi ikke evner å føre reell systemkritikk i dag tilsier at vi
lever i en illusjon som ikke griper virkeligheten slik den er - intet
mindre. Således vil mange alltid måtte føle, mer eller mindre
bevisst, at noe skurrer ubehagelig når etablissementet snakker
om grunnleggende menneskerettigheter som toleranse, likeverd og
ytringsfrihet. Antagelig skurrer det ubehagelig i
etablissementets egne ører innimellom også. Malplasserte
opprop plassert innenfor hegemoniets rammer, vil fortsette å komme
uten at det gjør oss det spor klokere, eller at konfliktene
blir det grann mindre. Tvert om, de synes klart å eskalerer.</span></span></span></p><p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;"><br /></span></span></span></p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">_
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _</span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">I
denne videoen snakker Hanne Nabintu Hærland om hvor viktig det
er å forstå vår egen
samtid: </span></span></span></span><a href="http://www.hannenabintuherland.com/culture/tv-program-hanne-nabintu-herland-om-mediakrig-og-vestlig-propaganda-presentert-som-fakta/"><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #888888;"><span style="text-decoration-line: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">http://www.hannenabintuherland.com/culture/tv-program-hanne-nabintu-herland-om-mediakrig-og-vestlig-propaganda-presentert-som-fakta/</span></span></span></span></span></a></p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #222222;"> </span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">I
boken "Ideologi er noget bras" utgitt av det danske
forlaget Taschenspiel, blir disse ordene formulert for å
forklare ideologiens grep på oss i dag: (boken kan lastes ned
gratis på nett, og anbefales på det
varmeste: </span></span></span></span><a href="http://www.centerforvildanalyse.dk/taschenspiel/ideologi-er-noget-bras/"><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #888888;"><span style="text-decoration-line: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">http://www.centerforvildanalyse.dk/taschenspiel/ideologi-er-noget-bras/</span></span></span></span></span></a></p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">"Hvad
hele forestillingen om en post-ideologisk tidsalder dækker over, er
dog naturligvis, at den er den mest ideologiske forestilling, man kan
have. Den slovenske filosof Slavoj Žižek har igennem de sidste godt
20 år analyseret og demonstreret denne hyperideologiske
”postideologiske” tilstand, og for ham er ideologi ikke først og
fremmest et sæt af principper, som man forsøger at overbevise sine
medborgere om, eller en utopisk
drømmeverden, som man med vold og magt forsøger at tvinge igennem.
Den er snarere selve den ramme for vores politiske beslutninger og
adfærd, som vi stiltiende accepterer, for at få fred til at leve
vores liv og tilbringe tid med vores familier, uden at skulle tage
stilling til alle verdens fortrædeligheder og problemer.</span></span></span></p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Ideologi
virker i virkeligheden bedst, når vi ikke er bevidste om den, eller
når vi kan få lov til at tilslutte os den, samtidig med at vi lader
som om, vi ikke gør. Vi kan f.eks. forestille os at være frie og
moralske væsner, der sagtens (personligt) kan være uenige med
regeringen eller gå ind for en klimavenlig omstilling til grøn
energi, så længe det ikke for alvor påvirker vore egne liv.
Kritikken er gratis, så længe det ikke for alvor koster os noget,
og vi kan altid undskylde vores egen manglende radikale handling med
de forhindringer, som er stillet op for, at ordentlige mennesker kan
gøre det rigtige. (Det er regeringens, de riges, de fattiges, de
arbejdsløses, indvandrernes skyld). På det bevidste plan kan vi
således være meget kritiske og hævde, at der er alt muligt galt
med det bestående, samtidig med, at vi i virkeligheden godt ved, at
der ikke rigtig er noget alternativ, som vi for alvor kan bakke op
om. Gennem denne kritiske manøvre får vi netop lov til at bevare
den samfundsmodel, der aktuelt giver os, de heldige, vestlige borgere
i de midterste/øverste socialklasser, et relativt godt liv.</span></span></span></p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;"><br />
For
Žižek er ideologi derfor ikke de ideer, vi går rundt og taler om
og proklamerer, men den ubevidste tilslutning til det faktisk
eksisterende, som vi praktiserer. Ideologi er ikke at have en bevidst
plan og tro på, at ”samfundet (det perfekte samfund) er muligt”
– at der er en virkeliggørelse eller indfrielse af alle vore evner
og aspirationer på den anden side, men at leve som om, man tror på,
at Denne virkeliggørelse allerede er realiseret, så man ikke
behøver forestille sig noget andet. Mens vi for eksempel livligt
diskuterer, om X Factor er godt for
fællesskabet eller fordærver ungdommen, føler
vi os muligvis som engagerede demokratiske
borgere, men vores opmærksomhed er åbenlyst
fjernet fra enhver virkelig demokratisk diskussion.
Ideologi handler om, at samfundet på
fantasiens niveau betragtes som muligt, som Glyn Daly har formuleret
det. Eller med Žižeks ord: Problemet er, at vi ikke tror på vores
egen ubevidste tro på magtens omnipotens (Žižek 1993, 236).</span></span></span></p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #222222;"> <span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Hvis
man skulle gradbøje ideologiens greb i os, ville man således kunne
sige, at en tilstand er mere ideologisk, jo mindre vi finder
anledning til at betvivle rammerne for vores sociale realitet, og dét
er netop situationen i en stadig større del af verden efter Murens
fald og ”historiens afslutning”. Det er
som om, rammerne er endegyldigt givet med det, den
franske filosof Alain Badiou har kaldt kapitalo-parlamentarismen, og
der er ikke længere grund til at stille sig radikale spørgsmål om
andre mulige verdener, hvor grundlæggende
ting som demokrati, magt og ejendomsforhold for alvor er til
diskussion."</span></span></span></p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<br />
</p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<br />
</p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<br />
</p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<br />
</p>
<p style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<br />
</p><p> </p>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-91425061899253239442023-05-19T21:45:00.000-07:002023-05-19T21:45:04.391-07:00Utvikling av et politi- og militærstatlig samfunn. Årsak og løsning.<p><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">I
de siste årene har vi kunnet lese en del artikler som fokuserer
på hvordan vesten nå bygger opp en såkalt moderne politi- og
militær stat. En god filosofisk artikkel om dette, skrevet av
Giorgio Agamben, kan leses i Le Monde Diplomatique nr. 1 2014. Det
siste jeg leste var om byen Schnöggersburg i Tyskland som ikke er en
riktig by, men et militært treningsfelt utformet som en by, der
Bundeswehr og andre EU-hærer skal trene seg på å slå ned folkelig
opprør. </span></span></span></span><a href="http://steigan.no/2014/12/30/i-schnoggersburg-skal-eu-trene-pa-a-knuse-folkelige-oppror/"><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #888888;"><span style="text-decoration-line: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">http://steigan.no/2014/12/30/i-schnoggersburg-skal-eu-trene-pa-a-knuse-folkelige-oppror/</span></span></span></span></span></a><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">
Tidligere har jeg lest artikler om hvordan Pentagon forbereder seg på
den dagen de mener de må bruke militære styrker mot egne
innbyggere. </span></span></span></span><a href="http://steigan.no/2013/06/18/elitene-frykter-oppror-og-revolusjon/"><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #888888;"><span style="text-decoration-line: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">http://steigan.no/2013/06/18/elitene-frykter-oppror-og-revolusjon/</span></span></span></span></span></a><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">.
I avisen Ny Tid kunne vi nylig lese denne artikkelen om "Norges
militarisering av
sivilsamfunnet": </span></span></span></span><a href="http://www.nytid.no/norges-militarisering-av-sivilsamfunnet/"><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #888888;"><span style="text-decoration-line: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">http://www.nytid.no/norges-militarisering-av-sivilsamfunnet/</span></span></span></span></span></a></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Det
alle disse artiklene viser er meget alvorlig, kanskje det verste
som kan skje oss. Det tilsier at de tradisjonelle maktkampene (vårt
samfunn baserer seg i stor grad på at ulike og motsetningsfylte
politiske interesser er i kamp med hverandre) absolutt kan tenkes å
eskaleres mot voldelige konflikter. For noen av oss har dette ligget
i kortene en stund i og med at det såkalte nyliberalistiske
samfunnet, og alt det innebærer, ikke synes å la seg stagge med
tradisjonelle politiske virkemidler. Dog, det er tradisjonelle
politiske virkemidler alle innenfor det etablerte fremdeles legger
sin lit til. Folk på høyresiden går sågar ut og refser
venstresiden for ikke å være slagkraftige nok.<br />
<br />
Utviklingen
synes med andre ord å gå i en spesiell retning okke som - og
den synes å være villet. For meg vil det si at
utviklingen har rot i en fundamental tro på det Moderne
Prosjekt, vår vestlige ideologi, som skal manifesteres globalt.
Det handler ikke om ond vilje, men om en stor og ofte urokkelig
lojalitet til troen på at det vestlige og (såkalte) demokratiske
prosjekt er det beste vi har (i verden) og noensinne vil klare å
etablere. Denne troen kaller jeg for "den sekulære
fanatismen", og jeg er enig med dem som sier
at fremskrittsoptimismen synes å være dette verdslige
prosjektet sitt metafysiske overbygning. Troen på, og lojaliteten
til, det Moderne Prosjekt preger hele den vestlige styringselite,
dvs. alle som har maktposisjoner i politikk, media, kunst- og
næringsliv, helt uavhengig av politisk ståsted. Det er denne
tverrpolitiske omfavnelsen av det moderne prosjekt som utgjør rammen
for vårt konforme samfunn. Det er viljen og evnen til å tilpasse
seg, som gir suksess. Men nå vokser det altså frem en stadig større
motstand mot den tverrpolitiske styringseliten fra grasrota - og
artiklene over forteller oss altså at konfrontasjonen kan bli riktig
stygg og dramatisk.<br />
<br />
Som nevnt, en del av oss har sett
dette komme en stund og der er en god del varsler og bekymring
ute på nett. At mange således oppfatter at vi har alvorlige
politiske problemer, må vi kunne slå fast. (men selvfølgelig; det
store flertall har mer enn nok med å holde sitt eget liv og levne på
et passe stabilt lykke-nivå, og har en mer eller (helst) mindre
bevisst tillit til systemet) Det som imidlertid er en stor mangelvare
er gode forklaringer på hvorfor det har blitt slik og videre; hva vi
kan gjøre med det, altså løsninger. Flere begynner da også å
peke på at nå har det vært nok prat, nå må vi samles om en
løsning.</span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Vi
trenger altså et fokus. Det er ikke nok med opplyste varsler om
både det ene og det andre (selv om det også er utrolig viktig!), vi
må nå formulere løsning. For å komme frem til en løsning
er det, slik jeg ser det, helt avgjørende å forstå hvorfor
problemene har oppstått i utgangspunktet. Først og fremst må
man ha inngående kjennskap til det Moderne Prosjekt - vår
ideologi, men det er åpenbart ingen liten sak! Det handler om
en dyp erkjennelse om hva det moderne prosjekt som ideologi faktisk
innebærer og betyr. La meg, ad litt omvei, forsøke å forklare hva
jeg mener. </span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
<br />
</p>
<h3 class="western" style="font-style: normal; font-variant: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">De
etablertes forklaringer</span></span></span></h3>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">For
å ta de etablertes forklaring på problemene i dagens samfunn først;
(også de etablerte ser mørke skyer, det blir jo ikke
minst klart når de bygger øvelsesbyer alla den som bygges
i Schnöggersburg ) Høyresiden mener at staten har
sydd for mye puter under armene på folk, så deres løsning er enda
mer markedsliberalisme og en stat som i adskillig større grad legger
til rette for dette og i tilsvarende mindre grad drive med
sosiale velferdstiltak. Venstresiden, på sin side, lengter seg
tilbake til gamledager da det politiske engasjementet (fagforeninger
og oppslutning om statlige velferdsordninger) var stort og sterkt.
For å reetablere politisk engasjement må man ha en ide om hvorfor
det dabbet av. I følge venstresiden, som da forsøker å etablere
seg på nytt, skyldes det politiske lavmålet i dag, to ting:
Postmodernismen og Mont Pelin Society. MPS er en klikk med
frimarkedsøkonomer som siden 40-50 tallet har bedrevet stadig
sterkere propaganda for å fremme sine ekstreme markedsliberale
visjoner. Venstresiden forstår det slik at den markedsliberalistiske
propagandaen har kunnet vinne frem på grunn av innføringen av
postmodernismen.<br />
<br />
Postmodernismens spørsmål og
alternative metodebruk førte til en oppløsning og
fragmentering som har gitt markedsliberalismens forførende
materielle budskap fritt spillerom. Veien tilbake til sterke
fagforeninger (som da er venstresidens løsning) går altså
gjennom skole, utdanning og vitenskap og en sterk gjeninnføring av
positivismen slik at postmodernistiske greier kan fjernes for godt. </span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><br />
Det
første som er verdt å merke seg, slik jeg ser det, er at de
etablertes forklaringer er veldig tradisjonelle; vi ser den eldgamle
debatten mellom marked og stat, mellom arbeider og arbeidsgiver
utspille seg i full blomst. For det andre er det verdt, og også
svært interessant, å merke seg at venstresiden fokuserer
tungt på kunnskap og tenkning. (Høyre har ingen innvendinger.
Skolesystemet er intet mindre enn utformet for å fremme
kapitalismen, med sin produksjon av eliter, hierarkier og
verdslige, positivistiske tenkning) De mener, som
sagt, at innføringen av postmodernismen i
vitenskapen først førte til en oppløsning og fragmentering av det
vitenskapelige innhold og metode, som i sin tur har
forplantet seg til samfunnet for øvrig. </span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><br />
Vi
lever i mangfoldets tidsalder - noe som i dag fortoner seg som
oppløsning og fragmentering. I en slik situasjon er kunnskap, vårt
forhold til kunnskap, fundamentalt viktig. Av en eller annen grunn
tror de etablerte at bare postmodernismen og dens eksperimentelle
metoder ikke hadde kommet på banen, så hadde vi
unngått fragmenteringen. For det første overser de totalt alle
de andre forholdene; tv, global mobilitet og internett,
betydning for mangfold. For det andre faller det dem ikke inn en gang
at det behøver ikke være mangfoldet det er noe galt med, men at det
tvert om er tenkningen vi har til rådighet for å håndtere det som
er fullstendig ubrukelig. Punkt to henger sammen med det siste
og avgjørende punktet; de innser ikke at det er vår
internaliserte sekulære tenkning som er årsak til at konfliktene nå
eskalerer. Som Albert Einstein sa: Vi kan ikke løse problemene
med sammen type tenkning som skapte dem."</span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><br />
På
grunn av disse manglende erkjennelsene har vi de siste ti
årene kunnet lese mange artikler der venstre-intellektuelle
taler varmt for gjeninnføring av det positivistiske vitenskapsideal.
I tillegg faller det vi kan spore av motstand mot new public
management, tellekant systemer og standardtesting på hard jord.
Ikke uten grunn. Det er alt sammen tiltak for å effektivisere
og målstyre kunnskap og tradisjonell læring og tenkning. De
etablerte synes ikke å se noe egentlig problem med det hele, man må
liksom bare ikke overdrive... En liten digresjon, dog svært
relevant; det er på grunn av denne manglende erkjennelsen
at venstreradikale skyter så hardt mot alt som lukter
alternativt og hvorfor de mer moderate (for eksempel
Klassekampen) er nøye med å skille vitenskap (Vassnes sin
vitenspalte som uke etter uke, år etter år, intet mindre
enn dyrker evolusjonspsykologisk og positivistisk vitenskap) fra
kunst og litteratur - og religion for den sakens skyld. Begge deler
(åndelighet og rasjonalitet) er viktig, men det må holdes
strengt adskilt.</span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<strong><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"><br />
<br />
Dette
skillet mellom rasjonalitet og åndelighet </span></span></span></span></span></span></span></strong><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">oppfatter
jeg som Det Moderne Prosjekts primære motsetning, og største
svakhet. Motsetningen ble etablert i opplysningstiden, ble forsterket
med innføring av allmueskolen (i Norge i 1739) og kan i dag
sies å være internalisert, hvilket vil si at vi nå har fått et
rent sekulært samfunn. Kunst, litteratur og religion er fint,
fortiden veldig fint, så lenge det er noe man driver med på siden.
Tenkningen som ligger til grunn for kunstnerisk og religiøs
utfoldelse må forbeholdes nettopp kunst og religion. Innenfor
politikken må man passe på å være strengt rasjonelle og anvende
vitenskapens stringente metode. Dette høres veldig rimelig ut i
manges ører. Hva er galt med å være rasjonell angående spørsmål
som angår samfunn og utvikling? Man kan jo henvende seg til kunst,
litteratur og religion når man får behov for å meditere litt, til
å heve blikket. Når man så vender tilbake til samfunnsspørsmål
etter slike overskridende øyeblikk vil det være med en evne til å
se disse i et litt større perspektiv. Høres unektelig tilforlatelig
ut, problemet er bare at vi fra aller første skoledag blir drillet i
stringent rasjonell tenkning, det er den som premieres med ros
og karakterer. Det betyr at vi aldri lærer, aldri har
lært!, hvordan koble fakta med perspektivtenkning. Kunst og
religion kan i dag sågar betegnes som vitenskapens avarter -
kunst og religion har blitt underlagt vitenskapen. Det har
blitt store fag på Universitetene.<br />
<br />
Dette er, slik
jeg klart forstår det, selve kjernen i dagens problemer.
Gjennom mange generasjoner har vi nå utviklet et rent
sekulært, detaljfokusert og profesjonsorientert, samfunn.
Jeg snakker om et internalisert paradigme. Det betyr at den sekulære
tenkningen har blitt vår mentalitet. Når ting setter seg i
mentaliteten er det svært vanskelig å gjøre noe med det. Ikke
umulig, men svært vanskelig. Når vi snakker om en internalisert
mentalitet gir det utslag på alt vi omgir oss med; den setter seg
i institusjoner, holdninger og verdier.</span></span></span></span></span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><br />
Når
de etablerte så legger sine årsaksforklaringer (postmodernismen og
MPS) på noe som skjedde for en generasjon eller to siden, er
det ikke rart at løsningene disse gav ikke har gitt ønsket
virkning. Således bygger man nå øvelsesbyer for knusing av
opposisjon isteden. Vold blir løsningen, hvilket man vel må
innse er den ultimate falitt-erklæring... </span></span></span></p>
<h3 class="western" style="font-style: normal; font-variant: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</h3>
<h3 class="western" style="font-style: normal; font-variant: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Etablering
av nye motsetninger.</span></span></span></h3>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Et
annet, og vel så viktig poeng å være klar over, er at den
vitenskapelige tenkningen i seg selv baserer seg på motsetninger.
Tenkningen opprettholder således den falske motsetningen mellom
åndelighet og rasjonalitet - og mange andre falske
motsetninger. Vårt samfunnssystem fungerer i henhold til
motsetninger - særlig de motsetningsparene vi finner i
parlamentarismen og i kapitalismen som bærende
samfunnsinstitusjoner, men også i det som har blitt til
'evige politiske problemstillinger' som forholdet mellom mann og
kvinne, godt og ondt, kultur og biologi, individ og kollektiv. Tenker
man seg om vil man se at disse motsetningene ligger som basis
for de aller fleste politiske spørsmål vi i lang tid
har balet med og gjør det stadig. </span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"><br />
I
relasjon til den forestående konflikten anviste artikler
innledningsvis skisserer, snakker vi om det som kan synes som en
ny motsetning - en motsetning mellom "de etablerte" og "de
utenforstående" (de som faller utenfor systemet). Problemet er
at "de utenforstående" ikke har noen politisk
tilhørighet.<br />
<br />
De etablerte preges av et system som har
utradert en funksjonell venstreside. Slik vi også ser begynnelsen på
en utradering av det feminine prinsipp
(se; </span></span></span></span></span></span></span><a href="http://ckfadum.blogspot.no/2012/11/kjnn-i-arketypiskforstand-feminismen.html"><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #888888;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">http://ckfadum.blogspot.no/2012/11/kjnn-i-arketypiskforstand-feminismen.html</span></span></span></span></span></span></span></span></a><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">) og
en autentisk kollektiv solidaritet
(se; </span></span></span></span></span></span></span><a href="http://ckfadum.blogspot.no/2013/07/sin-egen-lykkes-smed-i-mangfoldets.html"><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #888888;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">http://ckfadum.blogspot.no/2013/07/sin-egen-lykkes-smed-i-mangfoldets.html</span></span></span></span></span></span></span></span></a><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">). Når
det gjelder utraderingen av en funksjonell venstreside, fortoner
denne type utradering seg som en overskridelse av motsetninger, men
det er snarere slik at vi isteden blir mer konforme. Vi snakker med
andre ord </span></span></span></span></span></span></span><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">ikke</span></span></span></span></span></span></span></em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> om
at det skjer en genuin overskridelse av motsetninger, hvilket
virkelig burde være ønsket.<br />
<br />
Hvor det hele vil ende hvis
denne utviklingen får fortsette, synes jeg den radige fremveksten av
den transhumanistiske ideologien gir oss et ganske godt bilde på.
Jeg er redd vi snakker om en av-åndet og rent ut sagt
menneskefiendtlig verden. Så.. Alvorlig. Det er jo ikke helt
uten grunn at jeg stadig gidder å engasjere meg.. (se
gjerne; </span></span></span></span></span></span></span><a href="http://ckfadum.blogspot.no/2014/03/reservasjonsrett-og-menneskeverd.html"><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #888888;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">http://ckfadum.blogspot.no/2014/03/reservasjonsrett-og-menneskeverd.html</span></span></span></span></span></span></span></span></a><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> )</span></span></span></span></span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><br />
Utgangspunktet
for problemene i vårt samfunn ligger altså i vår tenkning, slik
jeg i alle fall klart forstår det. Den sekulære,
vitenskapelige tenkningen er nå internalisert i alt og alle og
utgjør både fundamentet og limet til vårt konforme
samfunn. Den internaliserte, sekulære, positivistiske
tenkningen gir dårlig persepsjon, etablerer stadig motsetninger, den
mangler forståelse for språkets føringer, den gir unødvendige
konfrontasjoner og aggressive trossystemer. Som om ikke det er nok;
den største faren er likevel den påfølgende arrogansen,
tilfredsheten og mulighetene tenkningen gir til nettopp å forsvare
arrogansen og tilfredsstillelsen. Skole- og utdanningssystemet synes
derfor å være det klart riktige sted å legge fokus hvis vi søker
etter løsning, det er der vi lærer å tenke. For mange er det
kanskje ikke riktig så kult med skole, omsorg og små barn.. Penger,
maktkamper og krig og slikt er mye mer spennende... Men altså..</span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><br />
Fokus
på skole gir ingen quic fix, men det er det vel også helt urimelig
å ønske seg.</span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b><br /></b></span></span></span></p><p style="font-style: normal; font-variant: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b><br /></b></span></span></span></p><p style="font-style: normal; font-variant: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b>"Education
is the most important "social question" in the world. The
School-question is a life question."</b></span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Max
Stirner i boken "The false principle of our education".</span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><br /><br /></span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Gåte:</span></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Hva
er fellesnevneren til kapitalismen, parlamentarismen og
skolesystemet?</span></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Klarer
du å svare hva og på hvilken måte, har du klart å gjennomskue vår
ideologi :-)</span></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-25474331359452177822023-05-19T21:37:00.000-07:002023-05-19T21:37:25.465-07:00RESERVASJONSRETT OG MENNESKEVERD <p><span style="font-family: "Liberation Serif", serif;">Mitt
engasjement i abortspørsmålet, og det relaterte emnet eutanasi
(aktiv dødshjelp), handler ikke om for eller i mot abort som sådan.
Mitt engasjement handler om noe mer overordnet, kalt menneskeverd.
Jeg kan absolutt forestille meg at det i enkelte tilfeller er moralsk
riktig å hjelpe en kvinne med abort eller et lidende menneske med å
avslutte livet. Problemet i dag er at dette har blitt alt for vanlig,
og synes bare å bli det mer og mer.</span></p><p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Abort
er altså et tema som angår menneskeverd. Og for oss som ser det på
den måten er det en særdeles forunderlig ting, denne heftige
motstanden vi ser mot leger som ønsker å reservere seg. At det i
tillegg er hoved-parolen i 8. mars toget, er bare trist. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Hva
er det kvinner anno 2014 er så redd for? At de må ty til
strikkepinner igjen? Da må jeg først og fremst få minne om at
retten til selvbestemt abort har overhode ikke vært tema. Hvis det
mot formodning skulle bli et tema, ja da kan vi gå i tog – hver
dag. Jeg sier; mot formodning fordi det må da helt ekstreme
samfunnsendringer til for at det skal bli aktuelt. Hvilke ekstreme
tilstander er det kvinner anno 2014 så levende kan forestille seg
slik at de åpenbart frykter strikkepinne alternativet igjen? Det
forblir høyst uklart. <br />
</span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><br /></span></p><p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Og
hvordan klarer kvinner anno 2014 å frykte patriarkalsk moralisme?
Jeg begriper ikke en slik frykt. Er det virkelig noen som er redd for
at kvinner anno 2014 skal komme i en posisjon hvor vi i taushet må
underlegge oss menns krav? Seriøst? Eller kanskje det er riktigere å
si at man i dag frykter moralisme overhode? Har moralisme blitt tabu?
Den pensjonerte Overlegen Reidar Harket sa det tankevekkende i sin
artikkel, </span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><i>En debatt på
avveie;</i></span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">
(</span><a href="http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread299008/#post_299008"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread299008/#post_299008</span></span></a><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">
) «Folk fra Øst Europa som har levd i årevis under kommunistisk
diktatur, forstår ikke hvordan man kan gamble med noe så skjørt
som samvittighetsfriheten. Den anses av mange som den fineste
indikator på hvor totalitært et styresett er.»</span></p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Hva
engasjementet til kvinner anno 2014 faktisk bunner i forblir, som
sagt, høyst uklart. Det eneste svaret jeg klarer å komme opp med er
at det hele er en gedigen mediejippo, og kvinner (som menn) for øvrig
hiver seg på hamsterhjulet. Hvorfor det er en gedigen mediejippo som
mennesker lar seg rive med av, kan kanskje ha noe med den
humanistisk-materialistisk-positivistiske konsensus som preger vårt
samfunn. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Typisk
for den positivistiske tenkningen er at man forholder seg til
detaljer. (vi lærer å tenke på en slik måte allerede fra første
skoledag og med new public management strammes dette inn) Man evner i
liten grad å se helheter. Man bør imidlertid ha en rekke tanker i
hodet samtidig når man vurderer abortspørsmålet. Først og fremst
det faktum at det er ca. 15.000 kvinner i velstandslandet Norge som
velger abort hvert år. Det er i gjennomsnitt drøye førti aborter
</span><em><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">hver dag</span></em><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"> hele
året. Eller sagt på en annen måte; I den tid nåværende abortlov
har fungert, er antall avlivede fostre av en størrelsesorden
tilsvarende hele Oslo bys befolkning. Videre så er det slik at
fostervannsprøver blir mer og mer vanlig med den følge at foreldre
som faktisk mener at barn med for eksempel Down syndrom har et
menneskeverd blir uglesett og får beskjed om etter fødsel at; «hvis
du synes livet er så fryktelig vanskelig, så burde du tatt abort,
det er ditt ansvar.» Eller at debatten også går om å flytte
grensen for tillat abort fra uke 12 til uke 22. Siste nye nå er
reduksjonsabort, dvs. å ta bort ett eller flere av fostrene hvis du
venter tvillinger eller mer. Dette er det samme som normal abort i
Danmark og vil nå også bli det i Norge. Eutanasi på sin side blir
mer og mer akseptert i andre vestlige land og også her flyttes
grensene stadig i forhold til i hvilke tilfeller eutanasi skal være
tillat. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Jeg
oppfatter at den dominerende holdningen til alt dette (samt spørsmål
som angår «navere», Romanere og andre som på et eller annet vis
viser svak mestring i forhold til samfunnets krav) varskuer om en
trend som klart tilsier svekket status for menneskeverdet i dag. Det
bekymrer meg. I lys av dette har jeg forsøkt å finne overordnede
forklaringer på hvorfor det har blitt slik. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Noe
av det som bekymrer meg mest har med vår ideologi å gjøre, nærmere
bestemt hvordan humanister og positivistiske vitenskapsteoretikere
stadig synes å vinne terreng. Til sammen betyr dette et stadig mer
sekulært samfunn. Vi finner holdningene like mye på høyre som på
venstresiden i politikken. Human-positivister anser seg selv som
objektive men er, etter min forstand, like mye fanatikere som andre
kan være det. Troen på objektivitet sporer ikke noe mindre til
fanatisme enn det troen på en gud, for eksempel kan gjøre. I begge
tilfeller kan vi av og til snakke om ideologiske ekstremister. (for
utdypning se </span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">innledende
artikkel</span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">)</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Richard
Dawkins er både humanetiker og tilhenger av den positivistiske
vitenskap, og han blir stadig mer populær i Norge. Humanetisk
forbund refererer hyppig til ham på sine hjemmesider, Norges største
aviser kjører egne og uangripelige positivistisk-vitenskapelige
spalter og høsten 2011 ble Richard Dawkins sågar tildelt et
æresdoktorat ved Universitetet i Oslo. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Richard
Dawkins er meningsfelle med Peter Singer. Selv om Dawkins ikke har
markert seg like tydelig i bioetikken som Singer, gir han varm støtte
til Singers syn. </span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span lang="en-US">I
et intervju med Singer, som Dawkins gjorde i 2008, åpner han slik:
“</span></span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span lang="en-US"><i>Peter,
I think you must be one of the most moral people in the world…”</i></span></span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span lang="en-US">
‘</span></span><a href="http://www.openculture.com/2011/07/richard_dawkins_uncut_interviews_with_peter_singer_big_thinkers.html"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span lang="en-US">Richard
Dawkins’ Uncut Interviews with Peter Singer & Big
Thinkers</span></span></span></a><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">‘</span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span lang="en-US">. </span></span><em><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span lang="en-US">Open
Culture </span></span></em><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span lang="en-US">29.07.2011</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Felles
for mennesker som Singer og Dawkins og alle deres meningsfeller (det
er mange av dem internasjonalt), er at de i bunn og grunn oppfatter
mennesket som en maskin. Et slikt menneskesyn/virkelighetsoppfatning
får selvfølgelig stor betydning for hvilke politiske standpunkter
man tar, og da særlig stor betydning i spørsmål som bl.a. abort og
eutanasi. Fører man frem sitt livssyn helt konsekvent, ender man opp
med å kunne si, som Singer, at: ”Et selvbevisst vesen er klar over
seg selv som en distinkt entitet, med en fortid og en fremtid. […]
For eksempel kan en professor i filosofi håpe på å skrive en bok
som demonstrerer etikkens objektive natur; en student kan se frem til
eksamen; et barn kan ønske seg en flytur. Å berøve noen av disse
menneskene livet uten deres aksept, er å bryte deres ønsker for
fremtiden. Dreper man en snegl</span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">e</span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">
eller et dagsgammelt barn, så bryter man ingen slike ønsker,
ettersom sneglen og den nyfødte ikke er i stand til å ha slike
ønsker.” </span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span lang="en-US">(Singer,
P. 1999: </span></span><em><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span lang="en-US">Practical
Ethics</span></span></em><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span lang="en-US">.
2. Ed. Cambridge University Press. UK. (s. 90))</span></span></p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Det
er på denne bakgrunn helt konsekvent, når Singer videre foreslår
at foreldre innen en viss frist etter fødselen skal kunne avgjøre
om den nyfødte skal få leve videre eller ikke: ”I dag kan
foreldre velge å beholde eller kassere sitt misdannede [<i>disabled</i>]
avkom kun hvis misdannelsen blir oppdaget under svangerskapet. Det er
ingen logisk grunn til å begrense foreldrenes valg til disse
spesielle misdannelsene. Hvis misdannede nyfødte ikke ble oppfattet
å ha en rett til å leve før, la oss si en uke eller en måned
etter fødselen, ville det tillate foreldrene, i konsultasjon med
deres leger, å velge på basis av en langt større kunnskap om den
nyfødtes tilstand enn det som er mulig før fødselen.”</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Som
eksempler på alvorlige funksjonshemminger som ville kunne
kvalifisere til slike eugeniske tiltak, har Singer nevnt Downs
syndrom, ryggmargsbrokk og blødersykdom. Om barn med blødersykdom
sier han f.eks. følgende: “Anta at en kvinne, som planlegger å ha
to barn, har ett normalt barn og deretter føder et hemofili-barn.
Byrden av omsorg for det barnet kan gjøre det umulig for henne å
takle et tredje barn. Men hvis det misdannede barnet skulle dø,
ville hun ha et nytt. […] Når døden til et misdannet spedbarn vil
føre til fødselen av et annet spedbarn, med bedre utsikter til et
lykkelig liv, vil den totale mengden av lykke være større hvis det
misdannede spedbarnet blir drept. Tapet av et lykkelig liv for det
første barnet oppveies av gevinst av et lykkeligere liv for det
andre. Derfor, hvis det å drepe hemofili-spedbarn ikke har noen
ugunstig virkning på andre, ville det totalt sett være riktig å
drepe det.” </span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span lang="en-US">(Singer,
P. 1999: </span></span><em><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span lang="en-US">Practical
Ethics</span></span></em><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span lang="en-US">.
2. Ed. Cambridge University Press. UK. s. 186)</span></span></p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><br />
Nå
er det jo selvfølgelig ikke slik at alle som er i mot
reservasjonsrett mener det som Singer mener. Men jeg lurer også
samtidig på om de virkelig tar inn over seg konsekvensene av de
politiske standpunktene man velger seg. Ser de sin sine politiske
standpunkter i lys av noe menneskesyn i det hele tatt? Hva vet for
eksempel unge mennesker om forholdet mellom
virkelighetsforståelser/menneskesyn og politikk når de konfirmerer
seg i Rådhuset i Human Etisk Forbunds regi? Hadde de vært klar over
hvilke meningsfeller forbundet allierer seg med, tenkt nøye over
konsekvensene av et rent av-åndet og sekulært menneskesyn, så
ville de kanskje valgt annerledes? Det synes, med andre ord, for meg
som om mange – og da ikke bare unge mennesker – kanskje alt for
lettvint binder seg til offentlige organisasjoner, og tenker ikke
samtidig over at det er en tilknytning til organisasjoner som har
stor makt i det offentlige. Stor makt og innflytelse på praktisk
politikk i tråd med et menneskesyn man overhode egentlig ikke ønsker
å assosiere seg med. Dette vil jeg mene er et stort problem i vesten
i dag. Alt for mange synes å være dysset i søvn av materialistisk
velvære og meninger i twitterformat-dybde. Og det er på dette
grunnlaget man velger seg organisasjoner å tilhøre. Et sløvt og
bedagelig folkeferd gir rom for at trender vi slettes ikke ønsker
oss, likevel får utvikle seg. Dette synes å være tilstanden i
såkalte industriland (i-land) og kan oppfattes som et paradoks i all
den tid disse også ynder å fremstå som de «mest utdannede». </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Jeg
er ikke alene om min bekymring for den stadig mer vidtfavnende
aksepten for et av-åndet og stadig mer sekulært samfunn. Trond
Skafnesmo, blant flere, uttrykker sin bekymring her:
</span><a href="http://www.kulturverk.com/2013/10/11/humanismen-glir-over-i-det-transhumane/"><span style="color: blue;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">http://www.kulturverk.com/2013/10/11/humanismen-glir-over-i-det-transhumane/</span></span></a><span style="color: blue;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><u>
</u></span></span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Han skriver om
Transhumanisme, det vil si – det som skjer når humanismen går
over i en ny og mer ekstrem variant av seg selv.</span></p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Artikkelen
er sterk kost men den er likevel, slik jeg ser det, i vårt stadig
mer sekulære samfunn et veldig viktig tankekors, noe vi snarest bør
begynne å diskutere i dybde med største alvor og saklighet –
akkurat slik religiøs fundamentalisme må diskuteres. Artikler og
kommentarer fra personer som er i mot reservasjonsretten, uttaler seg
til tider særdeles krast. De tar ikke fem flate øre for å stemple
sine meningsmotstandere for fakta-nektere og kristenfanatikere. Det
danner seg et betenkelig bilde når det stadig voksende Human Etiske
Forbund driver med svært lite annet enn nettopp å bekjempe religion
og enhver åndelig befatning. Siste utgitte bok fra deres forlag
heter «Kjetterbibelen» og er en samling treffsikre påstander, og
som de sier selv: «ugudelige spissformuleringer», for dem som ikke
liker det åndelige, men ikke riktig vet hvordan formulere et
argument selv. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">For
oss som er ydmyke nok til å si at vi ikke vet, og at vi bør ta med
oss denne uvitenheten inn i hverdag, vitenskap og politikk, er det
ganske stusselig å bli stemplet som Kristenfanatiker ved et hvert
forsøk på å drøfte moral. I en tid der frykten for
fundamentalisme er stor, blir det lett å oppfatte dette som en godt
timet manipulerende propaganda for en stadig videreutvikling mot et
strengt sekulært samfunn. </span></p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">For
meg er det ikke vanskelig å se en klar sammenheng mellom et sekulært
samfunn og nedvurdering av menneskeverdet. Det sekulære samfunn er
kjennetegnet nettopp ved det vi kan se, høre, ta på og lukte. Det
abstrakte – det sjelelige og det åndelige - forsvinner. Men det er
god kontakt med det abstrakte – det sjelelige – vi må ha, for å
evne og erkjenne menneskeverdet. Nedskrevede menneskerettigheter på
et papir har ingen verdi i seg selv hvis vi mister grepet om
menneskeverd, noe vi i økende grad synes å gjøre i dag. </span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm;"><br />
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0.35cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><em>Og
ps</em> for de som ikke allerede har forstått det; Jeg skjemmes over
at mine medsøstre i dag setter egen kropp foran universalt
menneskeverd. Det er veldig trist hva kvinnen og feminine kvaliteter
har blitt redusert til, tenker jeg. </span>
</p>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-21743749449055191992023-05-19T21:35:00.001-07:002024-03-08T06:48:12.947-08:00Feminisme <p><span style="font-family: georgia;"><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;">Feminismen
har alltid vært mer enn en kamp mot menn. Feminismen har også vært
en kamp mellom kvinner som har ulikt syn på hva kvinnens rolle i
samfunnet er og bør være. Denne kampen mellom kvinner tiltar i dag,
ikke bare mellom et utall ulike feministiske grupperinger, men også
mellom generasjoner. Den siste antar en regelrett antagonistisk form,
skal vi tro Susan Faludi på det hun </span></span><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;">for
noen år siden skrev i </span></span><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;">avisa
</span></span><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;">Klassekampen.</span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span><span style="font-family: georgia; font-size: small;">Vi
leser at kvinnebevegelsen er «dømt til å sloss på to fronter»,
at «det raser en bitter kamp mellom unge og gamle feminister» at
«den bitre mistilliten er til å ta og føle på» at «unge kvinner
er narsissister», at «de er forbanna på oss». Vi leser om
«middelaldrende og gretne damer», «Mean spirits», «krig mellom
mor og datter», «kamp til døden mellom dem», «modermordet»,
bikkjeslagsmål, knuse mor, skraphaug, fittevogn og disposisjonelle
minefelt. </span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span><span style="font-family: georgia; font-size: small;">Vi
har vært vitne til en minst hundre år lang – og nå tiltagende
antagonistisk – debatt om samme tema. Nå er tiden inne for at vi
spør oss selv om hvordan vi har havnet her vi er i dag.
Situasjonen i dag burde rett og slett få hver og en av oss til å
lure på hvor fruktbar og effektiv debatt i rasjonalitetens navn
egentlig er.</span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span><span style="font-family: georgia; font-size: small;">Det
burde nå etter hvert bli naturlig å stille spørsmålet om hva
slags samfunn vi egentlig lever i? Hva slags samfunn har vi egentlig
som generer debatter om hva det vil si å være kvinne med tiltagende
krigsretorikk.</span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<h4 style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; text-align: left; widows: 2;"><strong><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-family: georgia; font-style: normal;"><b>Kjønn
i arketypisk forstand</b></span></span></span></span></span></span></strong></h4>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="color: #222222; font-family: georgia;">Utgangspunktet
for å forstå kjønn som arketypisk er å innse at det maskuline
(animus) ikke bare tilhører mannen og at det feminine (anima) ikke
bare tilhører kvinnen. Vi er alle i besittelse av begge egenskaper.
Vi har alle maskuline og feminine kapasiteter. Derfor er det
unaturlig at vi i dag har havnet i den situasjonen at vi må forholde
oss til et rent maskulint samfunn i kollektiv forstand. Alt som har
med feminine kapasiteter å gjøre; fleksibilitet, følelser, empati
og tro, blir i stadig større grad skjøvet inn i den helt private
sfæren.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p><p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p>
<h4 style="font-style: normal; font-variant: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; text-align: left; widows: 2;"><span style="color: #222222;"><span><span style="font-family: georgia; font-size: small;"><b>Utviklingen
av det maskuline samfunn</b></span></span></span></h4>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="color: #222222; font-family: georgia;">Min
påstand er med andre ord at vi lever i et såkalt maskulint samfunn
med maskuline verdier. Den maskuline natur mangler evne til
fleksibilitet, den krever retten til å dominere, den krever
materialistiske svar og løsninger og den krever makt. Det siste og
mest suksessfulle maskuline opprøret kulminerte i hendene på Rene
Descartes (1596-1650) og hans mange tilhengere. Hvis, sa de – og
sier fremdeles, du ikke kan ta på, smake, lukte, høre eller se det,
så er det rett og slett ikke der. Hekser og andre heretiske grupper
som protesterte mot dette livssynet, ble effektivt utryddet eller
utsatt for lobotomi. Den materialistiske galskapen nådde sitt
høydepunkt i den altomfattende koloniseringen verden over. De
feminine røttene i de ulike land ble rykket opp og fjernet og
tilbake stod det rent maskuline samfunn – og individ. </span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span><span style="font-family: georgia; font-size: small;">Før
lobotomien av det feminine, hadde vi i vesten, en rekke grupper med
mennesker; Heretikere, Kabbalister, og Alkymister, som fremmet
budskapet om å forvandle jern til gull. (I Østen snakker de
fremdeles om det tilsvarende forholdet mellom Yin og Yang) Denne
metaforen mellom jern og gull viser til en balanse i den menneskelige
natur. En balanse som oppstår når man ser ulike, men likeverdige,
størrelser i relasjon til hverandre, fremfor å skille dem ad. Men
med Descartes kulminerte skillene seg; skillet mellom vitenskap og
religion, mellom det objektive og det subjektive, mellom det
rasjonelle og det emosjonelle, mellom det maskuline og det feminine
osv. osv. Og av alle disse skillene er trolig skillet mellom det
feminine og det maskuline, i dyp forstand, det viktigste. Og da er
det selvfølgelig ikke snakk om fysiologiske egenskaper, men om
mentale egenskaper.</span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span><span style="font-family: georgia; font-size: small;">Den
maskuline mentaliteten har vunnet frem, tatt makten og dominerer. Det
handler bl.a. om troen på vitenskapen, teknologien, det objektive og
det rasjonelle. Overbygningen har blitt konstant maskulin, og da blir
det i prinsippet ikke så mye igjen å diskutere. Eller det vil si,
man kan diskutere, og det gjør man da også – til de grader! –
men diskusjonene vil ikke kunne medføre fundamentale endringer. Mest
av alt fungerer de som underholdende tidtrøyte for passive sinn. I
grunnleggende forstand opprettholder vi egentlig bare samfunnet slik
det har vært lenge.</span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span><span style="font-family: georgia; font-size: small;">Etter
1970 har vi åpnet for at kvinner, homofile og mørkhudede kan innta
høyere posisjoner på samfunnets rangstige, og vi ser en viss
toleranse for alternative livsstiler. Dette kan oppfattes som
begynnelsen til noe bedre. Men det kan også oppfattes som en
sovepute. Vi kan la oss forføre av disse forbedringene, mens den
maskuline overbygningen troner over oss som aldri før. Sterke
krefter som storpolitikk, store konserner og deres interesser,
teknologisk og vitenskapelig utvikling, og ikke minst måten vi lærer
oss å tenke på og hva vi faktisk tenker. Er individet virkelig
blitt friere, eller er liberaliseringen et skinn? Kanskje vi mest
står overfor en fortsatt og finurlig utbredelse av tradisjonelle
vestlige og maskuline verdier; at bak alle de tilsynelatende
forskjellene, vokser det frem en fundamental likhet; at både
kvinner, homofile og mennesker fra andre kulturer utvikler en sterk
Animus, alle tilpasser seg den samme staten og det samme økonomiske
system. Det vi ser kan med andre ord, like gjerne være økt
konformitet som økt toleranse og respekt for det som er annerledes.</span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p><p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p>
<h4 style="font-style: normal; font-variant: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; text-align: left; widows: 2;"><span style="color: #222222;"><span><span style="font-family: georgia; font-size: small;"><b>Anima
må inkluderes i overbygningen</b></span></span></span></h4>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="color: #222222; font-family: georgia;">Så
med mindre vi klarer å oppløse det maskuline samfunnet, som i
praksis vil bety oppløsning av troen på materialisme, vitenskap,
det vi i dag forstår med rasjonalitet og fornuft og teknologisk
utvikling, vil vi fortsette med å måtte forholde oss til disse
evigvarende problemene og diskusjonene som angår hva det faktisk vil
si å være menneske. I lys av en sterk og dominerende maskulin
overbygning blir altså enkeltstående diskusjoner om menneske bare
små stjerner som drukner i det store, sorte hullet. Skal vi få til
noen endring må Anima inkluderes i samfunnets overbygning.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p><p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br /></span></p>
<h4 style="font-style: normal; font-variant: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; text-align: left; widows: 2;"><span style="color: #222222;"><span><span style="font-family: georgia; font-size: small;"><b>Hvordan
inkludere Anima i overbygningen?</b></span></span></span></h4>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="color: #222222; font-family: georgia;">Slik
jeg forstår det har den tradisjonelle og bestående feministiske
kampen vært et villspor i det den har sviktet fundamentalt i å
utvikle respekt for kvinnelige egenskaper, i å utvikle Anima som en
motvekt til Animus. En viktig årsak til dette, er at debatten i
hovedsak har blitt ført på maskuline premisser. Det grunnleggende
spørsmålet har handlet om makt. Å behandle kjønn som et
maktspørsmål, er fundamentalt uforenlig med det man burde ønske å
oppnå, nemlig at alle individer skal bli motivert til å utvikle
både sine mannlige og kvinnelige egenskaper og å erkjenne at begge
deler er like mye verdt. Men etter flere hundre år oppholder vi oss
fremdeles i tanken om at for eksempel den maskuline rasjonalitet er
omtrent fire ganger så mye verdt som den feminine omsorg. At
profittskapere stadig får mer lønn, respekt og status enn å
praktisere omsorg, er et klart og entydig bevis på dette. Det er
ingen tvil om hva som stadig blir ansett som mest verdifullt og
viktigst.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span><span style="font-family: georgia; font-size: small;">Det
ser med andre ord ikke lyst ut. Mange store tenkere har, og
fortsetter med å vie sine liv for å formidle nødvendigheten av å
se ting i relasjon til hverandre, at for eksempel profitt i seg selv
er lite verdt. Men glatt overhører/har vi overhørt deres budskap.
Isteden har vi latt utviklingen av det maskuline samfunnet gå sin
gang. Ikke bare gjennomsyrer det nå Vesten, vi støtte opp om
vestlig koloniseringen (kalt demokratisering) av andre verdensdeler
også. Invasjoner som høyst sannsynlig vil ende med at hele
verdenssamfunnet må underkaste seg vår forgjengelige teknologiske
og materielle rikdom. Så jeg gjentar, det ser ikke lyst ut. For
hvordan kjempe mot en global maskulin verdensorden som ikke bare er
reell i ren praktisk forstand, men som også er internalisert i både
kvinners og menns mentalitet?<br />
<br />
<br /><br /><i>
Forstå meg rett;<br />
Det
egentlige kjønns-skillet<br />
går ikke mellom mann og kvinne<br />
men
mellom kald og varm,<br />
mellom blind og seende.</i></span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: georgia;"><br />
</span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<br />
</p>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-44638986556390887162023-05-19T21:32:00.001-07:002023-05-19T21:32:15.184-07:00Me too.... <p> <span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Tenke
seg til at jeg også (me too) skulle føle behov for å ytre meg
angående sex-trakassering.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Egentlig
har jeg hatt en veldig så rolig nyhets-høst. Slik sett deilig med
at hovedoppslaget måned etter måned har kretset omkring kun en sak.
En sak særlig bemerkelsesverdig på grunn av sin manglende
presentasjon av grunnleggende fakta i all den tid en annen viktig
nyhetssak i året som gikk var falske nyheter og nettopp betydningen
av fakta. Jeg har enda til gode å høre om en konkret
trakasseringsak. Isteden har jeg på statskanalen NRK P2 hørt
hundrevis av innslag i nyhets- og debattprogram som slår fast at
anonyme varslere melder fra om at en ikke navngitt mann har
trakassert dem<span style="background: transparent;"> </span><span style="color: black;"><span style="background: transparent;">uten
at trakasseringens natur blir gitt til kjenne.</span></span><span style="color: black;">
</span>Jeg har også hørt mye om lister som er underskrevet, men det
har aldri blitt klart for meg om disse<span style="color: black;">
underskrivern</span>e selv har blitt trakassert eller om de skriver
under i sympati for saken på generelt grunnlag: «Trakassering er
ugreit», liksom. Uansett, me too kampanjen har surret og gått i en
aldri så liten evighet. I grunnen sjelden at en sak får gå så
lenge og så intenst, men desto større grunn til å våkne til live
når rikssynserne etterhvert kommer på banen med sine
årsaksforklaringer. </span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Kampanjen
synes, objektivt sett, for det meste handlet om å få innprenta i
folksjela at vi lever i et samfunn der mange menn er slibrige og
ekle. Godt mentalt forberedt på moralprekenen som skulle komme hadde
folket allerede blitt, takket være tv-serien Skam i forkant. </span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">For
meg har kampanjen imidlertid for det meste vært en trist påminnelse
om at vi lever i en forfallskultur. Og det er jo ikke noe nytt og
oppsiktsvekkende i all den tid for eksempel Donald Trump er verdens
mektigste mann og facebook fungerer som vår fremste nyhetskanal. I
den store sammenhengen blir me too kampanjen bare ett av mange
uttrykk for et samfunn i forfall. Mer spesifikt et forfall trigget av
en pornokultur som har fått utvikle seg i seksualfrigjøringens tegn
godt hjulpet av Paradise Hotel serier og pornofilmer på nett. I mine
øyne handler dermed kampanjen ikke så mye om en reell maktkamp
mellom kjønn. </span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Men
for mange er det nettopp en reell maktkamp mellom kjønn det handler
om. Mange forstår me too kampanjen som en seier for feministene og
kvinnesaken. Kvinner har endelig blitt modige nok til å stå frem.
Kvinner lar seg ikke lenger pille på nesa! Klassekampen (og andre)
ser det åpenbart hensiktsmessig å forstå me too kampanjen i dette
lyset – <span style="color: black;">noe som sikkert vil bli </span>grundig
utdypet i jubileumsåret. I år er det 50 år siden 1968. </span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">I
romjulen ble dette synet slått stort opp i avisen representert av et
ellers flott kvinne-ikon; Vibeke Løkkeberg. I går fulgte
familieterapeuten Åshild Thune opp: «Det har skjedd en
mentalitetsendring hos kvinnene. Vi er blitt selvstendige og
selvrådige. I motsetning til den gang vi tenkte at «sånn er
mannfolka bare», vil vi bestemme selv hva som er ubehagelig tafsing,
klåing, klapsing, slibrige kommentarer og fysisk maktmisbruk.» </span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Indirekte
sier en slik årsaksforklaring at vi egentlig alltid har levd i en
tafse, klapse, klåing kultur krydret med slibrige kommentarer. Hvis
det er sant må jeg ha levd på en helt annen planet de første
førtifem årene av mitt liv. Det har jeg vanskelig for å akseptere.
Men noe har endret seg. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg for
fire år siden mottok en sterkt seksuelt ladet email fra en gammel
venn i USA som jeg ikke hadde hatt kontakt med på over tyve år. Min
entusiastiske: «How nice to reconnect» ble av ham oppfattet som
invitt til brevveksling av seksuell art. Jeg blunket tre ganger og
svarte: What the fuck is wrong with you?!! Han svarte at han hadde
fått diagnosen «seksuell avhengighet», en avhengighet som hadde
utviklet seg på grunn av for stor tilgang på porno. Forøvrig
beklaget han så mye. I dag har vi vennlig kontakt. Mest av alt
syntes jeg synd på ham. Hele episoden var besynderlig og for meg,
sett i ettertid, et klart forvarsel på det som snart skulle komme
til Norge. Vi har jo, som kjent, alltid ligget noen år etter USA. </span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Å
oppfatte me too bruduljen som feministisk frigjøring er, med andre
ord, i mine øyne fullstendig på viddene og svært uheldig. På
individnivå finnes det nok, nå som da, en og annen sjåvinist med
oppblåst ego krydra med kvinneforakt som gjør seg fortjent til
lovpålagt oppdragelse i at kvinner også har verd og fortjener
respekt. Men en kulturell norm tror jeg bestemt aldri det har vært,
ei heller tror jeg det er slik i dag. </span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><br /></span></span></p><p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Svært
uheldig fordi stygg mediepåvirkning (porno) får gå fri mens den
stakkars mannen får gjennomgå ved å bli stempla som en umoralsk,
slibrig drittsekk. Det er som om samfunnet uhemmet kan utvikle seg
nøyaktig i den retning markedsliberalismen tar oss innenfor en
eksponentiell teknologisk utvikling. Blir ting vanskelige så er det
fordi menneskene er født som stupide, umoralske tullinger. Det hele
faller glatt inn i en ellers dominerende trend i tiden: Det
individuelle ansvaret vi alle blir pålagt i enhver sammenheng. Det
er menneskene det er noe galt med, overhode ikke det samfunnet vi
lever i og de påvirkningene vi blir utsatt for. Forøvrig synes jeg
at hvis menn skal bli kollektivt stempla som umoralske drittsekker,
så bør kvinner også få sitt pass påskrevet: Kollektivt fremstår
kvinnen som en sutrete blondine fullstendig uten evne til å sette
tydelige grenser for seg selv. </span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><br /></span></span></p><p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Jeg
synes ikke det er det minste rart at media påvirker og at noen og
enhver i dag kan få et merkelig forhold til intimitet som kan slå
ut i særdeles klossete og irriterende tilnærminger og tafatt
grensesetting. Og det er jo svært trist. Løsningen på sikt vil
antagelig bli at folk blir oppmuntret til å utøve sin seksuelle
aktivitet med roboter og virtuelle øvelser på nett... For lite
tyder på at noen på alvor vil ta et oppgjør med pornokulturen på
nettet. Vi lever ikke i et diktatur. Vi har da ytringsfrihet, må
vite. </span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br /></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-size: small;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">PS:
</span></span><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">Vi
lever rett nok i et samfunn der feminine</span></span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;">
verdier er en sår mangelvare, men det er en helt annen sak. Se artikkelen: "Feminisme"</span></span></p>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-28233358749054125182023-05-19T21:29:00.003-07:002023-05-19T21:29:31.307-07:00NY TEKNOLOGI <p> <span style="background-color: white; color: black; font-family: "Liberation Serif", serif;"><span style="font-size: 12pt;">Hv</span></span><span style="background-color: white; color: black; font-family: "Liberation Serif", serif;"><span style="font-size: 12pt;">a
er det egentlig neste generasjoner skal drive med?</span></span></p>
<p style="background: #ffffff; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.21cm;"><br />
</p>
<p style="background: #ffffff; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.21cm;">
<span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Ny
teknologi krever omstilling av oss alle. Når det gjelder ny
teknologi i forhold til praktisk arbeid, slik som nye maskiner for
mer effektiv produksjon av varer, så er det noe vi er godt vant med.
Maskiner har, i hele vår industrielle tidsalder utviklet seg, og med
det effektivisert produksjonen. Nye maskiner har i lang tid utfordret
jobbene til vanlige mennesker i praktiske yrker, og med jevne
mellomrom medført betydelige nedbanninger. </span></span></span>
</p>
<p style="background: #ffffff; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.21cm;">
<span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Det
oppsiktsvekkende med dagens nye teknologi er imidlertid at maskinene
vil være selvdrevne. Det vil si at de vil komme med en innebygd
intelligens. Maskiner som vil bli brukt til husbygging, transport,
produksjon av varer og lignende vil bli en form for roboter som ikke
trenger mennesker i det hele tatt. Internasjonalt, og særlig i Japan
og Kina som leder an, ser vi at roboter nå bygger hus, produserer
varer på fabrikker og at bilene er sjåførløse. Det som skjer i
den fasen vi nå er inne i, er med andre ord at mange yrker rett og
slett ikke vil være aktuelt for mennesker å drive med. Mye kan tyde
på at neste generasjon ungdommer ikke bør utdanne seg til sjåfører,
murere, snekkere, fabrikkarbeidere o.l. </span></span></span>
</p>
<p style="background: #ffffff; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.21cm;">
<span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Adskillig
mer oppsiktsvekkende er imidlertid dette at ny teknologi også er i
ferd med å overta tradisjonelle serviceyrker og omsorgsyrker. I
Japan har de robotdrevne hoteller, roboter som holder de eldre med
selskap på gamlehjemmet og skoler som erstatter lærerne med
roboter. Å ta utdanning via nettkurs blir bare mer og mer vanlig.
Dette innebærer en tankegang som tilsier at menneskelige relasjoner,
inkludert omsorg, i stor grad gjerne kan erstattes av maskiner. Mye
tyder med andre ord på at neste generasjon heller ikke bør utdanne
seg innen for eksempel hotellfag, sykepleie og undervisning.</span></span></span></p>
<p style="background: #ffffff; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.21cm;">
<span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">I
tillegg hører vi også at intelligente maskiner vil ta over for
tradisjonelle høystatusyrker. En intelligent robot vil mye raskere
og mer presist kunne stille en medisinsk sykdomsdiagnose og utarbeide
et logisk forsvar/saksøking for en som trenger advokathjelp. Mye
tyder med andre ord på at også leger og advokater vil kunne
erstattes av kunstig intelligens. Dermed synes det ikke nevneverdig
fornuftig å anbefale ungdommen en slik karrierevei heller. </span></span></span>
</p>
<p style="background: #ffffff; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.21cm;">
<span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Og
endelig: Selv ikke intellektuelle yrker er sikre i forhold til ny
teknologi. Allerede skrives avisartikler av maskiner med velutviklet
kunstig intelligens. Det kan tilsi at vi i nær fremtid ikke engang
trenger forskere, forfattere og journalister. </span></span></span>
</p>
<p style="background: #ffffff; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.21cm;">
<span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Vi
hører så mye om endring og omstilling i alle mulige sammenhenger i
dag. Kunstig intelligens blir radig mer intelligent, ikke minst
takket være all infoen vi alle legger igjen hver gang vi logger oss
på. Ekspertene forteller oss at i dag bruker maskinene to år på å
fordoble kunnskapsbasen. I år 2020 vil maskinene bruke 72 timer. Det
snakkes med andre ord om en eksponentiell utvikling..</span></p>
<p style="background: #ffffff; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0.21cm;">
<span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Kanskje
det er på tide at vi begynner å spørre: Hva er det vi omstiller
oss til? Hva skal neste generasjon egentlig drive med? </span></span></span>
</p>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-67410245034884404822023-05-19T21:28:00.000-07:002024-02-15T07:34:46.533-08:00For the times they are a-changin’<p><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">I
dag legger myndighetene opp til en utvikling som innebærer en
bevegelse fra et industrisamfunn til et såkalt kunnskapssamfunn.
Statsminister Erna Solberg hevdet på Høyres sentralstyre i 2015:
«Kunnskap er den nye oljen». Fra å være en oljenasjon
(industrinasjon) skal Norge (og alle andre land) bli en
kunnskaps-nasjon. Det store, og fremdeles ubesvarte, spørsmålet er:
Hva er et kunnskapssamfunn?</span></p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Noe
klart bilde av hva et kunnskapssamfunn faktisk er, skal man måtte
lete lenge etter. Det står da også i planer for både skole,
utdanning og forskning <span style="letter-spacing: normal;">at:
«Sentrale trekk ved samfunnsutviklingen som legges til grunn (for
utvikling av skolesystemet) er omskiftelighet, usikkerhet,
kompleksitet og tvetydighet.»<a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote1sym" name="sdfootnote1anc"><sup>1</sup></a>
og at: «kunnskapssamfunnet stiller større krav til kompetanse enn
noen gang før, og at utdanningssystemet utdanner barn og unge for
framtidens arbeidsmarked, og til jobber som ennå ikke finnes.»<a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote2sym" name="sdfootnote2anc"><sup>2</sup></a></span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%;"><br /></p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Det
blir slått fast at man trenger mye kompetanse, men kompetanse <i>til
hva</i> forblir uklart. Tilsynelatende er alt som angår fremtiden
usikkert og tvetydig. Men en ting ligger likevel fast; ny teknologi
kommer til. </span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-weight: normal;"><span style="background: transparent;">Utover
</span></span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-weight: normal;"><span style="background: transparent;">det
ubesvarte </span></span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-weight: normal;"><span style="background: transparent;">spørsmålet
</span></span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-weight: normal;"><span style="background: transparent;">om
</span></span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-weight: normal;"><span style="background: transparent;">hva
fremtidige generasjoner faktisk skal drive </span></span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-weight: normal;"><span style="background: transparent;">med</span></span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-weight: normal;"><span style="background: transparent;">,
</span></span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-weight: normal;"><span style="background: transparent;">drøftet
i artikkelen: "Ny teknologi" (https://ckfadum.blogspot.com/2023/05/ny-teknologi.html) ,</span></span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">
så er situasjonen i dag slik at det er ytterligere </span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">fire</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">
</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">høyst
uavklarte </span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">aspekter
</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">ved
innføring av ny teknologi </span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">som
er enda mer </span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">foruroligende.
</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">De
</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">fire</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">
</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">aspektene
angår</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">
fremmedgjøring, </span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">svekket
menneskeverd, </span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">psykososiale
endringer og </span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">det
biologiske </span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">menneskets
</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">fortsatte
eksistens – </span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">intet
mindre</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">.
</span></span></span></span>
</p>
<p style="letter-spacing: normal; line-height: 115%;"><br />
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b>F</b><b>remmedgjøring</b></span></span></p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nb-NO">I
løpet av hele vår industrielle tidsalder har det fra ulike hold
blitt påpekt og advart mot at maskiner virker fremmedgjørende.
</span><span lang="nb-NO">Bevissthet omkring f</span><span lang="nb-NO">remmedgjøring
er med andre ord ikke nytt av tiden, men en tilstand som det har
blitt varslet om i lang tid, i alle fall i to hundre år. </span><span lang="nb-NO">Varslingen
synes fullstendig å ha falt på stengrunn, utviklingen har gått sin
gang, og i dag synes problemet med fremmedgjøring å nå helt nye
dimensjoner.</span><span lang="nb-NO"> </span></span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nb-NO">Det
går fint an å oppfatte øket </span><span lang="nb-NO"><span style="background: transparent;">fremmedgjøring
</span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: transparent;">som</span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: transparent;">
en konsekvens av en samfunnsprosess </span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: transparent;">s</span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: transparent;">om
har strukket seg over hundrevis av år. </span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: transparent;">Det
er en treg prosess, og det er nettopp denne langtrukkenheten</span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: transparent;">
som gjør det hele så vanskelig å gripe fatt i – </span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: transparent;">ja
for mange ganske enkelt </span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: transparent;">lett
å overse fullstendig. </span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: transparent;">Stadig
økende f</span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: transparent;">remmedgjøring
fremstår </span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: transparent;">aldri
</span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: transparent;">som
noe akutt problem, men som en gradvis utvikling </span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: transparent;">det
</span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: transparent;">nesten
ikke </span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: transparent;">er</span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: transparent;">
mulig å legge merke til. Utviklingen går sakte men sikkert i en
klar og entydig retning, akkurat så sakte at nye generasjoner ikke
er seg bevisst det tapet av verdier som foregående generasjoner
satte pris på </span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: transparent;">hva
medmenneskelighet, nærhet og solidaritet angår</span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: transparent;">.
Det vil for eksempel, selvfølgelig, føles mer naturlig for en ung
person som har vokst opp med mobilen i håndflaten å akseptere at en virtuell klem er </span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: transparent;">godt
nok</span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: transparent;">,
man kjenner knapt til noe annet.</span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: transparent;">
</span></span></span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nb-NO">For
noen av oss blir fremmedgjøringen </span><span lang="nb-NO">(svak
relasjon mellom mennesker) </span><span lang="nb-NO">også skremmende
tydelig når det blir klart at maskinene blir veldig smarte. </span><span lang="nb-NO">I</span><span lang="nb-NO">ntelligente maskiner </span><span lang="nb-NO">og
digitale verktøy som Feide </span><span lang="nb-NO">kan løse oss
fra omsorgsyrker. </span><span lang="nb-NO">Læreren, </span><span lang="nb-NO">et
viktig </span><span lang="nb-NO">menneskelig aspekt </span><span lang="nb-NO">innen
oppdragelse og utdanning</span><span lang="nb-NO">,</span><span lang="nb-NO">
vil for eksempel bli overflødig fordi det vil bli utviklet
algoritmesystemer som med letthet vil kunne lage perfekt tilpassede
opplæringsprogrammer til hver og en især </span><span lang="nb-NO">og
dyrke individet</span><span lang="nb-NO">s særinteresser</span><span lang="nb-NO">,
dog </span><span lang="nb-NO">altså </span><span lang="nb-NO">på
bekostning av evne</span><span lang="nb-NO">n</span><span lang="nb-NO">
til å inngå i naturlige mellommenneskelige relasjoner</span><span lang="nb-NO">.
</span><span lang="nb-NO">Eksempelvis</span><span lang="nb-NO"> hørte
vi nylig</span><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO">
høre på </span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO">stats</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO">kanalen
NRK P2 </span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO">at
</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO">facebooks
algoritmesystem vil vite mer om deg enn din gode venn gjør etter å
ha registrert seksti liker-klikk. Maskinen vil vite mer om deg enn
kona di gjør etter at du har trykk</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO">et</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO">
ca 150 liker-klikk. </span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO">Maskinen
vil vite langt mer om eleven enn noen lærer vil </span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO">kunne</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO">.
</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO">Hva
skal vi </span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO">da
</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO">med
lærere? Ja, hva skal vi egentlig med venner? Foreldre, for den
sakens skyld </span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO">(mer
om dette under)</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO">?
</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO">Det
finnes med andre ord mange trekk i tiden som tyde</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO">liggjør</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO">
at fremmedgjøring </span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO">(svak
eller ikke-eksisterende relasjon mennesker i mellom) </span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO">ganske
snart </span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO">vil
nå helt nye dimensjoner.</span></span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;"><br /></span></p><p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Min
påstand, og som jeg har forsøkt å grunngi i boken «Et sekulært
samfunn. Transhumanismen rykker inn i skolen.»</span><a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote3sym" name="sdfootnote3anc" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;"><sup>3</sup></a><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">,
er at skolen med sitt bestemte materialistiske fokus på hva god
kunnskap og tekning er, har formet mennesker inn i et bestemt
kapitalistisk industrisamfunn og gradvis ført til stadig mer
omfattende fremmedgjøring. Denne ble særlig påtagelig på
70-tallet da en økende grad av miljøvernere begynte å varsle om en
skummel fremmedgjøring i forhold til naturen. Den kunnskapen og
tenkningen skolen har promotert så lenge skolen har eksistert har
med andre ord ført til en for ensidig, materiell utvikling og gir
oss blant annet forklaringen på den eskalerende rovdriften vi så
tydelig har sett på naturen de siste femti årene. Noen av oss,
blant annet professor i filosofi Arne Johan Vetlesen, mener også at
denne rovdriften nå har kommet til å angå mennesket, og at disse
to ulike formene for rovdrift er to sider av samme sak. Man kan med
andre ord sette likhetstegn mellom klimakrisen og de krisene mange
unge i dag opplever. Han peker på at vi har med to former for
destruktiv atferd å gjøre: samfunnets ødeleggelse av naturen i
form av artsutryddelse, overutnyttelse og tømming av ressurser og
enkeltindividers praksis med ulike former for selvskading (alt fra
rusmisbruk via spiseforstyrrelser til regelrett å kutte seg selv). I
begge tilfeller er det snakk om rovdrift, på naturen eller på seg
selv. I begge tilfeller handler det om en driv som tilsier at nok
aldri er nok, verken på det ene eller det andre området, men der
strikken – grensene – alltid skal strekkes litt til, og så litt
til. Og han mener videre at det haster med å forstå at
ødeleggelsene er to sider av samme sak, samme samfunnsmodell, i
samme tidsepoke.</span><a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote4sym" name="sdfootnote4anc" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;"><sup>4</sup></a></p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Svekket
menneskeverd</b></span></span></p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nb-NO">Spørsmålet
om menneskeverd</span><span lang="nb-NO"> angår fremmedgjøring i
høyeste grad, </span><span lang="nb-NO">og handler i dag spesifikt
om</span><span lang="nb-NO"> </span><span lang="nb-NO">en stadig
svekket respekt for menneskeverdet i dyp forstand. En skole basert på
teknologisk utvikling i grunnleggende forstand, formidler kunnskap og
en tenkning som former en type materiell mentalitet som over tid
resulterer i en svekket forståelse for menneskeverdet. Mennesket
blir i stadig økende grad oppfattet som en maskin, altså et vesen
uten sjel og ånd.<a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote5sym" name="sdfootnote5anc"><sup>5</sup></a>
Dette kommer til uttrykk på en rekke ulike måter, blant annet
svekket medbestemmelse i et stadig mer byråkratisk, </span><span lang="nb-NO">målbart</span><span lang="nb-NO">
og overnasjonalt samfunn, men mer spesifikt når vi ser på hvordan
vi forholder oss til abort og </span><span lang="nb-NO"><span style="background: rgb(255, 255, 255);">eutanasi<a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote6sym" name="sdfootnote6anc"><sup>6</sup></a>
og det faktum at en type mild form for eugenitikk </span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: rgb(255, 255, 255);">(rasehygiene)
</span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: rgb(255, 255, 255);">nå
har funnet, </span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: rgb(255, 255, 255);">nok
en gang,</span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: rgb(255, 255, 255);">
et betydelig rom i den offentlige samtalen.<a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote7sym" name="sdfootnote7anc"><sup>7</sup></a> </span></span><span lang="nb-NO"><span style="background: rgb(255, 255, 255);">Når
det gjelder et stadig mer statistisk og rasjonelt orientert samfunn,
beskriver </span></span><span lang="nb-NO">Truls Unholt situasjonen
på denne måten: «</span><span lang="nb-NO"><span style="background: rgb(255, 255, 255);">I
en stadig mer rasjonell verden vil handlinger som overskrider lover,
regelverk og normer, bli sett på som rene systemfeil, som må rettes
opp og administreres, enten med medisinering eller isolering av
individet som begikk, eller som ble vurdert å stå i fare for å
begå, feilen.»<a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote8sym" name="sdfootnote8anc"><sup>8</sup></a>
</span></span></span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><b style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Psykososiale
</b><b style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">og kognitive </b><b style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">endringer </b><b style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">og utfordringer</b><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">.</span></p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nb-NO"><span style="font-weight: normal;">Symptomene
på fremmedgjøring </span></span><span lang="nb-NO"><span style="font-weight: normal;">og
svekket </span></span><span lang="nb-NO"><span style="font-weight: normal;">respekt
for</span></span><span lang="nb-NO"><span style="font-weight: normal;">
menneskeverd</span></span><span lang="nb-NO"><span style="font-weight: normal;">et</span></span><span lang="nb-NO"><span style="font-weight: normal;">
er primært psykososiale, </span></span><span lang="nb-NO"><span style="font-weight: normal;">altså
mentale. </span></span><span lang="nb-NO"><span style="font-weight: normal;">Isteden
for å ta et oppgjør med årsaker til psykososiale problemer og
utfordringer, handler myndighetens håndtering om tilpasning. </span></span><span lang="nb-NO"><span style="font-weight: normal;">Dette
blir særlig </span></span><span lang="nb-NO"><span style="font-weight: normal;">tydelig
når vi ser at </span></span><span lang="nb-NO"><span style="font-weight: normal;">psykologer
og coacher </span></span><span lang="nb-NO"><span style="font-weight: normal;">blir</span></span><span lang="nb-NO"><span style="font-weight: normal;">
stadig mer populære yrkesgrupper i vårt samfunn, og at en såkalt
lykke- og motivasjonsindustri har etablert seg i multi-milliard
klassen verden over. </span></span><span lang="nb-NO"><span style="font-weight: normal;">I
skolen </span></span><span lang="nb-NO"><span style="font-weight: normal;">skal
</span></span><span lang="nb-NO"><span style="font-weight: normal;">svak
kontakt med lærere og medelever </span></span><span lang="nb-NO"><span style="font-weight: normal;">kompenseres
</span></span><span lang="nb-NO"><span style="font-weight: normal;">med
et nytt fag: Livsmestring. <a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote9sym" name="sdfootnote9anc"><sup>9</sup></a></span></span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;"><br /></span></p><p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Lykke-
og motivasjonsindustrien er et ektefødt barn, og en forlengelse, av
den tradisjonelle mainstream psykologien. Det kulturelle
gjennomslaget til mainstream-psykologi og motivasjonsindustrien
skjedde først i USA, og noe senere i andre deler av den vestlige
verden. I dag lever vi angivelig i en global terapeutisk kultur der
individet et står i fokus. Felles for motivasjonsindustrien og
mainstream psykologi er at begge tar utgangpunkt i, og fokuserer på,
individet. </span><i style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Begge reduserer menneskelig erfaring til
individuelle anliggende</i><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">. Det legger alt ansvar for mestring på
individet.</span><a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote10sym" name="sdfootnote10anc" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;"><sup>10</sup></a><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">
Som jeg har vist i boken «Et sekulært samfunn» følger de nye
planene for fremtidens skole godt opp en slik utvikling ved å
</span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">understreke at</span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;"> sosiale
og emosjonelle ferdigheter </span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">an</span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">ses
som en viktig del av skolens innhold </span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">parallelt
med </span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">øket </span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">fokus
på betydning</span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">en</span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">
av egenlæring </span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">av faglig kompetanse</span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">.
</span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Kort sagt betyr dette at sosial- og
emosjonell kompetanse – kompetanse i å håndtere vanskelige
følelser og sosiale utfordringer – ikke er verdier i seg selv, men
</span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">ferdigheter som må utvikles med spesifikt
henblikk på den nye teknologien vi skal innrette våre liv i henhold
til. For å prestere i et såkalt kunnskapssamfunn og den kunnskapen
som der vil bli avkrevd, vil psyken bli spesielt utfordret. Problemet
for myndighetene er ikke at </span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">teknologien
utfordrer psyken. Problemet er at vår psyke per i dag ikke er godt
nok rustet til å takle den nye teknologien. Derfor må psykisk
helse, </span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">krydret med diagnostisering og
medisinering,</span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;"> inn i lærerplanen. Det
handler om tilpasning.</span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;"> </span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Samfunnet
som sådan er det ikke noe galt med, det er </span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">vi
mennesker </span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">som </span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">ikke
har den rette psyken. </span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Denne </span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">form
for «</span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">shaming» kan vi observere i en rekke
ulike sammenhenger.</span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;"><span style="background: rgb(255, 255, 0);"><a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote11sym" name="sdfootnote11anc"><sup>11</sup></a></span></span></p>
<p style="line-height: 115%;"><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;"><br /></span></p><p style="line-height: 115%;"><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Men
på ett punkt når det gjelder ny teknologi, synes også
</span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">samfunnstrategene </span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">å
bekymre seg </span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">noe</span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">,
og vi kommer da til de</span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">n fjerde
problemstillingen</span><span lang="nb-NO" style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">.<a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote12sym" name="sdfootnote12anc"><sup>12</sup></a></span></p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">D</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">et
biologiske </span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">mennesket</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">s</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">
</span></span><span style="letter-spacing: normal;"><span style="background: transparent;">fortsatte
eksistens</span></span>.</b></span></span></p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nb-NO">I
desember </span><span lang="nb-NO">2015</span><span lang="nb-NO">
skrev Anders Giæver i VG at av alle utfordringer vi står overfor i
dag (terror, finans, klima</span><span lang="nb-NO"> (i dag kan vi
føye til virus og krig</span><span lang="nb-NO">) så er det
teknologien som utgjør den største trusselen. Den største
trusselen mot menneskeheten, sier Giæver, er: «først og fremst det
«teknogeniske», og vil komme fra den stadig større teknologiske
kapasiteten til å tukle med skaperverket.»<a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote13sym" name="sdfootnote13anc"><sup>13</sup></a>
Det handler om problemer som kan oppstå når maskinene blir veldig
mye smartere enn oss mennesker. </span><span lang="nb-NO">Det handler
om intet mindre enn en reell trussel mot menneskets biologiske og
autonome egenart.<a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote14sym" name="sdfootnote14anc"><sup>14</sup></a>
</span></span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Vår
tids mest aktuelle spørsmål blir: Hvordan skal man forholde seg til
denne trusselen? </span></p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Løsningen
på det som i dag blir omtalt som menneskehetens største trussel, og
som blir fremmet uansett hvor man snur og vender seg, handler om så
vidt jeg kan se, hvordan klare å takle utfordringene med å skape
lydige og etiske roboter.<a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote15sym" name="sdfootnote15anc"><sup>15</sup></a>
</span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"> </p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">I
forlengelsen av dette etiske dilemmaet blir det lagt vekt på å
utdanne flest mulig dataeksperter. Dess flere Bill Gates, Steve Jobs,
Sergey Brin, Larry Page og Elon Musk vi kan klare å fostre frem,
dess bedre sjanser vil vi ha for å sørge for å utvikle etisk
forsvarlige roboter. Alle barn og unge skal slippes fri i den
digitale verden, bare på den måten kan vi sikre at de beste
talentene blir oppdaget.<a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote16sym" name="sdfootnote16anc"><sup>16</sup></a>
</span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nb-NO">Talenter
er vel og bra, men er det teknologiske nerder vi ønsker skal
utarbeide etiske roboter for oss? Hvor mye sosial og emosjonell
intelligens </span><span lang="nb-NO">besitter egentlig disse
menneskene? </span><span lang="nb-NO">No offence. </span><span lang="nb-NO">Og
hvor mye demokrati blir det ut av et teknokratisk enevelde? </span></span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="nb-NO">Så</span><span lang="nb-NO">
vidt jeg kan se er det heller ingen som kobler sammen det, for meg
innlysende, at vi antagelig aldri ville stått overfor en
tekno</span><span lang="nb-NO">genetisk</span><span lang="nb-NO">
trussel i utgangspunktet hvis samfunnet hadde hatt ett annet sett med
verdier, og en mer helhetlig og ekte demokratisk forståelse av
kunnskap og tenkning. </span><span lang="nb-NO">Slik forstått synes
det videre å</span><span lang="nb-NO">penbart </span><span lang="nb-NO">for
meg </span><span lang="nb-NO">at det beste ‘våpenet’ vi har mot
en truende kunstig intelligens, er å slutte å dyrke den type
intelligens man finner i kunstig intelligens, i skolen. </span><span lang="nb-NO">I
boken «Et sekulært samfunn» har jeg </span><span lang="nb-NO">forsøkt
å redegjøre for at </span><span lang="nb-NO">k</span><span lang="nb-NO">unstig
intelligens er nettopp kjennetegnet av en stringent logikk, den samme
vi finner i den vitenskapelige metode vi tidlig blir drillet i på
skolen, </span><span lang="nb-NO">et grep </span><span lang="nb-NO">som
det i disse dager strammes betydelig inn på, også på
barnehagenivå, </span><span lang="nb-NO">via blant annet det
populære konseptet «å lære å lære». </span><span lang="nb-NO">
</span></span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Den
dominerende forståelsen/holdningen, til den største trusselen
menneskeheten noensinne har stått overfor kan med andre ord
beskrives som en lettvint tilpasningsstrategi i henhold til et stadig
mer teknologisert samfunn. Det overordnede argumentet, som selv de
mest bekymrede faller for, stammer fra bevissthetsforskningen. Altså:
</span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Selv
de mest teknologi-skeptiske rikssynserne i vesten synes å avskrive
hele problemstillingen med at «roboter vil kunne ta over verden»
når man innser at man høyst sannsynlig aldri vil kunne klare å
konstruere en maskin med menneskelig bevissthet.<a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote17sym" name="sdfootnote17anc"><sup>17</sup></a>
Det blir pekt på, både fra teknologivennlig og teknologikritisk
hold, at skal man kunne klare å konstruere maskiner med bevissthet
så må man vite hva den menneskelige bevisstheten faktisk er. Dette
vet man omtrent like lite om i dag som man gjorde for tusen år
siden. Sannsynligheten er således svært liten for at roboten
noensinne kan bli menneske. Behøver vi da å bekymre oss? Veldig
mange svarer altså nei fordi de slår seg til tåls med at vi kan
være trygge på at det genuint menneskelige vil bli bevart. Man
trekker derfor konklusjonen at mennesket således alltid vil bli
sittende i førersetet uansett hvor smarte maskinene blir og man vil
evne å skape etiske roboter. </span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Det
man imidlertid fullstendig velger å overse, er at det går fint an å
forstå problemet dithen at det dypt bekymringsverdige er ikke
hvorvidt robotene kan bli som mennesker, (hadde det enda vært så
vel...) men at vi mennesker bøyer av for den maskinelle intelligens
og således at menneskets iboende bevissthet, sjel om man vil, helt
mister sin betydning. Som jeg grunngir i boken «Et sekulært
samfunn. Transhumanismen rykker inn i skolen», så er det nettopp en
slik sjelløs, ikke-biologisk type menneske våre pedagogikk- og
dannelsesprofessorer – og i den forlengelse våre myndigheter –
legger opp til. Det vitenskapsteoretiske tankegodset<a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote18sym" name="sdfootnote18anc"><sup>18</sup></a>
som ligger til grunn for utredningene av den kaskade av skole- og
utdanningsplaner (og andre utredningsplaner hva offentlige
institusjoner angår) vi i flere tiår har blitt utsatt for, handler
om å utrede nye begreper som skal få oss til å forstå forholdet
mellom mennesket, natur og maskin på en helt ny måte. <span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-weight: normal;"><span style="background: transparent;">B</span></span></span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-weight: normal;"><span style="background: transparent;">egrepet
Kyborg </span></span></span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-weight: normal;"><span style="background: transparent;">introduseres
og </span></span></span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-weight: normal;"><span style="background: transparent;">blir,
</span></span></span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-weight: normal;"><span style="background: transparent;">kan
vi lese,</span></span></span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-weight: normal;"><span style="background: transparent;">
metaforen for det – i beste forstand – symbiotiske forholdet
mellom menneske, dyr og maskin.»<a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote19sym" name="sdfootnote19anc"><sup>19</sup></a>
Navnet er satt sammen av forstavelsene i kybernetikk og organisme, og
forener på den måten teknologi og biologi i beskrivelsen av
mennesket. </span></span></span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-weight: normal;"><span style="background: transparent;">Sjefsingeniør
i Google, </span></span></span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-weight: normal;"><span style="background: transparent;">som
</span></span></span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-weight: normal;"><span style="background: transparent;">blant
</span></span></span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-weight: normal;"><span style="background: transparent;">annet</span></span></span></span></span></span></span><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-weight: normal;"><span style="background: transparent;">
Bill Gates beskrevet som verdens fremste futurist, Ray Kurtzweil
presiserer i sin bok «Singularity is near» at med fremvekst av
kyborgere så vil «</span></span></span></span></span></span></span><span lang="nb-NO">Hv</span><span lang="nb-NO">ordan</span><span lang="nb-NO">
vi forstår konseptet «menneske» gå utover </span><span lang="nb-NO">sitt</span><span lang="nb-NO">
biologiske opphav.»</span><span lang="nb-NO">.<a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote20sym" name="sdfootnote20anc"><sup>20</sup></a>
</span><span lang="nb-NO">I praksis betyr dette slutten på det
biologiske mennesket sin eksistens. </span></span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Antagelig
er i vi dag like impotente i forhold til spørsmål om vår egen
fremtid som kyborgere som vi er i forhold til spørsmål om virus,
nedstegning av samfunn, krig, terror og været. Men sannhet i seg
selv har stor verdi. Hverken vitenskapen eller Gud setter deg fri.
Sannheten setter deg fri. </span></span>
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
<br />
</p>
<div id="sdfootnote1">
<p class="sdfootnote"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote1anc" name="sdfootnote1sym">1</a>Stortingsmelding
28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse, side 14</p>
</div>
<div id="sdfootnote2">
<p class="sdfootnote"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote2anc" name="sdfootnote2sym">2</a>Ibid,
side 15</p>
</div>
<div id="sdfootnote3">
<p class="sdfootnote"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote3anc" name="sdfootnote3sym">3</a>Boken
kan leses her: <a href="http://tideva.blogspot.com/">http://tideva.blogspot.com/</a>
</p>
</div>
<div id="sdfootnote4">
<p class="sdfootnote"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote4anc" name="sdfootnote4sym">4</a>Kronikk
i avisen Ny Tid, 2015</p>
</div>
<div id="sdfootnote5">
<p class="sdfootnote" style="break-before: page; page-break-before: always;"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote5anc" name="sdfootnote5sym">5</a>For
utdypning:
<a href="http://ckfadum.blogspot.no/2014/03/reservasjonsrett-og-menneskeverd.html">http://ckfadum.blogspot.no/2014/03/reservasjonsrett-og-menneskeverd.html</a>
</p>
</div>
<div id="sdfootnote6">
<p class="sdfootnote"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote6anc" name="sdfootnote6sym">6</a>
Ibid
</p>
</div>
<div id="sdfootnote7">
<p class="sdfootnote" style="break-before: page; page-break-before: always;"><span style="color: black;"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote7anc" name="sdfootnote7sym">7</a>Se:
Ole Martin Moen; «Bright New World», <span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: x-small;"><span lang="nb-NO"><span style="background: rgb(255, 255, 255);">Cambridge
Quarterly of Healthcare Ethics, </span></span></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: x-small;"><span lang="nb-NO"><span style="background: rgb(255, 255, 255);">April
2016 </span></span></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: x-small;"><span lang="nb-NO"><span style="background: rgb(255, 255, 255);">(Cambridge
University Press). </span></span></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: x-small;"><span lang="nb-NO"><span style="background: rgb(255, 255, 255);">I
denne fagfellevurderte artikkelen lanserer </span></span></span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: x-small;">filosof
</span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: x-small;">Moen</span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: x-small;">
en idé til et program som han ser for seg kan øke det
gjennomsnittlige IQ-nivået i samfunnet og dermed gjøre verden til
et bedre sted. </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: x-small;">Han
foreslår å</span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: x-small;">
gi kommende mødre penger for å få barn ved hjelp av sæd fra
donorer med høy IQ i stedet for med sine ektefeller eller med
«vanlige» sæddonorer. </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: x-small;">Han
anslår at tusen dollar per graviditet er en rimelig pris. </span></span></span>
</p>
<p class="sdfootnote"><span style="color: black;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: x-small;"> Aksel
Braannen Sterri; </span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: x-small;">Et
«forsvar for moralmedisin»</span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: x-small;">
</span></span><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: x-small;">Dagbladet,
13 mars 2015. I Moens transhumanistiske ånd slo Braanen Sterri i
denne artikkelen fast at: «Vi må forberede vår moral ved hjelp av
gen-seleksjon eller ved hjelp av legemidler.» </span></span></span>
</p>
<p class="sdfootnote"><span style="color: black;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;"><span style="font-size: x-small;"> Henholdsvis
Morgenbladet og Minerva fulgte opp med debatt omkring disse to
artiklene om rasehygiene. </span></span></span>
</p>
</div>
<div id="sdfootnote8">
<p class="sdfootnote"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote8anc" name="sdfootnote8sym">8</a>Truls
Unholt; «Når menneske og maskin smelter sammen. Transhumanismen,
singulariteten og den instrumentelle fornuft.» Vagant 4/2017</p>
</div>
<div id="sdfootnote9">
<p class="sdfootnote"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote9anc" name="sdfootnote9sym">9</a>Filosof
og psykolog Ole Jacob Madsen er Norges fremste representant for en
marginal gren innenfor psykologifaget som heter «Kritisk psykologi.
Mer om dette under. Han har nylig, sammen med Gaute Borchmann
(forfatter av boken De Digitale Prøvekaninene) utgitt boken
«Skolevegringsmysteriet». I en samtale på Verdibørsen, NRK P2
den 5. mars 2022, presiserer Madsen at han ikke har noe tro på et
slikt fag som livsmestring. Han begrunner også godt for sin
skepsis.
</p>
</div>
<div id="sdfootnote10">
<p class="sdfootnote"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote10anc" name="sdfootnote10sym">10</a>For
utdypning, se:
<a href="http://ckfadum.blogspot.com/2013/07/sin-egen-lykkes-smed-i-mangfoldets.html">http://ckfadum.blogspot.com/2013/07/sin-egen-lykkes-smed-i-mangfoldets.html</a>
</p>
</div>
<div id="sdfootnote11">
<p class="sdfootnote"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote11anc" name="sdfootnote11sym">11</a>
Se for eksempel:
<a href="https://ckfadum.blogspot.com/2018/01/me-too.html?m=0">https://ckfadum.blogspot.com/2018/01/me-too.html?m=0</a>
</p>
</div>
<div id="sdfootnote12">
<p class="sdfootnote" style="break-before: page; page-break-before: always;"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote12anc" name="sdfootnote12sym">12</a>
Dog noen noen transhumanistiske teknologientusiaster synes ikke å
være bekymret overhode. Sjefsingeniør i Google, Ray Kurzweil, ser
det som en fordel om menneskeheten overskrider sitt biologiske
opphav ved hjelp av maskiner og gentetisk forskning.
</p>
</div>
<div id="sdfootnote13">
<p class="sdfootnote" style="break-before: page; page-break-before: always;"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote13anc" name="sdfootnote13sym">13</a><a href="http://www.vg.no/nyheter/meninger/menneskehetens-fremtid/a/23586842/">http://www.vg.no/nyheter/meninger/menneskehetens-fremtid/a/23586842/</a>
</p>
</div>
<div id="sdfootnote14">
<p class="sdfootnote" style="break-before: page; page-break-before: always;"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote14anc" name="sdfootnote14sym">14</a>
<a href="http://www.independent.co.uk/news/science/stephen-hawking-transcendence-looks-at-the-implications-of-artificial-intelligence-but-are-we-taking-9313474.html">http://www.independent.co.uk/news/science/stephen-hawking-transcendence-looks-at-the-implications-of-artificial-intelligence-but-are-we-taking-9313474.html</a>
</p>
</div>
<div id="sdfootnote15">
<p class="sdfootnote" style="break-before: page; page-break-before: always;"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote15anc" name="sdfootnote15sym">15</a><span style="font-family: Calibri, serif;"><span style="font-size: x-small;">Flere
viser til tre lover som science fiction forfatteren Isaac Asimov
formulerte i en science fiction short story «Runaround» i 1942:
</span></span><span style="color: #212121;"><span style="font-size: x-small;">1.
En robot kan ikke skade et menneske, eller gjennom uvirksomhet,
tillate et menneske å komme til skade.2. En robot må adlyde ordre
gitt til det av mennesker, unntatt der slike ordre ville være i
strid med den første lov.3. En robot må beskytte sin egen
eksistens så lenge slik beskyttelse ikke er i strid med første
eller andre lov.</span></span></p>
</div>
<div id="sdfootnote16">
<p class="sdfootnote" style="break-before: page; page-break-before: always;"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote16anc" name="sdfootnote16sym">16</a><span style="font-size: x-small;"><a href="http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-2865728/How-prevent-robot-world-domination-Project-launched-ensure-AI-follow-rules-make-ethical-decisions.html">http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-2865728/How-prevent-robot-world-domination-Project-launched-ensure-AI-follow-rules-make-ethical-decisions.html</a>
</span><span style="font-family: Calibri, serif;"><span style="font-size: x-small;">.
</span></span>
</p>
</div>
<div id="sdfootnote17">
<p class="sdfootnote"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote17anc" name="sdfootnote17sym">17</a>Sist
ut var Bjørn Vassnes i Klassekampen 21. juni 2018 der han viser til
evolusjonsteoretisk historie. Vi mennesker bærer med oss unike
gener, overført fra generasjon til generasjon, som ingen
datamaskin/robot vil kunne kopiere. Dermed er vi trygge, synes
Vassnes å mene.
</p>
</div>
<div id="sdfootnote18">
<p class="sdfootnote"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote18anc" name="sdfootnote18sym">18</a>
Som jeg viser i boken «Et sekulært samfunn» så hviler det nye
vitenskapsteoretiske tankegodset som i dag dominerer i akademia på
en naturvitenskapelig ideologi.
</p>
</div>
<div id="sdfootnote19">
<p class="sdfootnote"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote19anc" name="sdfootnote19sym">19</a>
<span style="font-weight: normal;">Dannelsens For</span><span style="font-weight: normal;">v</span><span style="font-weight: normal;">and</span><span style="font-weight: normal;">l</span><span style="font-weight: normal;">inger.
</span><span style="font-weight: normal;">Red; </span><span style="font-weight: normal;">Rune
Slagstad, Ove Korsgaard, Lars Løvlie. Pa</span>x Forlag, 2011. Side
351-355.
</p>
</div>
<div id="sdfootnote20">
<p class="sdfootnote" style="break-before: page; page-break-before: always;"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote20anc" name="sdfootnote20sym">20</a><span style="font-size: x-small;"><span lang="en-US">Ray
Kurzweil i boken “The singularity is near” side 30: “Our
civilization will remain human – indeed, in many ways it will be
more exemplary of what we regard as human than it is today, although
our understanding of the term will move beyond its biological
origins.” </span></span><sup><span style="font-size: small;"><br />
</span></sup><br />
</p>
</div>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-58447993542703610912023-05-19T05:15:00.002-07:002023-05-19T05:15:54.541-07:00TRANSHUMANISME<p><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Stadig
kommer ny teknologi til. I disse dager i et så hurtig tempo at
stadig flere forstår at det er snakk om en type teknologisk
revolusjon som vil endre vårt livsgrunnlag fundamentalt. Sist gang
vi stod i en slik situasjon var med den industrielle revolusjonen.
Den gang fikk vi i tillegg også en helt ny politisk situasjon;
parlamentarismen ble innført. Hva skjer med politikken i dag?</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;"><br /></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b>En
ny ideologi</b></span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;"><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;">Den
transhumanistiske ideologi har rykket inn i samfunnsdebatten de siste
ti årene, anført i mediene særlig av tre menn: Ole Martin Moen,
Aksel Sterri Braanen og </span></span></span></span><em><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;"><span style="font-style: normal;">Einar
Duengen Bøhn. Foregangsmenn så å si, eller med Rune Slagstads
formulering; nasjonale strateger. En nasjonal strateg er en mann
som både har en stor tilhengerskare bak seg og han
er dyktig til å ta pulsen på tiden han lever i
slik at han vet nøyaktig hvilke knapper som må trykkes på for
å få folk flest til å gjøre som han sier selv om de ikke
nødvendigvis er tilhenger av hans ideologi.</span></span></span></span></span></em></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;"><br /></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><b>Hva
er transhumanisme?</b></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;"><em><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;"><span style="font-style: normal;">Ønsker
vi svar på hva transhumanisme er, må vi selvfølgelig først og
fremst lytte nøye til hva transhumanistene selv sier at det er. Ole
Martin Moen, the first among equals, holdt et foredrag
på Universitetet i Agder 24. mai 2017</span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #888888;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;"><span style="font-style: normal;"><a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote1sym" name="sdfootnote1anc"><sup>1</sup></a></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;"><span style="font-style: normal;">, der
han redegjør tydelig for hva han selv, som
transhumanist, opplever at transhumanismen faktisk representerer.
Og all ære til ham for det.</span></span></span></span></span></em></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Han
peker på at den tradisjonelle forståelsen av transhumanisme har
følgende ordlyd:</span></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">«Transhumanisme
er en påstand om at vi bør bruke teknologi for å forbedre
menneske.»</span></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Moen
er ikke komfortabel med denne definisjonen av to grunner. For det
første har vi siden steinalderen brukt teknologi for å forbedre
menneske: Først steinøks og så skriftsystemet, briller,
skrivemaskinen og traktoren. Stadig ny teknologi som vi har tatt
i bruk og anerkjent, tross til dels heftig motstand i vårt
samfunn - dog protester mot mobiltelefonen og internet rakk
aldri frem (ei heller protester mot EØS eller New Public
Management). Således blir definisjonen; 'å bruke teknologi for å
forbedre menneske' for upresis og vag for den ekte og
bekjennende transhumanist som tross alt ser på seg selv som
budbringere av noe nytt. For det andre reagerer Moen på
begrepet «forbedre». Forbedre representerer noe godt, men hva som
er forbedring vil alltid være et definisjonsspørsmål. Således
blir påstanden om å «forbedre menneske» i seg selv for vagt, slik
Moen forstår det.</span></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;"><em><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;"><span style="font-style: normal;"><br /></span></span></span></span></span></em></p><p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;"><em><span style="font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: 12pt;"><span style="font-style: normal;">Derfor
slår Moen i bordet med en ny definisjon av hva transhumanismen er:
«Transhumanismen er en påstand om at vi bør bruke teknologi for å
gjøre betydelige endringer i menneskets natur.» Rene ord for penga,
det skal han ha.</span></span></span></span></span></em></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Begge
definisjoner av transhumanismen gjør seg imidlertid
gjeldene innenfor den transhumanistiske sfære, og blir
definert som henholdsvis «den preventive transhumanismen» og «den
proaktive transhumanismen». </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">De
preventive lever i henhold til påstanden om at vi bør
etterstrebe å utvikle, spre og bruke teknologi til å helbrede
og forhindre skader og mindre negative trekk ved mennesket, for
eksempel sykdom. Noen som kjenner seg igjen? Ja nettopp; langt
de fleste av oss passer inn i den definisjonen. Tenker man seg
litt om ser man nemlig fort at denne merkelappen passer til
langt de fleste av oss, i alle fall hvis holdninger som kommer
til uttrykk i den etablerte presse og politikk er en målestokk å gå
ut i fra. Således er det enkelt å være enig </span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">i
</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">påstanden
transhumanistene kommer med om at: 'vi er alle sammen allerede
transhumanister', preventive transhumanister, vel å merke.</span></span></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Langt
de fleste borgere innenfor det liberale demokrati er
altså allerede preventive transhumanister i og med at vi
gir vår tilslutning til moderne medisin, el-biler,
skolesystemet, politiovervåking og slikt. Som både Moen og
Braanen Sterri påpeker, og som sant er, så: </span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">’</span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">har
vi</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">via
skolesystemet i flere hundre år bedrevet enhancement av vårt
kollektive VI</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">der
vi har nedsatt klare kriterier for hva som er god kunnskap, god
tekning og god moral’. Stadig vekk påpeker de unge proaktive
transhumanistene at tross betydelig innsats så har skolesystemet
åpenbart kommet til kort; fremdeles finnes det mange tapere av
den ene eller andre sort i vårt samfunn, så sterkere lut må
til. Hva er da så galt, spør de videre,</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">med
å gi menneskene en pille for god moral eller implantere en chip
for mer effektiv tenkning? En pille eller en chip ansees
med andre ord som en helt naturlig videreføring av en
type sosialisering</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">vi
i lang, lang tid har bedrevet.</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">I</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">de
rent logisk tenkende, proaktive hodene</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">er
motstand mot for eksempel en pille for bedre moral eller å
implantere elektroder i hjernen for bedre tenkning, således kun et
uttrykk for frykt for det nye og ukjente samt
en svak og</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">inkonsekvent
tenkning. </span></span></span></span></span></span></span></span></em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"><br />
<br />
</span></span></span></span></span></span></span><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><b>Jeg
finner transhumanistens skille</b></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> mellom
preventive transhumanister og proaktive transhumanister svært
treffende og godt. Jeg er, som antydet over,</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">helt
enig i beskrivelsen av hvem vi som mennesker kollektivt sett er i
dag: Kollektivt sett fremstår vi som klart preventive
transhumanister alle sammen. Vårt politiske system,
den etablerte presse og media, næringslivet</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">samt</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">alle
våre øvrige</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">institusjoner
kan klart forståes som instanser tydelig preget – og dominert
av – en såkalt preventiv transhumanistisk
ideologi. Således kan teknologidebatten som føres i
offentligheten i dag forståes som en debatt mellom de preventive
transhumanistene og de proaktive transhumanistene. Og det er ikke
bare for de proaktive transhumanistene at denne type debatt fortoner
seg som inkonsistent og prinsippløs fra de preventive
transhumanistenes side. For meg</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">som
står utenfor og ser inn på hvordan det ideologiske utspiller seg i
vårt samfunn, synes det soleklart at de preventive
transhumanistene nettopp protesterer mest for protestenes
skyld. Tatt den teknologiske utviklingen de siste 300 årene,
tross betydelige protester, så burde alle forstå</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">at
kritikk på detalj nivå har lite å si i det store og hele. I
det store og hele fungerer kritikken som fremmes</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">kun
som en utsettelsesmanøver.</span></span></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"><br />
</span></span></span></span></span></span></span><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Når
det kommer til en mer overordnet</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">kritikk
har den som regel</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">en
religiøs valør, slik det meste av systemkritikk har i vårt
samfunn,</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">samt
at den luftige</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">moralpraten</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">aldri
underbygges. Den eneste gruppen som tilsynelatende krever et
annet fokus er med andre ord de Kristne. Men går man til
en hvilken som helst Kristen og spør, er det aldri samfunnssystemet
og kriteriene samfunnet hviler på som er problemet. Problemet er
selvsagt at menneskene ikke tror nok på Gud. Morsomt nok
sammenligner Moen seg selv og sin ideologi med nettopp Kristendommen.
Felles for dem begge er håpet. Håpet om et godt liv for alle.
Håpet om en verden full av gode mennesker. Det eneste som skiller er
midlene for å nå målet. De Kristne tror på en kollektiv
tilbedelse av Gud. Transhumanistene tror på en kollektiv
utvikling via</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">teknologi. Håpet
er for dem begge godt nok, eller sagt på en annen måte: Begge
synes det er svært liten vits i å tilegne seg et
kunnskapsrikt og grunnleggende historiske perspektiv og å
problematisere kreftene som virker i vårt samfunn. Troen er
sterk.</span></span></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Det
er med andre ord lite substansiell kraft i argumentene som
fremmes. De er tradisjonelle og har i beste fall i seg kun å
utsette/stagge utviklingen og å kanskje hindre de mest grove
feilene. Men å</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">tro
at de preventive har det i seg å hindre utvikling
av</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">designbabier,
doping og 'deep brain stimulation', blir med andre
ord omtrent det samme som å fornekte dampmaskinen, bilen og
tv'ns eksistens. Etter tre hundre år innenfor det samme ideologiske
rammeverket, er det i det hele tatt overraskende at noen fremdeles
tror at vitenskapens argumentative metode</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">har
det i seg å endre noe som helst. Det er med andre ord åpenbart
at de preventive og de proaktive transhumanistene står begge godt
plassert innenfor samme paradigme.</span></span></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><b>Hva
skjer med politikken i dag?</b></span></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Vi</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">er
altså alle preventive transhumanister og snart
vil vi, etter så å si alle målemerker, bli
proaktive. Hva kom før transhumanistene? Det var humanistene. Og
humanister var vi alle i hele forrige århundre.
Humanismen</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">(representert
med Human Etisk Forbund HEF) er navnet på den ideologien som
har ligget til grunn for det såkalte Moderne Prosjekt. Det Moderne
Prosjekt fikk støtet med industrialiseringen, opplysningstiden,
innføringen av parlamentarismen og videreutvikling av
kapitalismen:</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Teknologi,
vitenskap og debatt mellom arbeidere og arbeidsgivere. Den politiske
debatten har uendelig mange avspring i dag, men de tradisjonelle
politiske partiene står omtrent som før</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #888888;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"><a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote2sym" name="sdfootnote2anc"><sup>2</sup></a></span></span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">. Kjernebudskapet
er det samme. Vi har sosialister, kapitalister,
kommunister, fascister (Fr.P.), moderate og kristne. Det
politiske apparatet vil stå en stund fremover, men hvem vet hva som
vil skje når</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">den
såkalte Singulariteten</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #888888;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"><a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote3sym" name="sdfootnote3anc"><sup>3</sup></a></span></span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">, eller
i alle fall en særdeles velutviklet kunstig </span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">intelligens,</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">vinner
frem? Hvordan vil kampen for rettferdighet stå seg? Det ser
ikke veldig lyst ut, i lys av transhumanistenes visjon om at vi skal
bruke teknologi for å bli raskere, sterkere, smartere,
penere, klokere, sunnere. Og snillere. Den humanistiske
ideologien</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">har hele
tiden operert med motsetninger som vinnere og tapere, flinke og
svake, fattige og rike – etter klare kritierier</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #888888;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"><a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote4sym" name="sdfootnote4anc"><sup>4</sup></a></span></span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">. Hvorfor
skulle parlamentarismen innenfor den transhumanistiske ideologi
plutselig bli mer empatisk og rettferdig og dermed favne
barn med Down syndrom, skolesvake barn</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">eller</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">fattige
barn som ikke har penger til utstyr. Tenker man seg at datamaskinene
vil gjøre en bedre jobb enn det menneskene har klart? Tror man
at maskiner har mer empati enn mennesker? Tror man mer på
maskiner enn på mennesker? Transhumanistene svarer
krystallklart ja på alle spørsmålene.</span></span></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Som
Marit K. Slotnæs sier det i en leder i Morgenbladet: «Hvis det
finnes fagfilosofiske innvendinger mot Moen, Braanen Sterri og
Døvengens transhumanistiske analyser, er det på tide å komme
med dem nå. Å svare på utfordringen fra de nye moralistene er </span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><i><span style="font-weight: normal;">et
felles ansvar </span></i></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">(min
utheving i et forsøk på å presisere at absolutt ingen i vårt
velfødde samfunn slipper unna ansvar). Kanskje må hele
verdigrunnlaget vi til nå har tatt for gitt, formuleres på
nytt.»</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #888888;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"><a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote5sym" name="sdfootnote5anc"><sup>5</sup></a></span></span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #292929;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Eller,
slik jeg velger å formulere det: </span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Hvis
det fremdeles finnes noen der ute som stadig har tro på mennesker og
menneskenes godhet, så er tiden inne for å reagere nå.</span></span></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">En
innfallsvinkel kan være å bestrebe seg på å problematisere
premissene for Moderniteten/Det Moderne Prosjekt. Stadig
fremskritt til menneskehetens beste er ikke gitt da Moderniteten også
bærer med seg en mørk side,</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">eller
en natteside som Gunnar Skirbekk for eksempel har
etterlyst refleksjon omkring</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">i
sin kommentar til Rune Slagstads storverk:
«De Nasjonale Strateger».</span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #888888;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"><a class="sdfootnoteanc" href="#sdfootnote6sym" name="sdfootnote6anc"><sup>6</sup></a></span></span></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> Primært
etterlyser Skirbekk en dypere - og tydeligere - redegjørelse for hva
begrepene kunnskap og kunnskapsregimer innebærer og representerer.
Det etterlyses en problematisering av den kunnskapsforståelsen vårt
samfunn hviler på, og utvikler seg ut i fra, eller med andre ord: I
dag burde vi være opptatt av å problematisere premissene vårt
demokrati hviler på, fremfor stadig å redegjøre for hvordan
aktørene handler innenfor gitte - og altså uproblematiserte -
premisser. </span></span></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">PS:
Avslutningsvis bare nevne at transhumanistisk ideologi selvfølgelig
har fått adskillig større nedslag i USA og England, de ligger jo
som alltid foran oss. I USA fikk de sin første transhumanistiske
presidentkandidat allerede i 2014. På det tradisjonsrike og vel
renommerte universitetet i Oxford gav de en hederspris til forskning
innen filosofisk etikk til et stykke arbeide med tittelen: " Is
sex with Robots rape?" Problemstillingen handlet om hvorvidt
roboten bør ha rett til å gi samtykke eller ikke. Eksempel på
fremtidens politiske problemstillinger... (Journal of Practical
Ethics, Unviersity of Oxford, Romy Eskens, 2017) </span></span></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Noter:</span></span></span></p>
<div dir="ltr" id="sdfootnote1">
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Også
publisert på podcasten; Moralistene, 7. august 2017.</span></span></p>
</div>
<div dir="ltr" id="sdfootnote2">
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Se
gjerne: </span></span></span></span></span></span></span><a href="http://ckfadum.blogspot.com/2012/11/det-kommende-anarki-pa-tross-av.html"><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #888888;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">http://ckfadum.blogspot.com/2012/11/det-kommende-anarki-pa-tross-av.html</span></span></span></span></span></span></span></span></a></p>
</div>
<div dir="ltr" id="sdfootnote3">
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Om
fenomenet SINGULARITET finnes selvfølgelig masse informasjon på
nett. Personlig synes jeg Yuval Noah Harari gir en god, tydelig og
kortfattet definisjon i sin bok: «Sapiens», side 391-394. Men man
kan selvfølgelig også sette seg ned å lese boken «The
singularity is near» av sjefsingeniøren i Google, Ray Kurzweil.</span></span></span></p>
</div>
<div dir="ltr" id="sdfootnote4">
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">For
utdypning
se: </span></span></span></span></span></span></span><a href="http://ckfadum.blogspot.com/2018/04/premissene-som-umuliggjr-idealet-om-et.html"><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #888888;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">http://ckfadum.blogspot.com/2018/04/premissene-som-umuliggjr-idealet-om-et.html</span></span></span></span></span></span></span></span></a></p>
</div>
<div dir="ltr" id="sdfootnote5">
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Marit
K. Slotnæs, Morgenbladet, 5. mai 2017</span></span></span></p>
</div>
<div dir="ltr" id="sdfootnote6">
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Gunnar
Skirbekk: «Omgrepet «kunnskapsregime» som grep om (ei tolkning
av) Norsk modernisering». I antologien: Kunnskapsregimer, red; Erik
Rudeng. Pax forlag, 1999.</span></span></span></p>
</div>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #292929;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><b>Liste
av tekster jeg har lest som eksplisitt har handlet om
transhumanismen i Norge</b></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #292929;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> </span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #292929;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><b>de
siste 10 årene </b>(Jeg har ikke fulgt med de siste tre/fire årene, men ser at veldig mye forventet har kommet til siden<b>: </b></span></span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #292929;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span lang="nb-NO"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">(PS:
flere av artiklene beskriver utfordringene på en god måte, selv om
det altså er skrint hva gjelder mulige årsaker og løsninger)</span></span></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;"><br /></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #292929;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Ole
Martin Moen: «Slutten på mennesket slik vi kjenner det». Samtiden
4/2014,</span></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Aksel
Braanen Sterri: «Essay: Et forsvar for moralmedisin» Dagbladet
13. mars 2015. Blogg, 23 mars. 2015</span></span></span></p>
<h1 class="western" style="line-height: 115%; orphans: 2; widows: 2;"><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><i><span style="font-weight: normal;">Svar
på Braanen Sterri sitt innlegg i Dagbladet: </span></i></span></span></span></span></span></em><em><a href="http://akselsterri.no/2015/03/23/essay-et-forsvar-for-moralmedisin/"><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #888888;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;">Dagbladet
13. mars</span></span></span></span></span></span></span></a></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"> </span></span></span></span></span></span></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><i><span style="font-weight: normal;">og
på </span></i></span></span></span></span></span></em><em><a href="http://www.minervanett.no/moralmedisin-bor-vaere-ukontroversielt/"><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #888888;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;">Minervanett
16. april</span></span></span></span></span></span></span></a></em><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><i><span style="font-weight: normal;">.</span></i></span></span></span></span></span></em></h1>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<strong><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #292929;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Lena
Lindgren: «Kjøpe IQ? Ja, la oss regne på det»</span></span></span></span></span></span></span></strong><em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #292929;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;"> Morgenbladet
29. april 2016</span></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #292929;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Ole
Martin Moen: «Ny verden». Morgenbladet 6. mai 2016</span></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #292929;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Dag
Hareide: «En teknologisk himmel». Morgenbladet 17. februar 2017</span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #292929;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Ole
Martin Moen: «Paradis på jord». Morgenbladet 17. februar 2017</span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #292929;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Marit
K. Slotnæs: «De nye moralistene». Leder i Morgenbladet, 5. mai
2017</span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #292929;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Andreas
H. Hvidsten: «En human posthumanisme?» Morgenbladet 12. mai 2017</span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #292929;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Dag
Hareide: Trenger hjernen menneskerettigheter?» Morgenbladet 9.
februar 2018</span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #292929;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Jan
Grue: «System uten senter». Morgenbladet 3. november 2017</span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Einar
Duenger Bøhn: «Hva er galt med transhumanisme?» Forskning.no.
April 2017</span></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Ivar
Bu Larssen: «Transhumanismens evangelium». Vårt Land 19. mai 2017</span></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Einar
Duengen Bøhn: «Slapp av, transhumanismen er snill». Vårt land,
18. mai 2017</span></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Nils
August Andresen: «Bedre mennesker?» Vårt Land, 26 april 2017</span></span></span></span></span></span></span></em></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<em><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #292929;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Baggrund:
«Transhumanismens nye menneske.» Magasinet Baggrund </span></span></span></span></span></span></span></em><strong><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #292929;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">bringer
her et interview med Francis Fukuyama. 26. mai 2013</span></span></span></span></span></span></span></strong></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Dag
O. Hessen: «Utvikling eller avvikling av mennesket?» </span></span></span></span></span></span><strong><span style="font-variant: normal;"><span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Tidsskrift
for norsk psykologiforening 5. februar 2018</span></span></span></span></span></span></span></strong></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Anders
Dunker: «Den vidunderlige nye eugenikken». Le Monde Diplomatiqe,
juni 2016</span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Anders
Dunker: «En verden på autopilot» Le Monde Diplomatiqe, juni 2017</span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Truls
Unhold; «Når menneske og maskin smelter sammen». Transhumanismen,
singulariteten og den instrumentelle fornuft». Vagant 4/2017. Samt
at Vagant i samme tidsperiode følger opp med debatt om
transhumanismen.</span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: 115%;">
<br />
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: 115%;">
<br />
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: 115%;">
<br />
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: 115%;">
<br />
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: 115%;">
<br />
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: 115%;">
<br />
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: 115%;">
<br />
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: 115%;">
<br />
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: 115%;">
<br />
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; text-decoration: none; widows: 2;">
<br />
</p>
<div id="sdfootnote1">
<p class="sdfootnote"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote1anc" name="sdfootnote1sym">1</a><br />
</p>
</div>
<div id="sdfootnote2">
<p class="sdfootnote"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote2anc" name="sdfootnote2sym">2</a><br />
</p>
</div>
<div id="sdfootnote3">
<p class="sdfootnote"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote3anc" name="sdfootnote3sym">3</a><br />
</p>
</div>
<div id="sdfootnote4">
<p class="sdfootnote"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote4anc" name="sdfootnote4sym">4</a><br />
</p>
</div>
<div id="sdfootnote5">
<p class="sdfootnote"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote5anc" name="sdfootnote5sym">5</a><br />
</p>
</div>
<div id="sdfootnote6">
<p class="sdfootnote"><a class="sdfootnotesym" href="#sdfootnote6anc" name="sdfootnote6sym">6</a><br />
</p>
</div>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-58542675229767295092023-05-19T05:00:00.000-07:002023-05-19T05:00:53.747-07:00TID FOR HELHET<p> <span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;"><b>En
vitenskapsteoretisk kommentar til Erling Sandmos bok «Tid for
historie»</b></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Universitetsforlaget,
2015</i></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br /></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Professor
Erling Sandmo, en av Norges mest fremtredende historikere, har
skrevet en bok om <i>hva historie er</i>. Når Erling Sandmo
snakker, så lytter vi. Han har rollen som nytenkeren som klarer å
sette ord på nye tendenser i historiefaget.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">For
å kunne være nytenker må man ha god evne til skaffe seg oversikt.
Man må ha tanker om hvordan delene passer inn i helheten. Innenfor
en akademisk disiplin betyr dette å ha god kunnskap og innsikt i
teori og metode (metodologi). Innen faget regnes det ikke som særlig
viktig å gå i dybden i disse spørsmålene i den forstand at svært
få driver noe særlig med det. Sandmo er imidlertid nettopp en av de
få historikerne som har befattet seg med, og engasjert seg i,
metodologiske spørsmål gjennom sin karriere. Han er det som kalles
en historiefilosof.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Min
egen interesse og engasjement for først historie og så metodologi,
gav seg selv da jeg som desillusjonert lærer fant veien til
Historisk Institutt for å finne ut av hvorfor ting er som de er. Jeg
var veldig motivert for å forstå vårt samfunn, og startet tre års
intense studier med å lese utrolig mange historiebøker. Ganske
raskt ble det imidlertid, og dessverre, klart for meg at det som stod
i historiebøkene ikke kunne fortelle meg så mye, i det jeg erfarte
at jeg ikke fikk noen ren objektiv og nøytral beskrivelse av et
fortidig samfunn. Det jeg med mitt spesifikke (historiografiske)
blikk leste var, mer enn noe, at historikerens subjektive og
politiske røst farget innholdet i stor grad. Dessuten; hvordan kunne
jeg vite hvem som snakket sant når historikere sa vidt forskjellige
ting om nøyaktig samme tema? Jeg var like langt i å forstå hvorfor
ting er som de er. For meg var det som å lese politikk på avansert
nivå.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Derfor
beveget jeg meg da også raskt over på vitenskapsteorien, og endte
opp med å skrive om metoder og teorier. Et arbeide jeg i utvidet
forstand har fortsatt med til denne dag. Et arbeide som i stor grad
også har innebåret å søke og forstå andre kulturer og
virkelighetsforståelser. Særlig nytte har jeg hatt av å fordype
meg i kinesisk filosofihistorie. De tilbyr et alternativt filosofisk
perspektiv, et alternativ som jeg lenge hadde etterlyst hjemme, men
som jeg inntil da ikke hadde klart å oppdrive noe informasjon om. Et
verdifullt alternativ fordi det gir en alternativ forståelse av
menneske og samfunn. I år 2000 var utvalget svært tynt i norske
bokhandlere og biblioteker når det gjaldt annen type tenkning og
filosofi enn den vestlige, og bøker som behandlet det å sammenligne
ulike livssyn og virkelighetsforståelser var totalt fraværende.
(bøkene jeg hadde glede av fant jeg hos bokhandlere i Beijing,
Shanghai og Hong Kong) Situasjonen er ikke særlig bedre i dag, så
det er klart at min glede og forventning var stor når jeg fikk høre
at Sandmo hadde vunnet universitetsforlagets pris for beste
faglitterære prosjektidé som tilsa at vår hjemlige og europeiske
historieskrivning skulle fremstilles på bakgrunn av det globale og
ses i sammenheng med kinesisk og islamsk historiografi. En bok
nøyaktig innenfor min egen interessesfære.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br /></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Det
er et omfattende og vanskelig tema Sandmo har tatt for seg</b>. Å
skrive historiografi (historie om historie) krever at man evner å
bevege seg på flere abstraksjonsnivåer. Man må definitivt ha evnen
til å tenke mer enn to tanker i hodet på en gang. Sandmo beveger
seg i tillegg gjennom alle våre definerte historiske epoker; det
tilsier en enorm kunnskapsmengde og et enormt utsyn. Det er
imponerende, og det hele blir faktisk enda mer imponerende når
temaet i tillegg er Sannhet. Mon tro om han riktig innså omfanget
selv ved innledende prosjektbeskrivelse. Resultatet ble i alle fall,
dessverre, at det forestilte globalt-komparative perspektivet kun
blir behandlet svært kort og overfladisk.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Jeg
har lest boken med stor interesse. Jeg ser flere ansporinger til
brodd mot tradisjonell historieskriving. Jeg ser også en stor
optimisme hos Sandmo, en type fremskrittstro på historiefagets
vegne. Det er i dette krysspunktet mellom kritikk og fremskrittstro
at jeg vil rette mitt fokus. Det betyr at jeg i det følgende vil
rette fokus mot historiefagets abstrakt-teoretiske nivå. Det kan
kanskje synes urettferdig at jeg dermed vil overse veldig mye av det
som faktisk står i boken og som har vært en fryd å lese. Min
utgave er fylt av begeistrede; Fint! hehe J. Bra! Vakkert! i
margen. Alt det vil ikke bli omtalt her. Jeg er opptatt av
historiefagets (og vitenskapens) abstrakt-teoretiske nivå, og Sandmo
– ære være ham! – legger ut flotte føringer som motiverer til
utdypning av dette viktige temaet. Særlig viktig fordi det er et
altomfattende tema. Altomfattende da det
abstrakt-teoretiske nivået ikke bare angår historiefaget men all
vitenskap, ja sågar hele samfunnet.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Tittelen
på Sandmos bok «Tid for Historie» indikerer, blant annet, et
budskap om at historie er viktig i dag. Intuitivt forstår mange at
historie er viktig; vi må vite hvor vi kommer fra for å vite hvor
vi går. Når vi like fullt og stadig får høre i media at
historiefaget (og den humanistiske vitenskapen generelt) erfarer
krise, og således ser seg nødt til å gå ut å legitimere og å
forklare sin aktivitet, må man spørre seg; Hvorfor har historie (og
humaniora for øvrig) havnet i en slik situasjon? Et komplisert og
til dels ubehagelig spørsmål, og som etter min forstand ikke kan
besvares uten at man tar stilling til vitenskapens
abstrakt-teoretiske nivå.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Sandmo
gir i sin bok antydninger til svar, svar som for øvrig kan kobles
til rapporten «Hva skal vi med Humaniora?» som ble utgitt i fjor,
og som Sandmo var medforfatter av. Jeg vil derfor avslutningsvis
koble historiefagets abstrakt-teoretiske nivå til debatten om hva
historie og humaniora skal være godt for i samfunnet.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
<br />
</p>
<h3 class="western" style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Konkret
og abstrakt teori</span></span></h3>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Tema,
kilder, metoder og teorier. Dette er historiefagets grunnleggende
bestanddeler. Sandmo går mer eller mindre systematisk til verks for
å vise oss hvordan disse fire elementene har preget den vestlige
historieskrivingen helt siden Herodot (ca 484-425 f.kr.) og frem til
i dag.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Av
de fire nevnte elementene skiller teori seg ut. Mens tema, kilder og
metoder er noe konkret, har spørsmålet om teori (minst) to
aspekter; et konkret og et abstrakt. Det er interessant at det
tydelig kommer frem i Sandmos bok at historieskrivingen hadde en
relativt beskjeden utvikling på det konkrete frem til Leopold von
Ranke (1795–1886), mens teori på abstrakt nivå gjennomgikk
fundamentale endringer. Etter Ranke kan man påpeke at det motsatte
er tilfelle; utviklingen av det konkrete eksploderte, mens
utviklingen av det teoretisk abstrakte kan synes å ha stagnert.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Frem
til Ranke var det med andre ord ikke vesentlige endringer i sikte når
det gjaldt det konkrete som angår tema, kilder og metode. Ved siden
av en vektlegging av å berette krigshendelser, handlet det i stor
grad om å få formidlet heltehistorier samt moral og/eller politiske
argumenter til leseren gjerne finansiert av en eller annen fyrste som
kanskje også søkte å få hevet sin prestige. Historiefortellingen
var (er fremdeles) episk; det vil si en sammenhengende beretning om
ett (stort) forløp.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Når
det gjelder forholdet til abstrakt teori får vi i boken fint
forklart at der har skjedd en stor endring. Det viktige å forstå
her, og som Sandmo er inne på flere ganger, er at
historieskrivingen, særlig etter Aurelius Augustin (354-430, bedre
kjent i ettertid som Sankt Augustin, en av de helt sentrale kristne
teologene), har hatt to nivåer. Augustin skilte mellom den verdslige
staten og den guddommelige staten. Dette skillet vedvarte gjennom
middelalderen og kom særlig til uttrykk gjennom et livssyn som tilsa
at historien (mennesket) klart gikk mot ett mål; det guddommelige.
Denne nivåinndelingen kan tenkes å ha en relasjon med den andre
store og viktige erkjennelsen Augustin gjorde; han hevdet også at
mennesket blir formet av sin egen tid. En ide om noe overordnet
guddommelig kan tenkes å gi øket forståelse for at det verdslige
er forgjengelig og foranderlig. Videre; det guddommelige nivået
tilsa et livssyn preget av en klar begynnelse og slutt for
menneskeheten. Dommedag stod sentralt. Et viktig spørsmål for
historikeren ble derfor: Hvor langt har vi kommet i utviklingen?
(les; hvor lenge har vi igjen) Således begynte man å se menneskets
historie i stadier (periodisering) og i henhold til en klar lineær
tidsforståelse. Både periodisering og den lineære tankegangen har
bestått, men ideen om dommedag skulle opphøre.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Med
Reformasjonen fikk nivåinndelingen med andre ord et annet uttrykk.
Sandmo skriver: «Med reformasjonen brøt den kristne enheten sammen:
Kirken ble delt i to retninger, som begge beskyldte hverandre for
vranglære. Hvordan kunne tiden da fortsette? Måtte ikke den kristne
historien nødvendigvis ende når kristendommen selv brøt sammen?
Det at tiden likevel fortsatte å vare (..), fikk den til å åpne
seg: Hvis hele det kristne verdensbildet kunne sprekke uten at tiden
tok slutt, var alt mulig, og man måtte kunne tenke seg at fremtiden
ville bli helt annerledes enn det man hadde opplevd før. Og videre;
hvis man kunne tenke seg en annen fremtid, var man ute av d<i>en
statiske tiden </i>(min utheving) og dermed måtte man erkjenne
at også ens egen tid var helt annerledes enn fortiden. Politikken og
historien blir til samtidig.» (s. 88)</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Vi
ser at den tradisjonelle nivåinndelingen i historiefaget mellom det
verdslige og det guddommelig opphørte, men vi fikk en ny
nivåinndeling; et skille mellom antikvariatene og historikerne som
senere skulle bli til skillet mellom henholdsvis hverdagshistorikerne
og historiefilosofene.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Sandmo
påpeker altså at et sentralt mentalitetsskifte fant sted med
Reformasjonen. Nemlig; Hvis hele det kristne verdensbildet kunne
sprekke uten at tiden tok slutt, var alt mulig. Sandmo sier at ideen
om historiens ende opphører, og at tiden nå åpnet seg i en
uendelighet. Istedenfor å ha ideen om dommedag hengende over hodet,
åpnet fremtiden seg som noe uendelig. Kanskje vi ikke går mot
dommedag? Kanskje menneskeheten tvert om stadig går henimot øket
opplysthet, hevet bevissthet – og med det – et tilnærmet jordisk
paradis? Troen på fremtid og fremskritt ble etablert. Dette gav
videre, ifølge Sandmo, menneskene en enda større evne til å
erkjenne sin egen forskjellighet fra andre tider. Sandmo forteller
oss at vi beveger oss fra en lukket og statisk verdensanskuelse til
en åpen og dynamisk verdensanskuelse. Og inn kommer Ranke og
vitenskapen.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
<br />
</p>
<h3 class="western" style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Vitenskapen
vinner frem</span></span></h3>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Det
er med Ranke at historieskriving etablerer seg som en vitenskapelig
disiplin. Det er fra nå av vi ser en stadig utvikling angående
kilder og metode, men også tema i økende grad. Wie es eigentlich
gewesen!? Hvordan var det <i>egentlig</i>? Spørsmålet runget
gjennom vestlige historiekorridorer, og man trodde lenge at det var
fullt mulig å svare. Antikvariatene (de mistrøstige
faktainnsamlerne) gikk fra sin underdanige rolle til å bli
historiefagets helter. Samtidig var det klart at historieskrivingen
opererte med to nivåer som før. Den gamle nivåinndelingen mellom
det verdslige og det guddommelige hadde riktignok opphørt, men blitt
erstattet av to nivåinndelte skoler som står fremdeles;
hverdagshistorikere og historiefilosofene.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Hverdagsfilosofene
er de som samler inn fakta. På 1950 og 60 tallet eksploderte
tilfanget av kilder, metoder og teorier på det konkrete nivå. Vi
hører om Sosialhistoriens, marxismens, mentalitets- og
kvinnehistoriens inntog. Nye temaer gir blikk mot nye kilder, metoder
og teorier. Arkitektur og kunst blir kilder, metoder hentes inn fra
andre fagfelt som for eksempel antropologi og litteratur. Vi får
strukturalisme og poststrukturalisme. Etter hvert behandlet element
konkluderer Sandmo med at alt sammen, i større eller mindre grad,
bidrar til erkjennelsen om hvor vanskelig og komplisert det er å
forstå fortidens (og samtidens for den sakens skyld) samfunn.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Alt
dette nye har resultert i, enten man liker det eller ei, en
pragmatisk metodologisk situasjon og som Sandmo i sin bok forsvarer.
Pragmatisme er et vitenskapssyn uten en fast metodologisk posisjon;
man velger seg isteden innfallsvinkel og metode etter
forskningsobjektets særpreg. Det finnes motstand hos en del
historikere (og andre) til å la seg innlemme i en slik pragmatisk
overbygning; de frykter at forskning samlet sett kan resultere i
utstrakt relativisme – at alt blir like gyldig. Om dette går
stadig vitenskapsdebatten, noe jeg skal komme tilbake på. Først;
hvem og hva er det som setter agendaene? Med andre ord: Hvem og/eller
hva er det som bestemmer forskningsobjektet? (Forskningsobjekt er det
tema som velges ut som mest interessant å forske på.)</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
<br />
</p>
<h3 class="western" style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Historiefilosofer
og lovmessigheter</span></span></h3>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Hvem
og/eller hva bestemmer hvilke forskningsobjekt som er det
interessante og viktige? Historiefilosofenes rolle får her særlig
betydning med sitt fokus på, og kunnskap om, metodologi. Hvem
er så historiefilosofene og hva styrer deres fortellinger? Sandmo
skriver: «Allerede i Rankes egen tid var både hverdagshistorikere
og historiefilosofer opptatt av å føye historie inn som del av en
felles vitenskap. Med grunnlag i sikker kunnskap om fortiden skulle
man kunne utlede dens mening og retning, og hvilke allmenne lover som
styrte den. Felles for de aller fleste som var opptatt av slike
lovmessigheter, var at de så utviklingen som fremskritt – enten
som en utfoldelse av verdensånden, det vil si en menneskelig
selverkjennelse som hos filosofen Hegel; som utbredelse av den
vestlige sivilisasjonen, eller som materiell vekst.» (s. 135)</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Det
er ikke mange ordene som blir viet lovmessighetene. Det er tvert om
svært få ord om svært store ting. Lovmessighetene som beskrives
over kan nemlig sies å gjelde all forskning, ja sågar for hele det
vestlige samfunn. Nevnte lovmessigheter kan sies å utgjøre intet
mindre enn selve rammen for det vestlige samfunn, det såkalte
Moderne Prosjekt. Herunder faller altså vårt styringssett;
Parlamentarismen og kapitalismen samt en indikasjon på et metafysisk
holdepunkt – hvilket i dette tilfelle knyttes til Hegels ide om en
‘fornuftens ånd’ i vitenskapens navn. Fornuft i vitenskapens ånd
handler om den vitenskapelige metode spesielt og hvordan vi tenker
generelt. Innunder disse lovmessigheten finnes tilsynelatende en
uendelig mengde med forskningsobjekter; hva er det det ikke forskes
på og snakkes om i dag i vårt samfunn?. Men som ordet
‘lovmessigheter’ tilsier så legger de altså til grunn noen
fundamentale rammer vi skal holde oss innenfor. Den rammen som legger
den mest avgjørende begrensningen på oss, er hvordan vi fra tidlig
av blir opplært til å tenke. Allerede i barnehagen begynner
drillingen i den vitenskapelige metode – en tenkning som for det
første har det i seg å skape hierarkier, og som for det andre
bidrar sterkt til å opprettholde rigide motsetninger som preger det
aller meste av hvordan vi kollektivt kommuniserer i vårt vestlige
samfunn. Hvordan vi tenker har med andre ord stor betydning for
hvordan vi oppfatter og behandler kunnskapen rundt oss. Det handler
om betydningen vi har gitt den vitenskapelige, rasjonelle metode som
en problemløsningsstrategi i vårt samfunn. (for utdypning
se: </span></span><a href="http://ckfadum.blogspot.no/2014/08/et-konformt-samfunn.html"><span style="color: #888888;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">http://ckfadum.blogspot.no/2014/08/et-konformt-samfunn.html</span></span></span></span></a><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"> )</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Disse
lovmessighetene er ytterst omfattende og abstrakte. Jeg tror derfor
det vil være nyttig å merke seg at også det historiefilosofiske
nivået i forskningen bør nivå-inndeles i en konkret og en abstrakt
del. De nevnte lovmessighetene utgjør det abstrakte nivået, mens
der på det mer konkrete nivået legges mer håndfaste føringer på
temaer som forskerne skal samle seg om. Det er på dette konkrete
nivået forskere og andre meningsbærende stemmer i dag
oppholder seg. Det er dette konkrete nivået som ligger til grunn for
konsensusen som preger vårt samfunn.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">På
Rankes tid handlet slike ‘konkrete’ føringer om Det Nasjonale.
Da ble hverdagshistorikerne «fortalt» av historiefilosofene at
nasjonsbygging var et viktig tema å skrive om. Sandmo forteller:
«Ved inngangen til 1800-tallet bidro den (historien) til å skape og
bygge opp under nasjonale identiteter og nasjonale fellesskaper, nye
Vi, og den gjorde det som samtidig, moderne vitenskap.» (s. 121)</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Sandmo
fortsetter med å si at: «Denne rollen var og er kontroversiell og
problematisk; Historiens makt til å definere og skape
fellesskaper <i>er også makten</i> til å ekskludere
grupper og individer fra fellesskapet, tildele talende og tause
roller, stille opp helteskikkelser, ofre og undertrykkere. Det ligger
mye politisk kraft i denne makten. <i>Og spørsmålet om hvilke
fellesskap det er viktig å skape og styrke er akutt viktig
fremdeles</i> (min utheving), når statenes preg av å være
nasjonale kan se ut til å endre seg svært raskt.» (s. 121-122)</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Historiefilosofenes
rolle er med andre ord akutt viktig fremdeles. Historiefilosofene har
en viktig rolle med å definere innholdet og retningen på all
historieskriving, så å si. Så for oss abstrakt-teoretisk
interesserte blir det selvfølgelig umåtelig interessant å forsøke
og forstå hva historiefilosofene har å fortelle oss i dag.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Sandmo
hevder, som vist over, at man også i dag er opptatt av en stadig
korrespondanse mellom hverdagsfilosofer og historiefilosofer.
Hverdagshistorikernes detaljarbeid utgjør grunnen for videre å
kunne utlede mening og retning, og hvilke allmenne lover som styrer.
Man kan imidlertid stusse over hva en slik korrespondanse faktisk
innebærer når Sandmo et annet sted hevder at lovmessighetene som
regulerte for tohundre år siden fremdeles gjør seg gjeldende.
Sandmo sier: «Satt på spissen hevder jeg altså at
historieskrivingen var blitt det den er i dag allerede i 1824. Med
det mener jeg selvsagt ikke at det vi gjør nå, er det samme som man
gjorde da. (…) Men jeg mener at de store eksistensielle spørsmålene
som binder det faglige mangfoldet sammen, er gamle.» (s. 215) Man
bør altså merke seg at mangt er endret, bare ikke de eksistensielle
lovmessighetene som binder faget (og vitenskapen og samfunn) sammen.
Så mye forskning, men like fullt består altså de tradisjonelle
lovmessighetene. Spørsmålet om hvor de eksistensielle
lovmessighetene kom fra i utgangspunktet, melder seg også.
Vitenskapen var pur-ung. Hvilket grunnlag hadde man egentlig den gang
for å formulere dem? Jeg skal overhode ikke gjøre noe forsøk på å
besvare dette siste spørsmålet, men la de henge i luften som et
(betydelig) tankekors.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Det
jeg imidlertid vil forsøke å svare på er hvor historiefilosofene i
dag legger sitt fokus. Som vi har sett, de abstrakte lovmessighetene,
de store eksistensielle spørsmålene, består. Men de mer konkrete
og politiske lovmessighetene endrer seg. Det primære fokus i dag er
neppe nasjonalstat og nasjonalromantikk per se, for å si det slik.
Hva er det så? La meg, ad litt omvei, forsøke å forklare.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
</p>
<h3 class="western" style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Å
finne biter til det store puslespillet</span></span></h3>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Sandmo
behandler særlig et utpreget problematisk anliggende som angår all
(særlig humanistisk) forskning, nemlig spørsmålet om Sannhet.
Innenfor dette spørsmålet ligger det jeg innledningsvis sa at denne
tekstene skulle handle om; krysspunktet mellom kritikk og
fremskrittstro. Sandmo «kritiserer» tidligere historieskrivere for
å ha hatt et navlebeskuende forhold til sannhet, men ser samtidig
optimistisk på fremtiden fordi vi stadig blir flinkere til å
erkjenne hvor vanskelig og komplisert det er å forstå fortidens (og
andre) samfunn. Denne erkjennelsen gir i sin tur en ydmykhet i
forhold til hva vi faktisk kan forstå av oss selv og vår egen tid;
hva vi egentlig er i stand til å forstå overhode. Ser vi på
historieskrivingen de siste to tusen år gjennom Sandmos øyne kan vi
med andre ord se en rød tråd som nettopp tilsier at der alltid har
eksistert, og eksisterer fremdeles, et objektivitetsproblem, men at
vi blir stadig flinkere til å erkjenne nettopp dette problemet. Men
vi er ikke riktig der enda..</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Sandmo
er tydelig på at det ikke lar seg gjøre å skrive en historie om en
objektiv, egentlig virkelighet. Sannhet er og forblir avhengig av
øynene som ser med mindre man forholder seg til tørre fakta.
Sandmos problematisering av objektivitet og sannheter er
kjempeviktig. Men hvor langt er man egentlig i stand til, eller
villige til, å gå inn i erkjennelsen om at sannheten er
kontekstavhengig? Vil pragmatismen som strategi – altså fokus på
metodologisk mangfold i vitenskap (og i media for den sakens skyld) –
slik Sandmo foreslår, hjelpe oss med det vanskelige som angår å
klare å heve oss over våre egne vissheter og verdensbilder? Hjelpe
oss til å sprenge de gamle lovmessighetene så å si?</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Det
er ingen tvil om at historikere (og samfunnsforskere generelt) i dag
ikke kan legge til grunn en stor politisk teori i sitt arbeide uten
at ‘alle’ nettopp forstår de politiske føringene som ligger til
grunn. Umiddelbart vil andre arbeid dukke opp som belyser samme tema
fra en annen politisk innfallsvinkel. Hva som defineres som viktig å
skrive om, har også fått et adskillig større rom. Nå kan
historikere skrive om både følelser, transseksualitet og matvaner –
noe de også gjerne gjør. Den politiske bevisstgjøringen og
tematiske utvidelsen er nettopp det som kan sies å betegne det
dynamiske og det åpne – og det var en praksis som etablerte seg
allerede på 50-tallet (som en reaksjon, vil mange mene, på
verdenskrigene, og særlig holocaust) og rent ut sagt eksploderte på
60- og 70-tallet. En del klassiske skolarer fikk nok en ganske rynket
nese, og de intense vitenskapsteoretiske debattene
(‘positivismedebatten’ og ‘debatten om Sannhet’) som har gått
siden, har da også nettopp handlet om subjektivitet/objektivitet og
sannhet. Ideen som Sandmo i dag fremmer med den største
selvfølgelighet, den om at historieskriving har mange fellestrekk
med romanskriving, fikk den gamle skole til å se rødt. Men hva
skiller egentlig den moderne Sandmo fra de gamle skolarene når alt
kommer til alt? Man kan kanskje dra på smilebåndet av de gamle
skolarene i dag og deres begrensede utblikk og motstand mot alt det
nye som kom til, men jeg tror bestemt at man skal lete lenge etter en
historiker fra den gamle skole som ville hevde at sitt eget
forsknings-arbeide representerte den <i>fulle og hele Sannhet</i>.
Også de forstod og innså selvfølgelig at deres beretninger kun var
bruddstykker i et større bilde. Men de anså disse bruddstykkene som
viktige – og er det ikke nettopp også det Sandmo med sin bok
forsøker å fortelle oss; at historikernes (og forskernes) arbeid er
viktig? At man reiser mer, får mer informasjon over internett, at
vitenskapen selv åpner for flere tema og metoder; alt dette gir øket
mangfold og man innser at der kanskje er flere bruddstykker og små
historier enn man noen sinne kunne ha forestilt seg. Et hvert
menneske er sågar unikt, må vite. Men historikerne (vitenskapsfolk
for øvrig også) har ikke i dag noen svakere ide om at deres arbeid
ikke er viktig og mener, som sine forgjengere, at deres tekster
skiller seg ut fra alle andre type tekster på grunn av sine grundige
undersøkelser. Mangfold av tema, metoder og teorier tilsier ikke at
kravet til den tradisjonelle etterretteligheten opphører. Faktafeil
er en like stor synd i dag som tidligere. Jeg vil derfor påstå at
der fremdeles råder, også hos Sandmo, en ide om at vitenskapen er
fundamentalt viktig. Det er gjennom den at vi skal finne brikkene som
etter hvert vil kunne gi oss det store bildet av hvem og hva vi er.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
<br />
</p>
<h3 class="western" style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Mangfold
i den globale tidsalder</span></span></h3>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Som
vist over; de mer spesifikke og konkrete lovmessighetene på Rankes
tid var utpreget politisk determinerte i sterkt samsvar med tidsånden
der ‘declarations of independence’ og nedskriving av nasjonale
grunnlover florerte i mange land; fra Norge i nord til Argentina i
sør. For to hundre år siden skrev altså historikerne med et
«nasjons-perspektiv» slik at alt vi leste av historie skulle gi oss
en nasjonalfølelse – en nasjonal bevissthet. Hvilken bevissthet er
historikerne ute etter å gi sine lesere i dag? Hvilken tidsånd
råder i dag?</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Mye
kan tyde på at Historiefilosof Sandmo mener at historikernes oppgave
i dag er å vise mangfoldet. Mens historiefilosofenes oppgave på
1800-tallet var å skulle si noe om det nasjonale, så er oppgaven i
dag å si noe om mangfoldet. Pragmatisme som vitenskapsteoretisk
posisjon passer som hånd i hanske i så henseende. En pragmatisk
strategi passer utmerket for å få frem størst mulig mangfold av
tema, synspunkter og meninger.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Dette
rimer. For tohundre år siden skulle nasjonalstatene bygges. I dag
forbereder vi oss på et globalt verdenssamfunn. At historikerne
dermed for tohundre år siden skrev om nasjonalromantikk rimer,
akkurat slik det rimer bra at historikerne i dag – i
globaliseringens tidsalder – skal formidle mangfoldet.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Den
nasjonale, og i dag den globale føringen, som kan sies å ha
blitt/blir lagt på historieskrivingen, kan betegnes som konkrete
politiske prosjekter, i alle fall konkrete i forhold til de mer
varige, abstrakte og eksistensielle lovmessighetene som; «en
utfoldelse av verdensånden, det vil si en menneskelig
selverkjennelse som hos filosofen Hegel; som utbredelse av den
vestlige sivilisasjonen, eller som materiell vekst.»</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Hvordan
føyer så mangfold og pragmatisme som en vitenskapsteoretisk
strategi seg inn under nevnte abstrakte lovmessigheter? Slik jeg
forstår det kan denne strategien klart forståes både som en
sympati med globaliseringen (utbredelse av den vestlige sivilisasjon
og materiell vekst) og troen på en utfoldelse av verdensånden,
gjennom vitenskapen vel verdt å merke. Så langt kan man altså slå
fast at Sandmo med sitt fokus på mangfold med hjelp av pragmatismens
strategi, føyer seg rimelig bedagelig inn i folden for de
tradisjonelle og abstrakte lovmessighetene.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Men
så enkelt er det likevel ikke! Vi aner, som allerede antydet, en
annen agenda hos Sandmo også; nemlig ideen om at mangfoldet skal,
med tiden, sprenge de tradisjonelle lovmessighetene. Sandmo sier:
«Denne relativismen etterlater oss også med et paradoks: Jo mer vi
anstrenger oss for å vinne sikker kunnskap om fortiden, jo dypere vi
graver oss ned i måtene folk tenkte og følte på for lenge siden,
desto mer usikre vil vi bli på fundamentene for våre egne tanker og
følelser.» (S. 133)</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Dette
paradokset belyser Sandmos eget krysspunkt mellom kritikk og
optimisme på historiefagets vegne. Og midt i mellom kritikk og
optimisme ligger troen på vitenskapen der som den harde kjernen.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br /></p><p style="line-height: 115%;">
<br />
</p>
<h3 class="western" style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Troen
på vitenskapen</span></span></h3>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Vitenskapens
utforskning av alle ting skal etter hvert åpne øynene våre. Vi
skal se en utfoldelse av verdensånden via vitenskapen og dens
metode. Vår bevissthet og ydmykhet i forhold til andre tider (og
andre kulturer) vil øke i takt med hvor mye ny kunnskap vi tilegner
oss. Jo mer vi forsker dess mer vil vi innse hvor lite vi egentlig
vet og jo klokere vil vi bli.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Troen
på mangfold, troen på de mange små og individuelle fortellingene,
er en utbredt tro i dag. Ikke minst opererer media i henhold til en
slik tro, og begrepet «Ytringsfrihet» har blitt hellig. I dag
knyttes begrepet veldig til Muhammed tegninger, men i over tyve år
har man ropt om ytringsfrihet i en rekke ulike sammenhenger. Det er
også, i Habermas’ ånd, etablert en rekke arenaer på nett for å
gi plass til sivilsamfunnet i den offentlige dialogen.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Denne
troen på mangfoldet har et klart evolusjonsteoretisk aspekt, sterkt
knyttet til troen på fremskrittet. Det vil si at troen på
mangfoldet i stor grad hviler på et historisk tilbakeblikk, slik
mange andre ting vi tror på også gjør. Som Sandmos bok tydelig
viser oss så er ideen at vi, historisk sett, stadig har åpnet oss
mer for nye impulser, vi har blitt mye flinkere til å forstå andre.
I henhold til Mazlows behovshierarki er vi nå på siste trinn, et
stadie som tilsier personlig og åndelig selvutvikling. I et slikt
lys blir det individualistiske meningsmangfoldet i dag, som hos mange
oppleves som et meningstyranni, oppfattet som et nødvendig onde på
veien mot en høyere bevissthet. Fortsetter vi på denne veien
vil det gå oss vel – er tanken. Det handler om en utfoldelse av
selve verdensånden. Troen bunner i at vitenskapens utforskning av
alle ting skal gi oss fremskritt; bringe oss fremover mot stadig
høyere bevissthet.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b>I
motsetning til tidlige tiders tro på Gud og dommedag</b>, har vi i
dag en tro på vitenskapen. Med vitenskapen skal verdensånden få
utfolde seg. Troen på Gud, som var en lukket og statisk tro, har
blitt erstattet med troen på vitenskapens objektivitet og åpne
verdensanskuelse – (åpen tross definerte lovmessigheter..) – det
er selve verdensånden som vil bli åpenbart for oss.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Prosjektet
som historiefilosofene i dag legger opp til er mangfold. Flest mulig
historier, om alt mulig rart, skal belyses med vitenskapens grundige
blikk. Til hjelp for dette vektlegges pragmatisme som strategi. Dette
prosjektet kan forståes i samsvar med dagens globalisering. Men som
vi har sett ligger det også i dette prosjektet en intensjon om å
sprenge lovmessighetene. Det store spørsmålet for meg, og som denne
teksten handler om, er om mangfold som prosjekt innenfor vitenskapens
(og samfunnets) lovmessigheter og metodiske rammer har det i seg å
gjøre nettopp det.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Jeg
vil mene at vi i dag har tilegnet oss enormt mye kunnskap om vår
fortid (og om vårt samfunn). Det er sikkert enda mer å lære, men
det er nå på høy tid at vi tar pause i selvransakingen som har
kommet til å ligne, i mine øyne, en hysterisk selvopptatthet.
Vitenskapens (og medias) fokus på mangfold, på alle de små
individuelle historiene, kan med andre ord sammenlignes med den
rollen mainstream psykologien og dens ektefødte barn
‘motivasjonsindustrien’ har fått i vårt samfunn. Felles for
disse er at de tar utgangpunkt i, og fokuserer på, individet. Et
så stort og ensidig fokus på individet tilsier tilsvarende mindre
fokus på den helheten individet inngår i. Som en reaksjon på den
individfokuserte psykologien har det kommet kritiske røster til, i
Norge ført an av Ole Jacob Madsen. Han spør om et slik individfokus
faktisk bidrar til å opprettholde uheldige kollektive trekk i et mer
langsiktig perspektiv. Han spør om individfokuset kan tenkes å
arbeide for at den enkelte i stadig større grad tilpasser seg et
samfunn det kanskje ikke alltid er like hensiktsmessig å tilpasse
seg, verken av hensyn til individets eller til felleskapets beste i
et mer langsiktig og mer fundamentalt modnings- og
bevissthetsperspektiv.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Det
samme spørsmålet kan man stille når det gjelder vitenskapens (og
medias) vektlegging av utforskning av alle mulige ting. Det kan
tenkes at et overveiende fokus på mangfoldet går på bekostning av
dybdetenkning og helhetsforståelse, og at et slikt fokus mest
opprettholder og forsterker trender det kanskje ikke er
hensiktsmessig å opprettholde.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
</p>
<h3 class="western" style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Nye
temaer</span></span></h3>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Sandmos
tro på vitenskapens utforskning av alle ting – en tro så gammel
som vitenskapen selv – preger også hans syn på de nye temaene han
velger seg som aktuelle i fremtiden. Han trekker frem to områder som
særlig viktige innen fremtidig forskning; Tverrfaglighet og
globalisering. Når det gjelder tverrfaglighet er det særlig
humanioras forhold til naturvitenskapen som står sentralt. Når det
gjelder globalisering sier han noe kort om islamsk og kinesisk
historieskriving. Det er mulig jeg ikke yter Sandmo rettferdighet,
men når jeg leser de få sidene han skriver om disse fundamentalt
store og viktige temaområdene, så «hører» jeg i bunn og grunn
bare om noe som angår temautvidelse – altså enda mer mer
mangfold. </span></span></p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
<br />
</p>
<h4 class="western" style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Tverrfaglighet</span></span></h4>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Når
det gjelder tverrfagligheten og forholdet mellom naturvitenskap og
humaniora, har det gått intens debatt om dette i lang tid; den
såkalte positivismestriden. Hele debatten handlet om hvorvidt
humaniora skulle drive sin virksomhet i henhold til den
naturvitenskapelige metode – det vil si den positivistiske. Sandmo
nevner ikke debatten med et ord. Tvert om, han leder oss til å tro,
slik mange andre gjør det i dag, at positivismedebatten er avleggs,
noe vi er ferdige med.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Jeg
vil derimot mene at debatten bør tas opp igjen med full styrke. I en
tid da stadig flere synes å stille seg positive til å innføre
intet mindre enn biologiske årsaksforklaringer på forhold som angår
menneskelige relasjoner og samfunnsordninger, så ser i alle fall jeg
røde varsellamper overalt. De blinker endog heftigere når
fremadstormende unge menn med motivasjon fra store og tunge
internasjonale trender foreslår å innføre kjemisk lobotomering som
løsning på moralske
problemer: </span></span><a href="http://akselsterri.no/2015/03/23/essay-et-forsvar-for-moralmedisin/"><span style="color: #888888;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">http://akselsterri.no/2015/03/23/essay-et-forsvar-for-moralmedisin/</span></span></span></span></a><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">.
Det er også en tankevekker når man kan lese på forskning.no at i
Danmark er humaniora allerede delt i to: En klassisk del som holder
på som før, og en tverrfaglig del som sikter seg mot
teknologi. </span></span><a href="http://forskning.no/forskningspolitikk/2012/05/slik-kan-vi-redde-humaniora"><span style="color: #888888;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">http://forskning.no/forskningspolitikk/2012/05/slik-kan-vi-redde-humaniora</span></span></span></span></a><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="background: #ffffff;"> .
Der kan vi lese at: «Både forskerne og studentene opplever at
humaniora beveger seg i retning av økt tverrfaglighet. Det er kommet
krav om at humanister skal engasjere seg utenfor egne fag. </span></span></span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">En
ingeniør som utvikler en ny smarttelefon, kan få mye ut av å
samarbeide med humanister. De er nemlig eksperter på hvordan vi
mennesker oppfatter gjenstander og fenomener i hverdagen. Ingeniøren
er opptatt av at teknikken fungerer optimalt, mens humanisten er
opptatt av at teknikken kan brukes av vanlige mennesker. Så
humanisten kan både komme med ideer til hvordan telefonen blir mer
brukervennlig og sørge for at den får et lekkert design.
Velferdsteknologi er et annet område hvor humaniora kan bidra, mener
Klausen. Det er viktig at gamle mennesker kan få et positivt forhold
til de robotene som skal hjelpe dem i hverdagen. – Man må først
kartlegge hvilke behov eldre faktisk har. Det kan antropologer og
andre fra humaniora. Bare slik kan ingeniører og medisinske forskere
ta høyde for uhåndgripelige faktorer som ubehag ved en bestemt
teknologi og inngrep i privatsfæren. Mye velferdsteknologi virker
ikke uten en humanistisk dimensjon, sier Klausen.»</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Denne
stadig større omfavnelsen av biologi og teknologi i humaniora kan
oppfattes som et resultat av det fragmentariske mangfoldet vi har
levd i og med i mange år nå, relativismens mangfold som preger
samfunnet i dag kan gå på nervene løs til den mest kaldblodige
logiker – kanskje særlig dem.. Men mest kan det hele kanskje
oppfattes som et resultat av at vår virkelighetsforståelse i stadig
større grad blir sekulær og vitenskapelig på et omfattende
kollektivt nivå – motstanden mot å gjeninnføre tyngde til ren
naturvitenskapelig, positivistisk metode i humaniora kan tenkes å ha
blitt svekket betydelig. Er det mon tro troen på vitenskapens
objektivitet, som det eneste saliggjørende, som her spiller ut sitt
trumf-kort? Det at reformen new public management overhode ble
innført, er i mine øyne et klart uttrykk for en øket aksept av
tingliggjøring av kunnskap. Personlig tenker jeg med gru på hvor
refleksjonsløst samfunnet vårt vil bli når reformen har fått
virke, helt ned på barnehagenivå, i noen tiår. Jeg minner om at
hvordan vi tenker har stor betydning for hvordan vi oppfatter og
behandler kunnskapen rundt oss.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Når
det gjelder en ny positivismedebatt tenker jeg at Sandmos fine tanker
om en betydelig ydmykhet i forhold til hva vi selv faktisk kan
erkjenne, kan ha en viktig og tung betydning for at debatten i en ny
runde kan få et nytt utfall. Sist gang resulterte det kun i at
den <i>enkle hermeneutikken</i> fikk gjennomslag. Strengt
tatt er det denne erkjennelsen Sandmo forholder seg til og drar ut i
det lengste, men nettopp det at han drar det så langt kan gi grunn
til å håpe på at vi kan være modne for å ta enda ett skritt
fremover. Med Sandmos dyptgående forståelse for den enkle
hermeneutiske prinsipp føler jeg grunn til å håpe på at vi med en
ny positivismedebatt også vil kunne åpne for den såkalte <i>doble
hermeneutiske</i> erkjennelsen. Den enkle hermeneutiske
erkjennelsen innebærer kun krav om å forstå emnet man forsker på
i lys av sin tid. Den doble hermeneutiske erkjennelsen krever at
forskeren i tillegg erkjenner at hun selv er like meget et resultat
av sin tid, sin posisjon og sitt sted som det emnet forskeren forsker
i, er et resultat av sitt ståsted.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Å
heve bevisstheten omkring den doble hermeneutikken anser jeg som
avgjørende viktig i dag. For det første anser jeg en slik
erkjennelse som helt avgjørende for virkelig å kunne forstå andre
tider (og andre kulturer); man må kjenne seg selv før man kjenner
andre. Men viktigere; fordi det vil kunne åpne for en sårt
tiltrengt kollektiv refleksjon om hva det er vi faktisk driver med i
dag – sånn generelt sett. Dette skal jeg komme tilbake til.
Realfagene ville også kunne dra stor nytte av et slikt fokus.
Bevissthet omkring eget erkjennelsesmessige ståsted henger nøye
sammen med bevissthetsnivået i forhold til etikk og moral.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
</p>
<h4 class="western" style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Globalisering
– om å forstå andre kulturer</span></span></h4>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Når
man skal forsøke å forstå seg selv er det alltid nyttig å lytte
til andre. Sandmo legger, naturlig nok, stor vekt på sitt eget
studium; dette å lytte til og å forstå andre tider. Å forstå sin
fortid, å forstå hvordan våre forfedre tenkte, kan definitivt gi
oss kunnskap om oss selv og en ydmykhet i forhold til egen tid, men
seriøst; hvor mange vil evne – eller ha interesse av for den
sakens skyld – å ta froskehistorier eller trolldomshistorier på
alvor i dag? (sorry!) Dessuten er det slik at vår kultur sakte men
sikkert utvikler seg på det foregående, og at det slik sett kan
være svært vanskelig å finne kvalitativt ulike måter å tenke på
som er ‘tunge’ nok til å ha betydning.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Å
få øye på annerledes virkelighetsforståelser – alla overgangen
fra troen på det guddommelige til troen på vitenskapen – ved å
se på sin egen historie, synes derfor urealistisk i mine øyne. En
annen, og vil jeg mene, adskillig viktigere impuls for å kunne
forstå seg selv, blir derfor å søke og forstå andre kulturer.
Og ønsker vi impulser til problematisering av vår egen
virkelighetsanskuelse kan vi for eksempel nettopp bevege oss til
Kina.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">På
det rent konkrete nivået vil jeg bestemt tro at det er lett å finne
mange og store sammenfallenheter mellom norsk og kinesisk
historieskriving – mellom norsk og all verdens historieskriving for
den sakens skyld. Jeg mener, hvor mange måter finnes det egentlig å
fortelle en historie på? Så poenget er selvfølgelig at to
tilsynelatende tilnærmet like historier fra to ulike verdensdeler
kan ha, og har det høyst sannsynlig som oftest også, helt ulike
bakenforliggende intensjoner, motiver, vektlegginger og verdier.
Dette bakenforliggende lar seg ikke uten videre fange opp. Jeg
behøver vel ikke utdype hvorfor det først og fremst er viktig å ha
kjennskap til dette bakenforliggende,
virkelighetsforståelsen/menneskesynet, hvis man virkelig søker å
forstå et annet lands historie, utvikling og samtid? Men kort sagt;
uten en slik innsikt blir det fort vekk til at man tolker det
fremmede ut fra egne premisser. Jeg vil altså mene at vi ved å
fordype oss i for eksempel kinesernes historiefilosofi kan ha utrolig
mye mer å lære utover det Sandmo tar opp – det som synes å
kulminere ned i at vi kan lære hvordan skrive historie om samspillet
mellom mennesker og miljø. Ikke minst kan vi få innblikk i en
fundamentalt annerledes måte å forstå virkeligheten på. Det i sin
tur utvider vår egen horisont og gir oss således fine ansporinger
til å forstå oss selv og vår egen virkelighetsforståelse. (for en
aldri så liten indikasjon på hva vi kan lære,
se: </span></span><a href="http://ckfadum.blogspot.no/2012/11/the-spirit-of-chinese-people.html"><span style="color: #888888;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">http://ckfadum.blogspot.no/2012/11/the-spirit-of-chinese-people.html</span></span></span></span></a></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Temaområdene
Sandmo velger seg ut for fremtiden er umåtelige interessante og
viktige</b>. For Sandmo synes temaene imidlertid å skulle utfylle og
videreutvikle en veldig så tradisjonell historieskriving, og ikke,
slik jeg vil mene er adskillig mer interessant; å innføre et helt
nytt nivå i forskningens tenkning; nemlig, å utfordre selve
lovmessighetene for forskning (og samfunn).</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">I
mine øyne er det i det hele tatt underlig at den eneste måten man
tenker seg å vinne frem kunnskap og ydmykhet i forhold til egen
selvforståelse, kun skal skje ved å granske seg selv og sin egen
historie enda mer inngående. Det hele minner, som sagt, mest om
selvsentrert psykologisering på et kollektivt nivå og lite om å se
seg selv i relasjon til et større hele. I et slikt perspektiv kan
pragmatismens strategi tenkes å bidra til å opprettholde, kanskje
forsterke, uheldige kollektive trekk i et mer langsiktig perspektiv.
Hvis man i tillegg, slik som meg, oppfatter den vitenskapelige
tenkemåten (metoden) som en særegen, rigid og avgrenset måte å
forstå virkeligheten på, så blir det med samme tenkemåte rett og
slett ikke mulig å avsløre sin egen tilkortkommenhet. Som Albert
Einstein sa; Man kan ikke løse problemer med samme type tenkning som
har skapt problemene.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Med
tanke på fremtiden kan jeg vanskelig tenke meg to mer interessante
temaområder å fordype seg i, enn naturvitenskapen og Kina. Ved å
problematisere historiefagets (humanioras) forhold til
naturvitenskapen kan man utfordre selve vitenskapens metode og
tenkning. Når det gjelder Kina (og andre verdensdeler); Jeg kan ikke
tenke meg en enklere måte å tilnærme seg det vanskelige som angår
å heve oss over våre egne vissheter og verdensbilder, enn ved
nettopp å sette seg inn i andre lands filosofihistorie – sette seg
inn i fundamentalt ulike virkelighetsforståelser. Men vi bør skynde
oss fordi utbredelse av den vestlige sivilisasjonen sprer seg i
akselererende tempo med bl.a. utbredelse av McDonalder,
mobiltelefoner og internasjonale kriterier for hva kunnskap og læring
er.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
<br />
</p>
<h3 class="western" style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Vitenskapsdebatten.</span></span></h3>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Pragmatismens
erkjennelsesgrunnlag kan sies å fortelle oss at i dag vet vi lite.
Når man lærer, studerer og forsker kan man ikke forvente å finne
noen svar, det er ment å vekke nysgjerrigheten. «Jo mer vi
anstrenger oss for å vinne sikker kunnskap om fortiden (om alt), jo
dypere vi graver oss ned i måtene folk tenkte og følte på for
lenge siden, og å fremheve den unike identitet som er så etterspurt
i dagens samfunn, desto mer usikre vil vi bli på fundamentene for
våre egne tanker og følelser. Dette vil i siste instans også virke
inn på premissene for vår viten: Hva kan vi være sikre på?»</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">En
vekket og entusiastisk nysgjerrighet som skal få oss til å grave
stadig dypere og med det vinne øket ydmykhet og bevissthet – både
på egne og kollektivets vegne. Tanken er at menneskene vil, etter
hvert, få opphøyet bevissthet.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Flere
bekymrer seg imidlertid over innføringen av ‘pragmatismen’ i
vitenskapen og det relativistiske mangfoldet den etter sigende har
bragt med seg. Istedenfor å se utvikling ser de forvitring,
oppløsning og kaos. Og mens kaoset råder får vår nye ideologi,
Nyliberalismen, rotere seg stadig dypere ned i sanden. På grunn av
disse (forståelige) skrekkscenarioene søker kritikerne av
pragmatisme (og postmodernisme) seg tilbake til en tid med et
stringent forhold til metode og teori. Det siste man ønsker seg er
noen ny positivismedebatt.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Status
quo er med andre ord, og veldig kort oppsummert, den at samfunnets
grunnleggende vitenskapsdebatt om retningslinjer for forskning og
utvikling handler om, på den ene siden å stramme inn på det
konkrete metodologiske mangfoldet på den ene siden eller, som
Sandmo, åpne for et konkret metodologisk mangfold (pragmatismen) på
den andre.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Det
store spørsmålet blir selvfølgelig hva et metodologisk mangfold
faktisk innebærer. Sandmos problematisering av objektivitet og
sannheter er både viktig og interessant. Men hvor langt er vi
egentlig i stand til, villige til, å gå inn i erkjennelsen om at
sannheten er kontekstavhengig? Vil fokus på mangfold i vitenskap (og
i media for den sakens skyld) hjelpe oss med det vanskelige som angår
å klare å heve oss over våre egne vissheter og verdensbilder? Det
hele er avhengig av, slik jeg klart forstår det, hvorvidt det
metodologiske mangfoldet inkluderer mangfold av teorier på det
abstrakte plan.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">En
slik inkludering, en problematisering av lovmessighetene, ligger ikke
i kortene hos Sandmo. Han forestiller seg, og oss, at vi med mer
forskning etter hvert vil erkjenne hvor lite vi egentlig vet, at vi
med vitenskapens utforskning av alle ting vil kunne sprenge de
tradisjonelle lovmessighetene som i dag styrer oss. Det metodologiske
mangfoldet han forfekter er altså et mangfold på det konkrete nivå,
og i stor grad handler det om et tematisk mangfold.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Hvis
man ikke lar seg forføre av bokens idealistiske forestillinger om
metodologimangfoldets goder og bildet man får av de mange kloke,
seriøse og dypt reflekterte forskere sitter på sine kontor i dyp
konsentrasjon over fortidens kompleksitet og annerledeshet, vier sitt
liv til sin oppgave så å si, stiller man seg uvegerlig mer
praktiske spørsmål om realiteten i det hele. Sandmo snakker i boken
som om forskerne faktisk står fritt til å utforske, fri fra
tellekantsystemer, fri fra forskningsrådet, fri fra
oppdragsforskning. Han synes også helt å fornekte tidsånden som
akademikere selvfølgelig ikke representerer noe unntak fra; dette
med å ‘tvinges’ til barnehagehenting klokka fire, dra av gårde
til hytta hver helg for å pusse opp og delta i populære medieshow
for å spe på inntekten. Når vi ser på hvilke føringer det f.eks.
legges på pedagogisk forskning i dag så blir det skremmende klart
hvor lavt refleksjonsnivået er eller – med andre ord – i hvor
stor grad oppdragsforskningen så tydelig legger føringer på
forskningsobjekter,
se; </span></span><a href="http://www.dagbladet.no/2014/09/08/kultur/meninger/svein_sjoberg/akademia/pisa-undersokelse/35181135/"><span style="color: #888888;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">http://www.dagbladet.no/2014/09/08/kultur/meninger/svein_sjoberg/akademia/pisa-undersokelse/35181135/</span></span></span></span></a></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Den
store vitenskapsdebatten mellom pragmatikere og positivister kan
dermed sies å være adskillig mindre dramatisk og intens enn det man
av og til kan få inntrykk av. I lys av forskerens institusjonelle
situasjon, og i lys av spørsmålet om hvorvidt det faktisk er en
reell mulighet for at et kvantitativt mangfold kan sprenge dype
lovmessigheter, flates betydningen av en slik debatt ut. Troen på
det pragmatiske mangfold fremfor å problematisere lovmessighetene i
seg selv tilsier at begge posisjoner har samme fundamentale tro på
vitenskapen. Begge posisjoner har en fundamental tro på at det er
vitenskapens utforskning av alle ting som skal bringe oss fremover.
Forskjellen består kun i hvor vidt man skal åpne for et
metodologisk mangfold på det konkrete nivået eller ikke.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Man
kan med andre ord forstå vitenskapsdebatten som pågår som en
skinndebatt. I prinsippet handler den kun om to ulike måter å
forholde seg til det bestående samfunn på, ikke om å utfordre det
på noen som helst måte. Vitenskapsdebatten opererer med andre
ord som alle andre debatter i vårt samfunn; debatter som består av
motsetninger godt egnet til å bidra med kosmetiske og tidsaktuelle
endringer innenfor bestående paradigme, men fullstendig blottet for
argumenter og synspunkter som bidrar til å sette lys på
lovmessighetene i seg selv. Systemkritikk i ordets rette forstand
finnes så å si ikke.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Nå
er det imidlertid slik at mangfold, nå når det først har kommet
til oss via mange ‘kanaler’, ikke lar seg stagge. Mangfoldet har
kommet for å bli. Det konkrete mangfoldet som vitenskapens
positivisme tilhengere så intenst protesterer mot synes derfor, mer
enn noe, som en typisk ‘gammel-manns reaksjon’ på alt det nye
som uvegerlig må komme til i det verden blir stadig mindre via
reising og internett.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Pragmatismen,
det metodologiske mangfoldet, har altså kommet for å bli, men
u<span style="background: #ffffff;">endelig tilgang på informasjon
endrer ikke nødvendigvis måten vi tenker på. Slik sett kan den
enorme tilgangen på informasjon tenkes kun å ha en kvantitativ
betydning. Men det er altså ikke </span>mangfoldet som er et
problem, men hvilke mentale forutsetninger vi har for å forholde oss
til dette mangfoldet. Problemet i dag er hva vi faktisk er villige
til å lytte til, hva vi er i stand til å lytte til – hva vi er i
stand til å forstå. Utfordringen vi står overfor blir med andre
ord hvordan forholde oss til dette mangfoldet – og en slik
utfordring må håndteres ved at vi begynner å stille spørsmål ved
våre egne fordommer.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Jeg
lurer på: Kan forskning basert på et sett med lovmessigheter
sprenge seg selv? Hvis alt vi forsker på springer ut disse
lovmessighetene; «en utfoldelse av verdensånden, det vil si en
menneskelig selverkjennelse som hos filosofen Hegel; som utbredelse
av den vestlige sivilisasjonen, eller som materiell vekst, vil ikke
det da tilsi at samfunn og individ blir stadig mer formet i henhold
til disse og således at det blir vanskeligere og vanskeligere å
løsrive seg fra dem? Kort sagt, istedenfor å forske oss ut av
lovmessighetene forsker vi oss dypere inn i dem, hvilket vil tilsi at
vårt konforme samfunn bare vil bli enda mer konformt. Mangfold som
springer ut fra et sett med lovmessigheter kan like gjerne oppfattes
som at mangfoldet skal tilpasses lovmessighetene som om
lovmessighetene vil reguleres i henhold til mangfoldet. Tre hundre år
med intens forskning har ikke rokket ved lovmessighetene. Hva tilsier
egentlig at mer forskning vil gjøre det i fremtiden?</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Mangfoldet
i seg selv er altså ikke noe problem, men ei heller er det gitt at
mangfold i seg selv vil gi øket bevissthet og helhetsforståelse. I
det dette ikke er gitt bør samtalen i dag handle om hvilke mentale
forutsetninger vi faktisk blir gitt, og har, for å forholde oss til
dette mangfoldet. Slik jeg ser det; vi blir neppe klokere av å
stramme inn på metodologien, slik for øvrig new public management,
tellekantsystemer og standardtestinger åpenbart legger opp til, men
ei heller av å pøse på med enda mer mangfold. Vi må med andre ord
gå i dybden. Når jeg snakker om å gå i dybden sikter jeg til
skole- og utdanningssystemet som sådan. Med det mener jeg, som
allerede nevnt, at opplæringen i den vitenskapelige metode starter
tidlig, både gjennom skolens innhold og struktur. Skolens innhold og
struktur er formet på en slik måte at vi i stor grad blir tilpasset
lovmessighetene (det moderne prosjekt) mer enn at vi lærer å stille
spørsmål ved det. Det kan forklare hvorfor lovmessighetene i vårt
samfunn så sjelden (om noen gang?) blir dratt frem som tema å
snakke om.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
<br />
</p>
<h3 class="western" style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Humaniora
i krise. Eller rettere; Humanistisk krise.</span></span></h3>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Det
har antagelig kommet klart frem over at jeg mener at det å heve
bevisstheten omkring den doble hermeneutikken, det vil si en hevet
bevisstgjøring omkring hvilke rammer og føringer lovmessighetene
legger på forskning og samfunnet for øvrig, er avgjørende viktig i
dag. For det første anser jeg en slik erkjennelse som avgjørende
for på best mulig måte, og med ydmykhet, kunne forstå andre tider
(og andre kulturer); man må kjenne seg selv før man kjenner andre.
Men viktigere; fordi det vil kunne åpne for en sårt tiltrengt
kollektiv refleksjon omkring hva det er vi faktisk driver med i dag.
Jeg er med andre ord opptatt av vitenskapens (og samfunnets)
lovmessigheter fordi jeg bestemt mener at en manglende
problematisering av dem, er en av de viktigste grunnleggende årsakene
til all uroen, konfliktene og krisene vi erfarer i verden i dag.
(Bl.a. finanskrise, klima/miljøkrise og krig)</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">At
blant annet humaniora er i krise, er en påstand vi ofte kan høre i
dag. Humanistisk forskning kan sies å være en av de mange
profesjonelle boksene vi putter alt som har å gjøre med mennesker
og samfunn inn i. Andre og svært åpenbare og etablerte bokser i så
henseende er skole, helsevesen og politi. Også innenfor disse
boksene er det mye uro. Således kan vi si at den den krisen
humaniora snakker om kan plasseres innenfor en mer generell krise; en
humanistisk krise.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Krisene
som har rammet våre institusjoner, de institusjonene som har særlig
betydning for hvordan vi utvikler oss som individ og samfunn, handler
gjennomgående om en dyp fremmedgjøring. Akkurat slik lærerne i dag
er i ferd med å miste mulighet for kontakt med sine elever, og
sykepleierne muligheten for kontakt med sine pasienter, slik er også
forskerne i ferd med å miste kontakt med de institusjoner de er ment
å tjene.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Denne
fremmedgjøringen kan forståes som et resultat av en lav bevissthet
omkring hvilke føringer de tradisjonelle lovmessighetene legger på
utviklingen av vårt samfunn. Når det gjelder humanistisk vitenskap
kommer denne fremmedgjøringen også tydelig til uttrykk i rapporten;
«Hva skal vi med Humaniora?» der Erling Sandmo var medforfatter.
Rapporten presenterer ikke noe entydig begrep om samfunnet – utover
får vi høre – at det er omskiftelig og at kriser vil oppstå.
Slik er altså humanioras forståelse av samfunnet, og de har
utvilsomt rett. Det bemerkelsesverdige er at krisene blir beskrevet
som uforutsigbare. Vi vet det kommer kriser, men vi vet ikke hva,
når, hvor eller hvorfor. Man konkluderer derfor med at Humanioras
rolle fremover primært må være en type beredskapssentral for det
fremtidige samfunnet, både når det gjelder dannelse av mennesker
inn i et stadig mer omskiftelig samfunn og å håndtere de
uforutsigbare krisene som oppstår i det samme samfunn. (HR, 140).
Humanioras rolle fremover skal med andre ord primært handle om å
tilpasse seg det samfunnet måtte tilby av problemstillinger fremfor
å være en selvstendig kritisk instans. Hva skal vitenskapen
egentlig være godt for hvis alt bare handler om å tilpasse seg?
Hvor blir det av vitenskapen som en utforskende og kritiske instans?
Vitenskapens fremmedgjøring fra det virkelige livet så å si, dens
store hang til å tjene samfunnssystemet fremfor menneskene som
sådan, kan forklare den legitimitetskrisen vitenskapen i dag
erfarer.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
<br />
</p>
<h3 class="western" style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Tid
for helhet</span></span></h3>
<h4 class="western" style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Oppsummering
og konklusjon</span></span></h4>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Med
reformasjonen fikk den vestlige sivilisasjon ett nytt verdensbilde.
Ideen om dommedag ble erstattet med en åpen og dynamisk
verdensanskuelse. Vitenskapen fikk større betydning. Vitenskapen har
to nivåer; et konkret og et abstrakt. Det konkrete består av
detaljundersøkelser, undersøkelser som stadig har utvidet seg i
forhold til tema, metoder som brukes og anlagte perspektiver
(teorier). Det abstrakte nivået, som historiefilosofene driver med,
har som funksjon å samle trådene slik at alle undersøkelsene
‘samarbeider’. Dette abstrakte nivået kan igjen deles i et
konkret og et abstrakt nivå. På det konkrete nivået har vi sett at
historikerne for to hundre år siden samlet seg om nasjonalstaten. I
dag er fokuset på nasjonalstaten redusert, og mangfold i
globaliseringens tidsalder står i fokus. En pragmatisk strategi
legger til rette for dette mangfoldet i det den tilsier at man åpner
opp for tema, metoder og ulike perspektiver og innfallsvinkler.
Samtidig vet vi at forskere ikke står fritt til å forske på alt de
lyster og ønsker. Der finnes rammer innen historiefilosofien, og de
har vært gjeldende siden vitenskapen ble etablert. De abstrakte
lovmessighetene som Sandmo omtaler som stadig gjeldende er: «en
utfoldelse av verdensånden, det vil si en menneskelig
selverkjennelse som hos filosofen Hegel; som utbredelse av den
vestlige sivilisasjonen, eller som materiell vekst». I tillegg lever
vi med institusjonelle rammer som klart kan sies å legge sterke
bindinger på vår kollektive utforsking.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Jeg
har forsøkt å vise hvordan pragmatisme som strategi kan forståes i
lys av nevnte lovmessigheter. Slik jeg forstår det kan strategien
klart forståes både som en sympati med globaliseringen (utbredelse
av den vestlige sivilisasjon) og troen på en utfoldelse av
verdensånden, gjennom vitenskapen vel å merke. Men Sandmos bok
handler ikke bare om tilpasning, vi aner en annen agenda; nemlig
ideen om at mangfoldet skal, med tiden, sprenge de tradisjonelle
lovmessighetene. Dette paradokset belyser Sandmos eget krysspunkt
mellom kritikk og optimisme på historiefagets vegne. Og midt i
mellom kritikk og optimisme ligger troen på vitenskapen der som den
harde kjernen.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Sandmo
problematiserer med andre ord ikke lovmessighetene direkte. Men
indirekte uttrykker han stadig en antydning om at pragmatisme som
strategi vil, med tid og stunder, medføre en oppløsning av
tradisjonelle lovmessigheter. Sandmo sier: «Denne relativismen
etterlater oss også med et paradoks: Jo mer vi anstrenger oss for å
vinne sikker kunnskap om fortiden, jo dypere vi graver oss ned i
måtene folk tenkte og følte på for lenge siden, desto mer usikre
vil vi bli på fundamentene for våre egne tanker og følelser.» (S.
133) Og føyer til (senere) at: «Vi kan vanskelig heve oss over våre
egne vissheter og verdensbilder, og vi kan ikke forutse når og
hvordan de vil endre seg, men vi må gå ut fra at de kommer til å
gjøre det. Det har de alltid gjort.» (205)</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Et
viktig poeng for Sandmo synes med andre ord klart å være at han er
opptatt av å utvikle vitenskapen slik at den etter hvert også
inkluderer den såkalte doble hermeneutiske erkjennelse. Den
enkle hermeneutiske erkjennelsen innebærer kun en ide om
nødvendigheten av å forstå emnet man forsker på i lys av sin tid.
Den doble hermeneutiske erkjennelsen krever i tillegg at forskeren i
tillegg erkjenner at hun selv er like meget et resultat av sin tid,
sin posisjon og sitt sted som det emnet forskeren forsker i, er et
resultat av sitt ståsted.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">I
bunn og grunn henger den enkle og doble hermeneutiske forståelse
nøye sammen, det er to gjensidig avhengige størrelser. Med mindre
man innehar den doble erkjennelsen, vil man aldri kunne oppfylle den
enkle erkjennelsen. Hans-Georg Gadamer, hermeneutikkens far, snakker
om den hermeneutiske sirkel og den angår nettopp utviklingen som
skjer når egne fordommer møter noe nytt og fremmed. Den
hermeneutiske sirkel er altså en stadig dialog mellom forskerens
eget ståsted og ståstedet til forskningsobjektet.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Så
lenge tradisjonelle lovmessigheter består uten at noen stiller
spørsmål ved dem, problematiserer dem, er vi ikke inne i den
hermeneutiske sirkel. Det betyr at vi fremdeles, i stor grad utviser
sterke tendenser til å forstå andre tider (og andre kulturer) ut
ifra vår egen begrensede forståelseshorisont og således at mye av
forskningsresultatene blir farget av forskerens egen
forståelseshorisont, mer enn at forskningsobjektets
forståelseshorisont kommer frem. Vi er altså fremdeles langt unna
det å kunne gripe det fremmede på det fremmedes egne premisser.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">For
å nærme oss en sirkelbevegelse mellom den enkle og doble
hermeneutikk foreslår Sandmo pragmatisme som strategi. Via
vitenskapens utforskning av alle ting vil vi utvide vår egen
forståelseshorisont. Sprenge sine egne rammer...</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Det
mest åpenbare og ‘enkle’ tiltaket man kunne satt i gang for å
heve folks kollektive bevissthet ville være, slik jeg klart forstår
det, å forsøke å redegjøre for lovmessighetene, altså forsøke å
beskrive hvilke ideer vårt samfunn i grunnleggende forstand hviler
på, hvilke praktiske strukturer det i sin tur etablerer, skaper og
opprettholder og hvilke strategier som vi bruker for å løse
problemer – kort sagt forsøke å få i stand en samtale om den
vestlige ideologi.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Det
er imidlertid en øvelse de aller fleste kvier seg for å utøve. Vi
er veldig flinke til å kritisere andre sin ideologi og
samfunnssystem, men synes helt blottet for både evne og vilje til å
se at også vi lever innenfor visse lovmessigheter – rammer og
strukturer – som legger klare hierarkiske føringer, preget av
motsetninger, på våre liv. Når det gjelder samtale om overbygning
og problemløsningsstrategier er det altså fullstendig taust. Jeg
kan lett tenke meg flere årsaker til dette, men mest fruktbart tror
jeg det er å forstå det dithen at samfunnet fremdeles er på det
stadiet at vi ikke evner å se oss selv utenifra. Jeg tror Sandmo
påpeker noe veldig viktig og riktig når han sier at: «Vi kan
vanskelig heve oss over våre egne vissheter og verdensbilder»</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Når
folk ikke er modne nok til å se seg selv utenifra, hva da?
Utfordringen blir vel da å sette i gang riktige tiltak som kan føre
til en slik oppvåkning. Jeg har drøftet hvorfor mangfold og
pragmatisme som strategi har store problemer heftet ved seg. Jeg er
kritisk til strategien, og min tvil bunner primært ned i at jeg
vanskelig kan se for meg at forskning basert på et sett med
lovmessigheter vil kunne sprenge seg selv. Hvis alt vi forsker på
springer ut fra en eller flere av disse lovmessighetene; «en
utfoldelse av verdensånden, det vil si en menneskelig
selverkjennelse som hos filosofen Hegel; som utbredelse av den
vestlige sivilisasjonen, eller som materiell vekst, vil ikke det da
tilsi at samfunn og individ blir stadig mer formet i henhold til
disse og således at det blir stadig vanskeligere å løsrive seg fra
dem? Kort sagt, istedenfor å forske oss ut av lovmessighetene
forsker vi oss dypere inn i dem. At tross god intensjon så vil
samfunnet tvert om bli mer konformt? Mangfold som springer ut fra et
sett med lovmessigheter kan like gjerne oppfattes som at mangfoldet
skal tilpasses lovmessighetene som om lovmessighetene vil reguleres i
henhold til mangfoldet. Tre hundre år med intens forskning har ikke
rokket ved lovmessighetene. Hva tilsier egentlig at mer forskning vil
gjøre det i fremtiden? I tillegg kan fokuset på mangfold, mange små
historier sammenlignes med den rollen mainstream psykologien og dens
ektefødte barn ‘motivasjonsindustrien’ har fått i vårt
samfunn. Det kan, kort sagt, tenkes at et overveiende fokus på
mangfold og individ går på bekostning av dybdetenkning og
helhetsforståelse, og at et slikt fokus mest opprettholder og
forsterker trender det kanskje ikke er hensiktsmessig å
opprettholde.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Videre
kan det hevdes at vi i tillegg har utviklet institusjonelle rammer
som hemmer stygt for den dybdetenkningen og refleksjonen som trengs
for å sammenfatte meningsmangfoldet i et nytt og meningsbærende
hele.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">I
tillegg til utfordringer som angår å heve seg over rammene, har vi
også sterke krefter som gjør alt de kan for å bevare rammene, som
overhode ikke ser noe behov for at de løses opp – ikke en gang på
sikt. Vitenskapsdebatten står mellom de som ønsker et metodologisk
mangfold og de som ikke ønsker det; altså isteden stramme inn på
metodologien. Felles for dem begge er imidlertid at man fullstendig
avstår fra å problematisere lovmessigheter og andre rammer. Slik
sett kan vitenskapsdebatten klart oppfattes, og blir det av meg, som
en skinndebatt innenfor bestående hegemoni. Og skinndebatter har,
som vi vet, liten kraft i seg til å bibringe endringer verdt å
snakke om.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Ett
tiltak som muligens kunne bære fruktbart av sted er interesse og
engasjement for de temaene Sandmo trekker frem som fagets (og
humanioras) anliggende i fremtiden. Det er glimrende temaområder.
Jeg kan faktisk ikke tenke meg to mer interessante og viktige
temaområder å fordype seg i, enn naturvitenskapen og Kina. Men det
blir helt feil, i mine øyne, når han vektlegger en tematisk
utvidelse. For meg er det en svært dårlig bruk av kilder til
kunnskap og innsikt.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Ved
å problematisere historiefagets (humanioras) forhold til
naturvitenskapen kan man utfordre selve vitenskapens metode og
tenkning. Når det gjelder Kina (og andre land og verdensdeler); Jeg
kan ikke tenke meg en enklere måte å tilnærme seg det vanskelige
som angår å heve oss over våre egne vissheter og verdensbilder,
enn ved nettopp i respekt å fordype seg i andre lands
filosofihistorie.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%;"><br />
<br />
</p>
<h4 class="western" style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Hva
slags samfunn ønsker vi oss?</span></span></h4>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Innledningsvis
skrev jeg at historiefagets abstrakt-teoretiske nivå ikke bare angår
historiefaget men all vitenskap, ja sågar hele samfunnet. Av den
grunn blir det naturlig å avslutte med en kommentar som setter
søkelys på hva vi alle kan gjøre for å bidra til hevet
bevisstgjøring omkring vår egen selvforståelse og
virkelighetsoppfatning.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Å
sette søkelys på samfunnets lovmessigheter betyr ganske enkelt å
gå i dybden av spørsmålet om hva slags samfunn vi egentlig ønsker
oss. Det er et spørsmål som angår oss alle, og som alle burde være
engasjert i. I dag synes imidlertid langt de fleste å nøye seg med
å tilpasse seg. Ingenting galt i å tilpasse seg, være fleksibel og
grei, men når tilpasning skjer på bekostning av kritisk og
helhetlig tenkning burde det begynne å ringe noen varsellamper hos
noen og enhver. Hvorfor gjør det ikke det? Jeg tror vi må gå til
skolesystemets innhold og struktur. Skolespørsmålet er, slik jeg
klart har kommet til å forstå det, vårt fundamentale livsspørsmål,
og det store problemet er at folk flest ikke synes å forstå dette
åpenbare faktum. Sir Ken Robinson er også opptatt av nytenkning i
skole og utdanningssystemet og sier at den største utfordringen i så
henseende er at: </span></span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="background: #ffffff;">«Innovation
is hard because it means challenging what we take for granted,
challenging what we believe to be obvious. </span></span></span><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span lang="en-US"><span style="background: #ffffff;">It
is also, by the way, very hard to know what you take for granted. The
reason for this is that you take it for
granted.” </span></span></span></span><a href="https://www.youtube.com/watch?t=26&v=r9LelXa3U_I"><span style="color: #888888;"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">https://www.youtube.com/watch?t=26&v=r9LelXa3U_I</span></span></span></span></a></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Når
jeg da snakker om at vi må gå i dybden sikter jeg altså til skole-
og utdanningssystemet som sådan. Med det menes en vilje og evne til
å innse og å innrømme hvor fundamentalt viktig skole og utdanning
er, i hvor stor grad den former oss til å bli såkalte
samfunnsgagnlige mennesker og hvor lite den handler om at mennesket
skal få modnes og utvikles på egne premisser.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Vi
mennesker er sosiale. Vi har i oss et medfødt ønske om å være
nyttige i det samfunnet vi lever i. Problemet med skolens og
utdanningens formål om å gjøre oss til samfunnsgagnlige mennesker
er, slik jeg klart har kommet til å forstå det, at langt de fleste
av oss ikke får mulighet til å være nyttige på våre egne
premisser, men må være nyttige på samfunnets premisser. Med så
stor tilpasningsevne vi ser overalt kan det synes som om
samfunnssystemet har kommet til å bli langt viktigere enn mennesket.
Kanskje kan man gå så langt som å si at vi i dag har blitt slaver
av systemet? I et slikt lys blir det ille at folk flest synes å tro,
blir ledet til å tro, at det er individet som har den høyeste verdi
i vårt samfunn, når det tvert imot er omvendt. Det er det ene. Det
andre alvorlige problemet er selvfølgelig spørsmålet om hvor sunne
og fornuftige vi mennesker blir når vi i overveiende grad fostres
opp på premisser som ikke har nevneverdig gjenklang i vår egentlige
natur. Mitt svar er; Ikke så veldig, det er sågar nettopp her vi
ser roten til en stor del av problemene mennesker sliter med i dag;
Krig, terror, finanskriser, psykologiske og mentale problemer,
rusproblemer osv. osv. For Carl Gustav Jung var utviklingen av sunn
mental helse og fornuft et spørsmål om persepsjon. I et skole- og
utdanningssystem som trer kunnskap og tenkning nedover hodene på
oss, blir vår evne til persepsjon svak. Carl Gustav Jung mente for
øvrig at svak persepsjon også er en viktig årsak til ondskap.</span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br /></p>
<p style="line-height: 115%; orphans: 2; widows: 2;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Opplæringen
i den vitenskapelige metode starter tidlig. Skolens innhold og
struktur er også formet på en slik måte at vi i stor grad blir
tilpasset lovmessighetene (det moderne prosjekt) mer enn at vi lærer
å stille spørsmål ved det. Det kan forklare hvorfor
lovmessighetene i vårt samfunn så sjelden (om noen gang?) blir
dratt frem som tema å snakke om. Med en ytterligere innstramming på
skolens innhold og struktur som vi ser i disse dager, blir jeg mildt
sagt lite optimistisk på dybde- og helhetstenkningens vegne, vårt
samfunns refleksjonsevne i det hele tatt. New public management og
alt det innebærer tilsier en tingliggjøring av læring og kunnskap
og denne tingliggjøringen starter tidlig; allerede i barnehagen.
Menneskets sjel blir mindre og mindre viktig. Fortsetter det slik
blir humanioras, allerede høyst tilpasningsvennlige, rolle i
fremtiden mest sannsynlig redusert til å spørsmålene om hvordan
gjøre mobilen mer brukervennlig, hvordan høyne aksepten for
anvendelse av roboter i sosial øyemed og hvordan definere hvem som
bør få pille for lav moral. </span></span></span></span></span></span></span></p><p style="line-height: 115%; orphans: 2; widows: 2;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><span style="color: #222222;"><br /></span>
<br />
<span style="font-variant: normal;"><span style="color: #222222;"><span style="letter-spacing: normal;"><span style="font-style: normal;"><span style="font-weight: normal;">Fordi
din Tankes øye</span></span></span></span></span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">ennå
er lukket</span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">er
ditt sansenivå begrenset</span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Din
Tanke</span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">har
ennå ikke brutt</span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">sin
egen fosterhinne</span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Du
er fremdeles din ufødte mentale primat,</span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;"><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">et
ubrukt romskip</span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">lenket
til en fysisk base</span></span></span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<h3 class="western" style="font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><i>Etterord
den 24. februar 2020<br />
Det var med stor sorg jeg i går mottok
budskapet om Erling Sandmo's alt for tidlige bortgang.<br />
Han hadde
det tredje øyet. </i></span></span></span></h3>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8043170655484630934.post-2650796494009484302023-05-19T04:31:00.000-07:002024-03-07T23:38:37.213-08:00Vitenskapen ikke moden enda<p></p><p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: black;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;">Jeg
liker å lese artikler som belyser sammenhenger mellom
vitenskapsteori og det praktiske liv. Lite finnes i avisene, bortsett
fra i Klassekampen, som til og med har en ”Vitenskapsjournalist.”</span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">For
meg handler vitenskap primær</span><span style="color: black; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">t om streben etter
ob</span><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">jektivitet og nøytralitet. Først og fremst betyr det en
løsrivelse fra en bestemt «stor teori». Man må rett nok alltid
operere ut i fra en eller flere store teorier fordi enhver forsker må
klargjøre i utgangspunktet hvor han eller hun kommer fra og hvor de
vil, men å gjøre en enkelt teori til et livsprosjekt blir fort vekk
politisk posisjonering. Det leder ofte forskeren vekk fra objektiv og
nøytral forskning.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Vitenskapsteori
er det viktigste faget man i dag kan sette seg inn i. God kunnskap
om </span><span style="color: black; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">vitenskapsteori hjel</span><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">per
forskeren til større refleksjon ved analyse istedenfor at man blir
sittende fast i sin ege</span><span style="color: black; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">n kvasifaglige
eller </span><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">politiske overbevisning. </span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Når
en avis, slik som Klassekampen, kjører en vitenskap-spalte
forplikter det. Om vitenskapspalten favoriserer en bestemt
vitenskapsteoretisk retning, får dette med andre ord betydning for
hvilke briller jeg tar på meg når jeg leser avisens øvrige stoff.
Og da jeg har store problemer med å godta evolusjon-psykologien som
den eneste legitime vitenskapsteoretiske posisjon, får jeg også
stadig større problemer med å akseptere Klassekampens redaksjonelle
linje.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm; orphans: 2; widows: 2;">
<span style="color: #222222;"><span style="font-family: Liberation Serif, serif;"><span style="font-size: small;"><b>Problemet
i dag, slik Vassnes ser det</b>, er at humaniora ikke er nok
forankret i empiri og sunn fornuft. Det gjelder ikke bare forskere,
men også yrkesgruppene som universitetene avler frem. Det gjelder
journalister, det gjelder lærere og det gjelder altså også, fikk
vi nylig høre, forfattere og litteraturvitere. Ganske sikkert vil vi
fremover, i tur og orden, få høre at det egentlig gjelder oss alle
sammen.</span></span></span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Vassens
drar spannet sammen med godt etablerte og profilerte vitenskapsmenn
som Jon Hellesnes, Jon Elster, Raino Malnes og Arne Johan Vetlesen.
Alle har et fremtredende horn i siden til mangfoldet med </span><span style="color: black; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">etter
sigende tilhørende </span><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">menings-tyranni, les postmodernismen.
Nøyaktig hvorfor postmodernismen kom på banen kan jeg ikke se at
noen av dem har klart å svare på, men at det er av det onde er
herrene i liten tvil om. Hellesnes, Malnes og Elster betegner sågar
alle som ser noe positivt i den såkalte postmodernistiske trenden
som fiender av fornuften. Mens disse tre kjemper for en ny renessanse
av positivismens vitenskapsideal, utviser Vetlesen noe mer moderasjon
og taler isteden varmt for øk</span><span style="color: black; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">e</span><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">t
erkjennelse og modenhet. Når det gjelder Bjørn Vassnes, så velger
han eksplisitt å gå rett til biologien for igjen å skape orden i
meningstyranniet. Og han er ikke, som han ynder å hevde, alene om
det i disse «hjernevask-tider»</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Tanken
synes med andre ord å være at positivismestriden skal legges dø.
Man søker seg igjen i mot en felles metode for all vitenskap. Felles
metode for naturvitenskapene og Humaniora er en klar døråpner for å
gjeninnføre biologi som årsaksforklaring i humanistiske fag. </span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Gunnar
Aakvaag skrev for eksempel i Nytt Norsk Tidsskrift (nr.3 2010) (NNT)
at samfunnsforskningen nå vet det aller meste om den sosiale
situasjon, ikke bare når det gjelder individ og institusjoner hver
for seg, men også når det gjelder relasjonen mellom individ og
struktur. Aakvaag hevder med andre ord at samfunnsvitere i dag vet
mye om hvordan institusjoner påvirker oss. Det de ikke vet så mye
om, får vi høre, er hvordan menneskets biologiske konstitusjon
påvirker hvilke institusjoner som dannes – og hvordan de dannes.
Uten problematisering overhode, bringer Aakvaag oss rett inn i
problematikken som angår å gi kollektive fenomener biologiske
årsaksforklaringer. Vassnes synes klart å gjøre det samme.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Personlig
er også jeg svært skeptisk til den utviklingen våre kollektive
institusjoner (og individuelle prioriteringer) er inne i. Å innføre
biologiske årsaksforklaringer som en løsning på problemene anser
jeg imidlertid som svært betenkelig, ikke minst fordi jeg er høyst
uenig i at det kulturteoretiske perspektivet har utspilt sin rolle.
Den kulturteoretiske innfallsvinkelen har for eksempel mye uforløst
når det gjelder øket bevissthet i forhold til funksjonen store
teorier kan og bør ha som hypotesegenererende verktøy. Videre at
relasjonelle perspektiver og dynamikken det frembringer fremdeles
bare er noe som blir anvendt av ytterst få i det det avkrever en
dybderefleksjon svært få har tid til i tellekant- og
oppussing-prosjektenes tid.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">På
grunn av et stadig uavklart forhold til betydningen av store teorier
og et svakt blikk for relasjoner mellom individ og samfunn, frykter
jeg altså innføring av biologi som en likeverdig
forklaringsfaktor. Greia er at biologiske
årsaksforklaringer har i seg en deterministisk styrke som kulturelle
årsaksforklaringer aldri vil kunne drømme om å etablere. I nevnte
NNT-artikkel ble det hevdet at folk som ikke gir penger til veldedige
formål, later seg på sofaen, ikke klarer å spare penger, tar seg
et glass vin eller to og sliter med å stå opp om morgenen,
antagelig er dårlig utrustet – svært nærsynte – fra naturens
side. Hvis man begynner å hevde at genene kan fortelle oss alt
dette, hvilket de selvfølgelig ikke kan, og flere tyr til slike
enkle svar så er det klart at vi vil få en stopp på
«meningstyranniet». «Det står å lese i genene» er en påstand
som setter en effektiv stopper for all dialog. Fordommene derimot,
vil vokse. Hvis disse to årsaksforklaringene nå skal sidestilles og
ansees som like gyldige, er det med andre ord, all grunn til å bli
våken i hode.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Det
hele blir passelig begredelig når vi ser tilbake på historien og
ser at der er en klar tendens til at når kaos råder, føres
biologiske forklaringer inn med styrke, alltid med grufulle
konsekvenser basert på utstrakte fordommer. For hva har skjedd opp
igjennom historien når vi har brukt biologiske forklaringer som
determinerende og avgjørende for hva hele grupper av mennesker er?
Tilstrekkelig kanskje bare kort å vise slavehandel, behandlingen av
Aboriginere og Holocaust? Med gjeninnføring av biologiske
forklaringer vil det fremover antagelig likevel ikke handle om
fysiologiske kriterier, men primært om livsstil. De som ikke klarer
å henge med på rotteracet, de som havner i fattigdom, de som
erfarer ensomhet, sosial isolasjon og rusproblemer, bare for å nevne
noe, vil ikke lenger bare bli utsatt for sosiale fordommer, noe som
er ille nok i seg selv, men vil også måtte forholde seg til
holdningen om at de antagelig «er født sånn.» Det ligger ingen
humanitet i denne type løsninger. </span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;"><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Den
overordnede svakheten med kampanjen mange driver for å føre inn
biologiske årsaksforklaringer, er oppsummert at hvis biologer mener
at deres forskerfunn er interessante for samfunnsutviklingen, må
deres primære oppgave være å formidle dette til oss andre på en
god og praktisk relevant måte. Å forvente at humaniora begjærlig
skal sette seg inn i ett nytt fagfelt og å ta biologiens forskning
på alvor når biologien selv ikke klarer å fremme konsensus
angående sine forskningsresultater – enn si </span><i style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">er langt fra</i><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;"> å
ha en fasit på DNA og menneskesinnet – er, mildt sagt, drøyt å
forvente.</span></p>
<p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm;"><b style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;"><br /></b></p><p style="line-height: 115%; margin-bottom: 0.5cm;"><b style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">Jeg
har full sympati med tanken om å overskride konfliktene</b><span style="color: #222222; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;"> og
motsetningene mellom humaniora og naturvitenskapene. Bare tull at det
skal være kamp dem i mellom. Min mening er imidlertid at vitenskapen
er langt fra moden nok til å takle en full integrasjon. Mye gjenstår
før vi kan gå dit. Først og fremst må man komme frem til
erkjennelsen av at fravær av konflikt primært betyr en respektfull
og ydmyk anerkjennelse av ulikh</span><span style="color: black; font-family: "Liberation Serif", serif; font-size: 12pt;">eter. Vi har
dessverre en lang vei å gå.</span></p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<br />
</p>
<p style="font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: 115%; margin-bottom: 0cm;">
<br />
</p><br /><p></p>Camilla Fadumhttp://www.blogger.com/profile/08679775572458395483noreply@blogger.com0