Fra del til HELHET: 09/25/16

søndag 25. september 2016

NY TEKNOLOGI

Ny teknologi krever omstilling av oss alle. Når det gjelder ny teknologi i forhold til praktisk arbeid, slik som nye maskiner for mer effektiv produksjon av varer, så er det noe vi er godt vant med. Maskiner har, i hele vår industrielle tidsalder utviklet seg, og med det effektivisert produksjonen. Nye maskiner har i lang tid utfordret jobbene til vanlige mennesker i praktiske yrker, og med jevne mellomrom medført betydelige nedbanninger.

Det oppsiktsvekkende med dagens nye teknologi er imidlertid at maskinene vil være selvdrevne. Det vil si at de vil komme med en innebygd intelligens. Maskiner som vil bli brukt til husbygging, transport, produksjon av varer og lignende vil bli en form for roboter som ikke trenger mennesker i det hele tatt. Internasjonalt, og særlig i Japan og Kina som leder an, ser vi at roboter nå bygger hus, produserer varer på fabrikker og at bilene er sjåførløse. Det som skjer i den fasen vi nå er inne i, er med andre ord at mange yrker rett og slett ikke vil være aktuelt for mennesker å drive med. Mye kan tyde på at neste generasjon ungdommer ikke bør utdanne seg til sjåfører, murere, snekkere, fabrikkarbeidere o.l.

Adskillig mer oppsiktsvekkende er imidlertid dette at ny teknologi også er i ferd med å overta tradisjonelle serviceyrker og omsorgsyrker. I Japan har de robotdrevne hoteller, roboter som holder eldre med selskap på gamlehjemmet og skoler som erstatter lærerne med roboter. Å ta utdanning via nettkurs blir mer og mer vanlig. Dette innebærer en tankegang som tilsier at menneskelige relasjoner, inkludert omsorg, i stor grad gjerne kan erstattes av maskiner. Mye tyder med andre ord på at neste generasjon heller ikke bør utdanne seg innen for eksempel hotellfag, sykepleie og undervisning.

I tillegg hører vi også at intelligente maskiner vil ta over for tradisjonelle høystatusyrker. En intelligent robot vil mye raskere og mer presist kunne stille en medisinsk sykdomsdiagnose og utarbeide et logisk forsvar/saksøking for en som trenger advokathjelp. Mye tyder med andre ord på at også leger og advokater vil kunne erstattes av kunstig intelligens. Dermed synes det ikke nevneverdig fornuftig å anbefale ungdommen en slik karrierevei heller.

Og endelig: Selv ikke intellektuelle yrker er sikre i forhold til ny teknologi. Allerede skrives avisartikler av maskiner med velutviklet kunstig intelligens. Det kan tilsi at vi i nær fremtid ikke engang trenger forskere, forfattere og journalister.

Vi hører så mye om endring og omstilling i alle mulige sammenhenger i dag. Kunstig intelligens blir radig mer intelligent, ikke minst takket være all infoen vi alle legger igjen hver gang vi logger oss på. Ekspertene forteller oss at i dag bruker maskinene to år på å fordoble kunnskapsbasen. I år 2020 vil maskinene bruke 72 timer. Det snakkes med andre ord om en eksponentiell utvikling..

Kanskje det er på tide at vi begynner å spørre: Hva er det vi omstiller oss til? Hva skal neste generasjon egentlig drive med?

Særlig opptatt av samfunn som kultur

fordi det da bare er fantasien som
kan sette en stopper for hva slags samfunn vi kan skape.

I denne introduksjonen vil jeg gjerne be lesere om tålmodighet. Mine tekster krever at man ikke gir opp ved første avsnitt. Mitt primære anliggende er å snakke om fundamentale politiske problemstillinger på en lettfattelig måte. Jeg synes det er trist at fundamentale og dypereliggende spørsmål, som angår oss alle!, i stor grad synes å ha blitt en affære for 'eksperter'. Slik bør det definitivt ikke være, i alle fall ikke hvis det samtidig skal insisteres på at vi skal kalle det samfunnet vi lever i for demokrati (folkestyre).

Mitt navn er Camilla Kristi Fadum.
Født 8. desember 1966. Oppvokst på Oslo Vest innenfor den mest privilegerte borgerlige stand som tenkes kan med snille foreldre og en snill storebror.

Utdannet allmennlærer og historiker (skrev om vitenskapsteori og metode). Utvekslingsstudent i USA. Reist jorden rundt. Bodd syv år i vakre Buenos Aires.
Favorittland: Kina, dvs deres filosofihistorie (og da sikter jeg altså ikke til den utviklingen vesten har vært med på å pushe frem de siste århundrene, men til de fire tusen årene forut.. )

Jeg er en nysgjerrig sjel. Elsker derfor å lese bøker og å følge med på hva som skjer i samfunnet. Som informert regner
jeg det som en plikt å gjøre hva jeg kan for å gjøre verden til et bedre sted å være. Jeg er derfor en aktiv samfunnsborger og mitt motto er rettferdighet.

Jeg skriver bok! Artiklene her kan sees som små blåbær
plukket litt sporadisk ut fra den. Med det mener jeg at det faktisk er en rød tråd mellom alle artiklene her presentert. Flere er inspirert av det som har stått i avisene de siste årene. Artiklene er «my take on things».
De fleste har selvfølgelig ikke blitt godtatt av den etablerte presse. Jeg sier 'selvfølgelig', fordi jeg beveger meg utenom den humanistisk-positivistisk-materialistiske konsensus.

Jeg synes det er svært betenkelig at pressen/media er så forutsigbare. Den eneste motvekten vi har til det konforme sekulære ståstedet, er det kristne ståstedet. Jeg er ikke kristen, men har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt kalt kristenfundamentalist fordi jeg vover å uttale meg om moral som er i strid med den rådende konsensus.

De kristne er i dag ferd med å tape terreng. Muligens selvforskyldt da store deler av Kirken i alt for stor grad stadig henger fast i for lengst utdaterte og diskriminerende holdninger. Men primært synes jeg at det er svært dumt at Kirken i stor grad har fått monopol på de tunge og viktige moralske og etiske spørsmålene. Jeg kan med andre ord ikke se at noen andre grupper i samfunnet er like oppriktig opptatt av for eksempel fundamentalt viktige menneskeverd-spørsmål - spørsmål som med tilgang til ny teknologi blir stadig mer aktuelle.

Vi som er ikke-kristne, men likevel opptatt av menneskeverdet har med andre ord ikke noe sted å gå. Det mener jeg er svært uheldig og det må skyldes, slik jeg klart forstår det, det kunstige skillet som ble opprettet mellom vitenskap og tro for flere hundre år siden og som eksisterer fremdeles.

Resultatet synes i dag å være et stadig mer sekulært samfunn, de åndelige verdiene taper. Mye kan med andre ord tyde på at vi vil stå igjen med et av-åndet og rent sekulært samfunn. Det er ikke bra!

Så utfordringen i dag blir hvordan finne rom for det åndelige, for moral og etikk og de store overskridende tanker, uten igjen å henfalle til dogmatiske religioner adskilt fra det sekulære samfunnet. Den eneste løsningen jeg klarer å få øye på, er å ta et fundamentalt oppgjør med SKOLE OG UTDANNING. Det er i skolen vi fra tidlig av formes til sekulære og konforme individer. Vi må derfor ta et fundamentalt oppgjør med hvordan vi forstår kunnskap og læring.

"We are students of words; we are shut up in schools, and colleges, and recitation rooms, for ten or fifteen years, and come out at last with a bag of wind, a memory of words, and do not know a thing." - Ralph Waldo Emerson