torsdag 30. januar 2014

Brev til Human-Etisk Forbund


                                       
Hei!

Jeg har lest det meste som står på hjemmesiden deres og jeg har noen spørsmål og kommentarer jeg håper dere vil forholde dere til, og svare på.

Først; Hva er forskjellen på å tro på humanismen og å tro på den liberal-demokratiske styringsformen? Det høres veldig ut som to sider av nøyaktig samme sak?
Uansett svar, så mener dere at demokrati er viktig. Og da lurer jeg på hvordan dere for eksempel mener at demokratiet som styringsform fungerer i Norge. Jeg synes det er rart at HEF, som er så opptatt av demokrati ikke har noe om demokratiets forutsetninger på sine hjemmesider? Kanskje ønsker dere ikke, som en livssynsorganisasjon, å uttale dere om politiske standpunkter. Det forstår jeg. Men man behøver ikke å ta noe politisk standpunkt hvis man søker å undersøke forutsetningene for hvordan et demokrati fungerer. Hos dere synes alt å koke ned i å bekjempe religion.  


Jeg oppfatter at samfunnet i dag klart utvikler en trend som tilsier svekket status for menneskeverdet. Det bekymrer meg.  Jeg oppfatter at der skjer en øket aksept for abort og eutanasi, noe som for meg begynner å minne om tendenser mot et segregeringssamfunn, der alle som ikke blir født «normale», eller kan fungere «normalt» på et vis ikke har livets rett. Jeg bekymrer meg også for at samfunnet stadig blir mer og mer markedsorientert; ikke bare kjøper og selger vi ting, men vi kan kanskje i dag snakke om at vi nå også behandler mennesker og kunnskap som vare.

Min bakgrunn er at jeg er lærer, vitenskapsteoretiker, historiker, globetrotter og mest av alt skribent. Jeg har jobbet lenge med å finne forklaring og løsning på min bekymring. Og noe av det som har kommet til å bekymre meg mest, er hvordan militante, sekulære humanister og dominansen av positivistiske vitenskapsteoretikere (for meg to sider av samme sak) stadig synes å vinne terreng. Det er ikke helt urimelig å trekke paralleller mellom materialistisk/mekanisk tenkning og et materialistisk/mekanisk samfunn, tenker jeg. Vi trenger humanistiske verdier og positivistisk vitenskap, men ikke bare det!, tenker jeg.  

Jeg er redd mange som tilhører det strengt sekulære miljøet anser seg selv som objektive men er, etter min forstand, like mye fanatikere som andre kan være det. Troen på objektivitet gjennom den vitenskapelige metode sporer ikke noe mindre til fanatisme enn det troen på en gud, for eksempel kan gjøre. I begge tilfeller kan vi av og til snakke om ideologiske ekstremister. Humanistene sier de tror på mennesket, men egentlig er det vel vitenskapen og den rasjonelle tanke de tror på? Og troen på den objektive vitenskapelige metode – troen på objektivitet, kan vel være like deterministisk som troen på Gud?

Hvorfor avskrive det ene eller det andre? De gudstroende avskriver sågar som regel ikke vitenskapen. De anser den som regel som et nyttig verktøy. Men Humanister avskriver åndelighet fullstendig. Dere sier at mange humanister erkjenner at man ikke kan vite, men er likevel overbevist om at gud, eller en åndelig dimensjon ikke finnes. Hvorfor denne strenge utelukkingen? Av og til kan det faktisk synes som om den åndelige dimensjonen i livet, for dere, er roten til alt ondt. Jeg kan forstå at man er kritisk til organiserte religioner og til mennesker som legger alt ansvar på en gud, men å danne et livssyn som konsekvent avviser alt åndelig, aviser tanken på at mennesket også kanskje kan være et åndelig vesen med sjel, synes for meg å gå til et annet ekstremt ytterpunkt.? Både total sekularisme og total religiøsitet synes for meg som anakronismer, tilhørende fortiden da det var mer vanlig å bekjenne seg til en definert ideologi.    


Jeg har også lest en tekst som uttrykker sterk kritikk at Humanismen. Jeg tenker som så at den er ekstrem, at mange som bekjenner seg til humanismen vil ta sterk avstand fra det som står der. Men jeg lurer også på om de samtidig virkelig tar inn over seg konsekvensene av det livssynet og den virkelighetsforståelsen de velger seg. Hadde de gjort det, tenkt nøye over konsekvensene av et rent av-åndet og sekulært menneskesyn, så ville de kanskje valgt annerledes?


Jeg er veldig interessert i deres reaksjon på artikkelen – hvilke tanker dere gjør dere. Kanskje særlig dette som angår ideen om at mennesket er en maskin. Jeg klarer ikke helt å gripe dette med at hvis man ikke tror at mennesket er åndelig, hva er det da egentlig? Anser man tanker og følelser som nevrologiske koblinger i hjernen, omtrent som hos en avansert datamaskin?
Jeg har bedt andre kommentere den vedlagte teksten, og noen av reaksjonene har vært særdeles krasse. I henhold til dem er jeg det mest umoralske menneske som finnes, selve inkarnasjonen på djevelen som i det hele tatt kan lese en slik tekst og forholde meg til den.  Jeg håper at dere forstår at jeg ikke er ute etter å såre, eller å henge ut noen, bare forstå! Jeg ser frem til å høre fra dere.

Vennlig hilsen Camilla Fadum

Dette var svaret jeg fikk;  

Hei,
Takk for mail.


 Vi har mye å gjøre og derfor dessverre ikke tid til å svare på henvendelser som dette. Flere av spørsmålene dine faller også godt utenfor hva en livssynsorganisasjon som HEF skal ha meninger om. 

Mvh
Didrik Søderlind
Interessant artikkel å lese i Vårt Land: 
"Transhumanist  står bak den første humanetiske privatskolen i Norge." 
Se: http://www.vl.no/2.616/humanetikerne-tatt-p%C3%A5-sengen-1.85134


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar