Tenke
seg til at jeg også (me too) skulle føle behov for å ytre meg
angående sex-trakassering.
Egentlig
har jeg hatt en veldig så rolig nyhets-høst. Slik sett deilig med
at hovedoppslaget måned etter måned har kretset omkring kun en sak.
En sak særlig bemerkelsesverdig på grunn av sin manglende
presentasjon av grunnleggende fakta i all den tid en annen viktig
nyhetssak i året som gikk var falske nyheter og nettopp betydningen
av fakta. Jeg har enda til gode å høre om en konkret
trakasseringsak. Isteden har jeg på statskanalen NRK P2 hørt
hundrevis av innslag i nyhets- og debattprogram som slår fast at
anonyme varslere melder fra om at en ikke navngitt mann har
trakassert dem. Jeg har også hørt mye om lister som er
underskrevet, men det har aldri blitt klart for meg om disse
underskrivererne selv har blitt trakassert eller om de skriver under
i sympati for saken på generelt grunnlag: «Trakassering er ugreit»,
liksom. Uansett, me too kampanjen har surret og gått i en aldri så
liten evighet. I grunnen sjelden at en sak får gå så lenge og så
intenst, men desto større grunn til å våkne til live når
rikssynserne etterhvert kommer på banen med sine årsaksforklaringer.
Kampanjen, objektivt sett..
Kampanjen
synes for det meste, objektivt sett, å ha handlet om å få innprenta i
folksjela at vi lever i et samfunn der mange menn er slibrige og
ekle. Godt mentalt forberedt på moralprekenen som skulle komme hadde
folket allerede blitt, takket være tv-serien Skam i forkant.
For
meg har kampanjen imidlertid for det meste vært en trist påminnelse
om at vi lever i en forfallskultur. Og det er jo ikke noe nytt og
oppsiktsvekkende i all den tid for eksempel Donald Trump er verdens
mektigste mann - og da sikter jeg ikke primært til mannen som sådan, men til hans kommunikasjons-strategier - og face book som vår fremste nyhetskanal. I
den store sammenhengen blir me too kampanjen bare ett av mange
uttrykk for et samfunn i forfall. Mer spesifikt et forfall trigget av
en pornokultur som har fått utvikle seg i seksualfrigjøringens tegn
godt hjulpet av Paradise Hotel serier og pornofilmer på nett. I mine
øyne handler dermed kampanjen ikke så mye om en reell maktkamp
mellom kjønn.
Men
for mange er det nettopp en reell maktkamp mellom kjønn det handler
om. Mange forstår me too kampanjen som en seier for feministene og
kvinnesaken. Kvinner har endelig blitt modige nok til å stå frem.
Kvinner lar seg ikke lenger pille på nesa! Klassekampen (og andre)
ser det åpenbart hensiktsmessig å forstå me too kampanjen i dette
lyset – og vil sikkert bli grundig utdypet i jubileumsåret. I år
er det 50 år siden 1968.
I
romjulen ble dette synet slått stort opp i avisen representert av et
ellers flott kvinne-ikon; Vibeke Løkkeberg. I går fulgte
familieterapeuten Åshild Thune opp: «Det har skjedd en
mentalitetsendring hos kvinnene. Vi er blitt selvstendige og
selvrådige. I motsetning til den gang vi tenkte at «sånn er
mannfolka bare», vil vi bestemme selv hva som er ubehagelig tafsing,
klåing, klapsing, slibrige kommentarer og fysisk maktmisbruk.»
Indirekte
sier en slik årsaksforklaring at vi egentlig alltid har levd i en
tafse, klapse, klåing kultur krydret med slibrige kommentarer. Hvis
det er sant må jeg ha levd på en helt annen planet de første
førtifem årene av mitt liv. Det har jeg vanskelig for å akseptere.
Men noe har endret seg. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg for
fire år siden mottok en sterkt seksuelt ladet email fra en gammel
venn i USA som jeg ikke hadde hatt kontakt med på over tyve år. Min
entusiastiske: «How nice to reconnect» ble av ham oppfattet som
invitt til brevveksling av seksuell art. Jeg blunket tre ganger og
svarte: What the fuck is wrong with you?!! Han svarte at han hadde
fått diagnosen «seksuell avhengighet», en avhengighet som hadde
utviklet seg på grunn av for stor tilgang på porno. Forøvrig
beklaget han så mye. I dag har vi vennlig kontakt. Mest av alt
syntes jeg synd på ham. Hele episoden var besynderlig og for meg,
sett i ettertid, et klart forvarsel på det som snart skulle komme
til Norge. Vi har jo, som kjent, alltid ligget noen år etter USA.
Å
oppfatte me too bruduljen som feministisk frigjøring er, med andre
ord, i mine øyne fullstendig på viddene og svært uheldig. På
individnivå finnes det nok, nå som da, en og annen sjåvinist med
oppblåst ego krydra med kvinneforakt som gjør seg fortjent til
lovpålagt oppdragelse i at kvinner også har verd og fortjener
respekt. Men en kulturell norm tror jeg bestemt aldri det har vært, ei
heller tror jeg det er slik i dag.
Svært
uheldig fordi stygg mediepåvirkning (porno) får gå fri mens den
stakkars mannen får gjennomgå ved å bli stempla som en umoralsk,
slibrig drittsekk. Det er som om samfunnet uhemmet kan utvikle seg
nøyaktig i den retning markedsliberalismen tar oss innenfor en
eksponentiell teknologisk utvikling. Blir ting vanskelige så er det
fordi menneskene er født som stupide, umoralske tullinger. Det hele
faller glatt inn i en ellers dominerende trend i tiden: Det
individuelle ansvaret vi alle blir pålagt i enhver sammenheng. Det
er menneskene det er noe galt med, overhode ikke det samfunnet vi
lever i og de påvirkningene vi blir utsatt for. Forøvrig synes jeg
at hvis menn skal bli kollektivt stempla som umoralske drittsekker,
så bør kvinner også få sitt pass påskrevet: Kollektivt fremstår
kvinnen som en sutrete blondine fullstendig uten evne til å sette
tydelige grenser for seg selv.
Jeg
synes ikke det er det minste rart at media påvirker og at noen og
enhver i dag kan få et merkelig forhold til intimitet som kan slå
ut i særdeles klossete og irriterende tilnærminger og tafatt
grensesetting. Og det er jo svært trist. Løsningen på sikt vil
antagelig bli at folk blir oppmuntret til å utøve sin seksuelle
aktivitet med roboter og virtuelle øvelser på nett... For lite
tyder på at noen på alvor vil ta et oppgjør med pornokulturen på
nettet. Vi lever ikke i et diktatur. Vi har da ytringsfrihet, må
vite.
PS:
Vi lever rett nok i et samfunn der feminine verdier er en sår
mangelvare, men det er en helt annen sak. Se:
http://ckfadum.blogspot.no/2012/11/kjnn-i-arketypiskforstand-feminismen.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar