Ny teknologi krever
omstilling av oss alle. Når det gjelder ny teknologi i forhold til praktisk
arbeid, slik som nye maskiner for mer effektiv produksjon av varer, så er det
noe vi er godt vant med. Maskiner har, i hele vår industrielle tidsalder
utviklet seg, og med det effektivisert produksjonen. Nye maskiner har i lang
tid utfordret jobbene til vanlige mennesker i praktiske yrker, og med jevne
mellomrom medført betydelige nedbanninger.
Det oppsiktsvekkende med
dagens nye teknologi er imidlertid at maskinene vil være selvdrevne. Det vil si
at de vil komme med en innebygd intelligens. Maskiner som vil bli brukt til husbygging,
transport, produksjon av varer og lignende vil bli en form for roboter som ikke
trenger mennesker i det hele tatt. Internasjonalt, og særlig i Japan og Kina
som leder an, ser vi at roboter nå bygger hus, produserer varer på fabrikker og
at bilene er sjåførløse. Det som skjer i den fasen vi nå er inne i, er med
andre ord at mange yrker rett og slett ikke vil være aktuelt for mennesker å drive
med. Mye kan tyde på at neste generasjon ungdommer ikke bør utdanne seg til
sjåfører, murere, snekkere, fabrikkarbeidere o.l.
Adskillig mer oppsiktsvekkende
er imidlertid dette at ny teknologi også er i ferd med å overta tradisjonelle
serviceyrker og omsorgsyrker. I Japan har de robotdrevne hoteller, roboter som
holder eldre med selskap på gamlehjemmet og skoler som erstatter lærerne med
roboter. Å ta utdanning via nettkurs blir mer og mer vanlig. Dette
innebærer en tankegang som tilsier at menneskelige relasjoner, inkludert
omsorg, i stor grad gjerne kan erstattes av maskiner. Mye tyder med andre ord
på at neste generasjon heller ikke bør utdanne seg innen for eksempel hotellfag,
sykepleie og undervisning.
I tillegg hører vi også
at intelligente maskiner vil ta over for tradisjonelle høystatusyrker. En intelligent
robot vil mye raskere og mer presist kunne stille en medisinsk sykdomsdiagnose
og utarbeide et logisk forsvar/saksøking for en som trenger advokathjelp. Mye
tyder med andre ord på at også leger og advokater vil kunne erstattes av
kunstig intelligens. Dermed synes det ikke nevneverdig fornuftig å anbefale
ungdommen en slik karrierevei heller.
Og endelig: Selv ikke
intellektuelle yrker er sikre i forhold til ny teknologi. Allerede skrives avisartikler
av maskiner med velutviklet kunstig intelligens. Det kan tilsi at vi i nær
fremtid ikke engang trenger forskere, forfattere og journalister.
Vi hører så mye om
endring og omstilling i alle mulige sammenhenger i dag. Kunstig
intelligens blir radig mer intelligent, ikke minst takket være all infoen vi
alle legger igjen hver gang vi logger oss på. Ekspertene forteller oss at i dag
bruker maskinene to år på å fordoble kunnskapsbasen. I år 2020 vil maskinene
bruke 72 timer. Det snakkes med andre ord om en eksponentiell utvikling..
Kanskje det er på tide at vi begynner å spørre: Hva er det vi omstiller oss til? Hva skal neste generasjon egentlig drive med?