Skolens
fremste mål bør ikke være hvordan balansere elevers ulike forutsetninger
hjemmefra. Skolen fremste mål burde være å gi alle elever opplæring etter
elevens egne forutsetninger, punktum.
Ingen
politiske partier i Norge, verken på høyre- eller venstresiden, har forstått
dette. I bunn og grunn har de alle samme ide om hva læring, tenkning og
kunnskap er. Klarer man å svare riktig på flest mulig spørsmål og etter hvert
drøfte en sak fra flere ulike sider, så fortjener man en sekser. Dette er en
langvarig og grundig opplæring i den hypotetisk deduktive metoden.
Når man har
et slikt snevert syn på hva god læring, tenkning og kunnskap er, er det lett å
bruke vurderingskriterier som karakterer. En klar definisjon av hva som er bra
tenkning og hva som er bra kunnskap, gjør det lett å sette en karakter. Det er
også skolens karaktersystem som gir toppelevene sjefsjobbene og best lønn i
samfunnet senere. Karakterene som premierer den type tenkning som senere skal
prege alle toppsjefer i samfunnet er også den type tenkning som resulterer i et
sneversynt, selvforsynende, konkurransepreget og rigid samfunn for oss alle.
Det store
problemet med skolen i dag er, for høyresiden, at den offentlige skolen ikke
gir god nok oppfølging av elever – forståelig nok. Det store problemet for
venstresiden er at høyresiden dermed vil etablere privatskoler.
Det er klart
at privatskoler vil gi bedre opplæring i henhold til de bestemte
læringskriteriene. Privatskoler vil kunne motivere lærere med bedre lønn, ha
mindre klassestørrelser og mer homogene elevgrupper, bl.a. Det er også klart at
elever som går på slike skoler vil få bedre karakterer og således bedre jobber
og bedre lønn senere. Og slik vil klasseskillene mellom oss mennesker igjen
øke. Skillet mellom fattig og rik vil øke.
Men høyre
kommer i alle fall med forslag slik at i alle fall noen barn kan få bedre
opplæring og oppfølging – i henhold til kapitalistiske interesser
riktignok, men som sagt, i alle fall et forslag. Hva gjør venstresiden i så
henseende? De hamrer løs på andre sine løsninger. (helt i tråd med hva de lærte
på skolen – det beste logiske argumentet er liksom det som skal bringe oss
fremover.) Det venstresiden isteden burde gjøre, er å vurdere hvordan gjøre den
offentlige skolen bedre slik at høyre ikke ser seg nødt til å arrangere
masseflukt. Det er det minste!
Men det er
selvfølgelig ikke på langt nær nok. Det venstresiden – og også høyresiden –
snarest bør innse – hvis de faktisk er interessert i rettferdighet og i å gi alle verd i henhold til sine egenskaper og kvaliteter, er å gi lærerne tillit og tid til å se den enkelte. Skolen må også gi et mangfold av tilbud, ikke stappe 25-30 elever inn i et trangt lite rom og belønne de som trives der med ros med påfølgende selvtillit og høy lønning i voksen alder, og de som hater det lav selvtillit med minste-inntekt etter hvert. Vi snakker om kanskje de ti - tolv viktigste årene i et menneskes liv hva angår kognitiv og sosial utvikling. Det handler om intet mindre enn vårt demokrati. Det handler om hvilke forutsetninger vi gir våre barn og unge for senere å delta i beslutninger som angår liv som skal leves i samfunnet.
Ønsker man
et ekte demokrati må man først erkjenne at utdanningssystemet,
som ingen av partiene diskuterer som sådan, er et system som fostrer frem
hierarkier og motsetninger, det motsatte av likeverd og tillitsfulle
relasjoner. Begge sidene i politikken aksepterer altså hierarkier – og gjør
således ekte demokrati – det reelle likeverd – umulig. Man må komme forbi den
misforståelsen at bare mennesker fra alle lag av befolkningen kan ha mulighet
til å lykkes, så er det godt nok. Det eneste som er godt nok er at alle
mennesker opplever at det de har å bidra med er like viktig som alt annet. Ekte
demokrati vil forbli en utopi inntil dette blir forstått.
