torsdag 18. juni 2015

BRING ON THE LEARNING REVOLUTION!


9 kommentarer:

  1. Klassiker og veldig bra. Vi går fra kunnskaps kommunisme til kapitalisme kanskje i og med informasjons samfunnet. Knapphet og begrenset tilgang til at alle har mulighet og tilgang. Endrer mye og det blir mer konkurranse og kanskje mer om hva man gjør med kunnskapen i visse fag enn å repetere. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hmmm, jeg er ikke sikker på om jeg forstår hva du mener? Kan du utdype?

      Slett
  2. :) Jeg gikk en kurs i pris strategi på høyskolen (2013). Når vi fikk eksamen så var det lov å ha pensum med. Ifølge lærere så var det litt nytt i det faget på den skolen men poenget var at vi skulle vise hva vi kunne gjøre med kunnskapen. Og i arbeidslivet så har man jo tilgang til informasjon hele tiden så jeg kan forstå hva lærer mente. Jeg likte det og er ikke det litt revolusjon som sir Ken er inne på og da blir det litt mindre industrialisert som han nu klager på? Det går veldig raskt overalt så det finnes sikkert ulike typer at eksam med mer men det var nytt for meg. Men tilbake til at alle går rundt med tilgang til informasjon og kommunikasjon og det bør jo endre veldig mye..

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg liker innspillene dine!  Du peker på den enorme tilgangen på informasjon internett har gitt oss de siste tyve årene, og revolusjonsmulighetene som kan tenkes å ligge i det. Senest i går leste jeg en artikkel av Pål Steigan der han nettopp peker på å bruke datanettverk til demokratisering og spredning av kompetanse og kunnskaper som kan sprenge tradisjonelle kapitalistiske maktgrupperinger. http://steigan.no/2015/06/23/mulig-modell-for-a-organisere-samfunnet-pa-nytt/
      Og du og Steigan er slettes ikke alene om å tro på mangfoldet som en forløsende strategi. Det er mange i dag som har stor tro på dette mangfoldet som i dag utspiller seg. Vi ser det i media og vi ser det også i vitenskapen der pragmatisme som forskningsstrategi blir fremmet. (Pragmatisme er et vitenskapssyn uten en fast metodologisk posisjon; man velger seg isteden innfallsvinkel og metode etter forskningsobjektets særpreg.) Det er imidlertid omtrent like mange som er skeptiske til mangfoldet; det er mange som forstår det som kilde til fullstendig oppløsning, kaos og forvitring. (de som frykter dette er kritiske til pragmatismen som forskningsstrategi og ønsker å stramme inn på vitenskapelig metode; å vende tilbake til et rent positivistisk vitenskapssyn. Om dette går den store vitenskapsdebatten. Ps; jeg holder akkurat nå på med en artikkel om nettopp en problematisering av vitenskapsdebatten..)

      Det er klart mangfoldet har kommet for å bli – å være skeptisk til det, forsøke å stagge det, er lite fruktbart. Det kan imidlertid tenkes at mangfoldet internett bringer med seg har det i seg å sprenge tradisjonell samfunnsstruktur – det industrielle paradigme. Jeg tror imidlertid ikke det er den ‘strategien’ Robinson har i tankene, det er i alle fall ikke slik jeg grunnleggende sett oppfatter ham. Uendelig tilgang på informasjon endrer ikke nødvendigvis måten vi tenker på. Slik sett kan den enorme tilgangen på informasjon tenkes kun å ha en kvantitativ betydning. Men det er altså ikke mangfoldet som er et problem, men hvilke mentale forutsetninger vi har for å forholde oss til dette mangfoldet. Problemet i dag er hva vi faktisk er villige til å lytte til, hva vi er i stand til å lytte til – hva vi er i stand til å forstå. Og poenget er at hvis skolen ikke endrer seg fundamentalt, allerede fra første trinn vil ikke mangfold, slik jeg forstår det i alle fall, kunne omskape dagens kaotiske mangfold inn i ett nytt meningsbærende hele.

      (jeg fortsetter under da ett kommentarfelt ikke aksepterer alt på en gang..)

      Slett
  3. Derfor blir første bud, med andre ord, å endre skolens innhold og struktur fra første trinn. Akkurat nå, med innføringen av den internasjonale reformen new public management er vi langt fra en slik endring. Hvis de ti-tolv første årene av formell skolegang skal skje i regi av npm, der klare kriterier er lagt for hva som er god kunnskap, læring og tenkning, er det i mine øyne lite som vil tilsi at mangfoldet internett tilbyr blir lite annet enn av kvantitativ art og ikke vil kunne bringe frem endringer i det hele tatt. Robinson snakker også om å endre skolens innhold og struktur fundamentalt. Det betyr, ikke minst, en helt annen oppfølging av barn og unge, nemlig en oppfølging på barnas egne premisser. Det betyr også bort med faginndelinger, og likt skoleløp for alle. Det betyr en slutt på at noen fag er viktigere enn andre og det betyr en slutt på tradisjonelle vurderingskriterier. (karakterer slik de blir brukt i dag) I hovedsak vil dette, i bunn og grunn, si å ta ett oppgjør med den vitenskapelige metode og tenkning. En metode som er for detaljert og rigid til å kunne evne å se de nødvendige helheter. Et langt skoleløp med en slik tradisjonell innlæring i metode, vil ikke bli avlært av tilgang på uendelig mengde informasjon senere i livet.

    For øvrig gjelder innføringen av den internasjonale npm reformen mer enn bare skole. Den blir innført i alle våre institusjoner, også i høyere utdanning. Det tilsier et rigid institusjonelt rammeverk som legger føringer på hvor kreativt vi kan bruke all tilgjengelig informasjon. Effektiviteten som rammeverket krever vil hemme for fruktbar bruk av ny informasjon.

    I et slikt new public management-perspektiv, som i hovedsak er en tilpasningsreform og ikke en endringsreform, er jeg opptatt av at vi beveger oss fra et 'industrisamfunn' til et 'kunnskapssamfunn'. I et tilpasningsperspektiv kan dette tilsi, det er flere som mener det, at vi begynner å behandle kunnskap på lik linje med en hvilken som helst industrivare. Den kunnskapen (det argumentet) som selger best eller som det blir betalt mest for, er den kunnskapen som blir regnet for den mest gyldige og sanne. Til grunn her ligger reformens tradisjonelle, og i dag stadig mer internasjonale kriterier, for hva god og riktig kunnskap, læring og tenkning er. Det er nettopp disse kriteriene man må ha for at kunnskap skal kunne bli en internasjonal vare.

    New public management er altså ikke bare et problem i forhold til at den ikke har det gi seg å gi oss en fruktbar holdning til mangfoldet, men med sin videreføring truer med å gjøre også kunnskap (og mennesker) til vare som kan bestilles og selges til høystbudene.

    Ble dette klart? :-)

    SvarSlett
  4. Oj langt svar men jeg får tenke litt på det men til nå.

    "Effektiviteten som rammeverket krever vil hemme for fruktbar bruk av ny informasjon." Sant

    Men mitt poeng er at vi går mot et samfunn der hirakier endres og det blir mer konkurranse hvilket er bra. Det ser jo ut som vi går mot mindre hyggelige tider og nytenkende trenges.

    Min amatør observasjon av din miljø, den akademiske er som en professor sa til meg "her tar ting tid og passer det ikke så utreder vi det veldig mye mer". Problemet her er at informasjons samfunnet er veldig raskt og nå har vi veldig lite tid kanskje i og med den økonomiske krisen og litt annet.

    Vedrørende mangfoldet. En hypotese er at jo flere mennesker som bruker internett og deler informasjon globalt, jo mer kunnskap genereres siden flere mennesker kan bidra med sine unike kunnskaper og koordinere den med andres kunnskap og ideer. I vår nye online verden så kan hvem som helst søke opp informasjon og finne arenaer av likesinnede mennesker som vil lære om ulike fenomen og veksle ideer og kunnskap og utvikle disse. Som jeg skrev i noen oppgave :)

    Men fundamentalt så er utdanningsnivået hos befolkninger er en viktig del av landets konkurransekraft så jeg liker Robinsons tanker. Men brist på penger kommer å bli et problem her også og vi må begynne å tenke nytt og litt raskere trur jeg da.

    Jeg får tenke på det og lese på litt mer.... :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er en respons som har ligget i bakhodet mitt i flere dager nå, Marcus og det er det sitatet av Abraham Lincoln som Robinson bruker: “The dogmas of the quiet past are inadequate to the stormy present. The occasion is piled high with difficulty and we must rise with the occasion. As our case is new, so we must think a new, and act a new. We must disenthrall (disenchant) ourselves, and then we shall save our country.”

      Og dogmet Robinson er opptatt av er selvfølgelig det som angår skolen. Mange tar skolen for gitt. Slik den alltid har fungert, slik må den liksom fortsette å fungere. Når han snakker ‘disenthrallment’ mener han at vi må løfte vekk sløret fra øynene våre, men det er vanskelig! «Innovation is hard because it means challenging what we take for granted, challenging what we believe to be obvious. It is also, by the way, very hard to know what you take for granted. The reason for this is that you take it for granted.”

      Slett
  5. Ja sant:) og det blir triste konsekvenser men det er nok bare og gjør det beste av det men "Insanity: doing the same thing over and over again and expecting different results." - Albert Einstein:)

    Det vil si at det vi gjør nå om litt skall vi ikke gjøre en gang til håpes jeg og da mener jeg spesielt økonomi og det monetære systemet. Årsak og hypotese, vi trenger bedre blanding av kompetanse og mer konkurranse i hirakier kanskje. Og vi trenger nok litt mer fokus på det målbare. Skolen er jo normdannende i et samfunn og en uberoende kunnskaps kilde så et jobb før dere kanskje.

    Og Robinson er nok ikke alene, det finnes mange kloke mennesker som har sagt det han sier helt sikkert men ting tar tid men tid er en knapp resurs trur jeg da. Ser man utenfor Norge så haster det da i et komparativt perspektiv :)

    Men sol og sommer og det er super:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Konkurranse i hierarkier og mer fokus på det målbare synes på meg å tilsi bare mer av det samme.. Så vi har nok en veldig ulik forståelse av hva endring av skole vil tilsi, men, men.. Artig med prat lell :-) God sommer!

      Slett