Toleranse betyr evne til å tåle.
De aller fleste strekker seg i forhold til det å tåle. Hele
det voksne liv synes for de fleste av oss å bestå av en stadig utfordring om å
tåle – våre foreldre, ektefeller, svigers, søsken, barn, venner, sjef på
jobben, kolleger. Vi lever stadig i en utfordring om å opprettholde balanse i
våre relasjoner. Og det synes ikke å bli enklere. De populære samlivsspaltene
handler kun om disse tingene og skilsmissestatistikken er bare ett av mange
klare faktiske uttrykk på de utfordringene vi har med å tåle i vårt daglige,
nære liv.
Vi har altså store problemer med å tåle i våre nære liv. Av
den grunn er det nærliggende å hevde at det heller ikke står så fryktelig mye
bedre til med vår toleranse i forhold til det som ikke angår oss direkte.
Faktisk er det en grunn til å anta at det står virkelig dårlig til og at vi
dermed, som nasjon, er aktive deltakere i konfliktene verden over med alle våre
fordommer som jo er det motsatte av det å tåle.
Mennesket satt i
system.
Vår vestlige sivilisasjon begynte med behovet for å
overvinne naturen ved å undertrykke og å kontrollere de enorme fysiske kreftene
som truet mennesket. Inntil ganske nylig var oppfatningen den at Vesten hadde
overvunnet disse kreftene. (De siste få årene forteller klimaet en annen
historie til en del av oss) Men med seieren over naturkreftene, gikk også noe
tapt – ydmykheten. Troen på menneskets uovervinnelige stilling har inntatt vår
mentalitet. Vi er mestrene og naturens herrer. Men denne selvgodheten er
egentlig mer destruktiv enn selv de verste naturkrefter.
Overvinnelsen av naturen innebærer også overvinnelse av
menneske. Vi innbiller oss at våre liv, lengsler og behov kan plasseres inn i
en formel. Men en formel er kun en formel, den kan aldri fange opp nyansene og
de skjøre sannhetene som angår det å være menneske. Resultatet blir til syvende
og sist at vi undertrykker hva det faktisk vil si å være menneske. Istedenfor å
handle og å tenke som mennesker, handler og tenker vi som slaver av de
systematiske formlene. Disse formlene styrer vår toleranse – og resulterer i
fordommer.
Hva styrer vår
toleranse?
Religion kan styre vår toleranse. Likeså politikk,
vår utdanning, materialisme, lov-systemet, vitenskapen, media og en hel rekke med ulike
institusjoner/organisasjoner vi kan velge å gi vårt øre og vår lojalitet til. Vår tåleevne kan også styres av noe inni oss, ofte
kalt intuisjon, men denne synes vi å ha mistet i vårt samfunn. Hva vi tåler,
synes med andre ord å bli mer styrt av prinsipper, båstenkning og hva andre
sier, enn av vår egen indre stemme.
Rigid prinsipptenkning og manglende selvstendig tenkning gir
fastlåste konflikter. Uten en forståelse av de eksterne kreftene som styrer vår
toleranse, vil vi fortsette med å ha konfliktfulle relasjoner, både på hjemme-
og bortebane. Vi vil fortsette med å måtte leve i et samfunn som er emosjonelt
og intellektuelt ustabilt og urolig, og dermed duket for små og store
konflikter. Uten en forståelse av de eksterne kreftene som i dag styrer vår
toleranse forblir vi, enten vi ønsker det eller ikke, enten vi er klar over det
eller ei, delaktige opprettholdere av konflikter – både hjemme og ute.
