Fra del til HELHET: UOPPMERKSOMHET

fredag 16. august 2013

UOPPMERKSOMHET

Et dikt av Wislawa Szymborska (1923-2012)

Ille redde jeg meg i Kosmos i går.

Jeg levde et helt døgn uten å stille spørsmål,

og undret meg ikke over noe.

Jeg utførte mine daglige gjøremål

som om det var alt jeg hadde å gjøre.

Pust inn, pust ut, skritt etter skritt, plikt etter plikt,

men uten en tanke som strakte seg lenger

enn til å gå hjemmefra og å gå hjem igjen.

Verden kan ha fortont seg helt vanvittig,

men jeg tok den bare i vanlig bruk.

Ingen hvordan eller hvorfor,

eller på hvilken måte det ble slik

og hva det skal være godt for med alle de livlige detaljene.

Jeg var som en spiker som er slått for dårlig inn i veggen

eller

(her er en sammenligning som glapp for meg)

En etter en inntraff forandringene

selv innenfor øyeblikkets begrensede utstrekning.

Ved et yngre bord, med en en dag yngre hånd,

ble gårsdagens brød skåret på en annen måte.

Skyer som aldri før og regn som aldri før,

for de falt jo med helt andre dråper.

Jorden spant en runde rundt sin egen akse,

men nå i et rom aldri forlatt.

Det varte godt og vel 24 timer.

1440 minutter med muligheter.

86 400 sekunder med innsikt.

Et kosmisk savoir-vivre,

som riktignok ikke sier noe om oss,

men likevel forlanger det noe av oss:

litt oppmerksomhet, et par linker av Pascal

og en forbløffet deltagelse i dette spillet med ukjente regler.

Fra «Livet er den eneste måten»

Dikt 2002-2012. Tiden forlag 2013

Gjendiktet av Christian Kjeldstrup.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Særlig opptatt av samfunn som kultur

fordi det da bare er fantasien som
kan sette en stopper for hva slags samfunn vi kan skape.

I denne introduksjonen vil jeg gjerne be lesere om tålmodighet. Mine tekster krever at man ikke gir opp ved første avsnitt. Når det er sagt, synes jeg også det er viktig å føye til at ett av mine primære anliggende er å skrive om fundamentale sosiale anliggende på en lettfattelig måte. Jeg synes det er trist at fundamentale og dypereliggende spørsmål, som angår oss alle!, i stor grad synes å ha blitt en affære for 'eksperter'. Slik bør det definitivt ikke være!

Mitt navn er Camilla Kristi Fadum.
Født 8. desember 1966. Oppvokst i Oslo med snille foreldre og en snill storbror. Utdannet lærer og historiker (skrev om vitenskapsteori og metode). Utvekslingsstudent i USA. Reist jorden rundt. Bodd syv år i vakre Buenos Aires.
Favorittland: Kina, dvs deres filosofihistorie (og da sikter jeg altså ikke til utviklingen vi har sett det siste århundre, men til de fire tusen årene forut.. )

Jeg er en nysgjerrig sjel. Elsker derfor å lese bøker og å følge med på hva som skjer i samfunnet. Som informert regner
jeg det som en plikt å gjøre hva jeg kan for å gjøre verden til et bedre sted å være. Jeg er derfor en aktiv samfunnsborger og mitt motto er rettferdighet.

Kjærlighet får verden til å spinne rundt.

Jeg skriver bok! Artiklene her kan sees som små blåbær
plukket litt sporadisk ut fra den. Med det mener jeg at det faktisk er en rød tråd mellom alle artiklene her presentert. Flere er inspirert av det som har stått i avisene de siste årene. Artiklene er «my take on things».
De fleste har selvfølgelig ikke blitt godtatt av den etablerte presse. Jeg sier 'selvfølgelig', fordi jeg beveger meg utenom den humanistisk-positivistisk-materialistiske konsensus.

Jeg synes det er svært betenkelig at pressen/media er så forutsigbare. Den eneste motvekten vi har til det konforme sekulære ståstedet er det kristne ståstedet. Jeg er ikke kristen, men har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt kalt kristenfundamentalist fordi jeg vover å uttale meg om moral som er i strid med den rådende konsensus.

Men de kristne er i dag ferd med å tape terreng. Muligens selvforskyldt da store deler av Kirken i alt for stor grad stadig henger fast i for lengst utdaterte og diskriminerende holdninger. Jeg synes også – som ikke-kristen – at det er svært dumt at Kirken i stor grad har fått monopol på de tunge og viktige moralske og etiske spørsmålene. Jeg kan med andre ord ikke se at noen andre grupper i samfunnet er like oppriktig opptatt av for eksempel fundamentalt viktige menneskeverd-spørsmål - spørsmål som med tilgang til ny teknologi blir stadig mer aktuelle.

Vi som er ikke-kristne, men likevel opptatt av menneskeverdet har med andre ord ikke noe sted å gå. Det mener jeg er svært uheldig og det må skyldes, slik jeg klart forstår det, det kunstige skillet som ble opprettet mellom vitenskap og tro for flere hundre år siden og som eksisterer fremdeles.

Resultatet synes i dag å være et stadig mer sekulært samfunn, de åndelige verdiene taper. Mye kan med andre ord tyde på at vi vil stå igjen med et av-åndet og rent sekulært samfunn. Det er ikke bra!

Så utfordringen i dag blir hvordan finne rom for det åndelige, for moral og etikk og de store overskridende tanker, uten igjen å henfalle til dogmatiske religioner adskilt fra det sekulære samfunnet. Den eneste løsningen jeg klarer å få øye på, er å ta et fundamentalt oppgjør med SKOLE OG UTDANNING. Det er i skolen vi fra tidlig av formes til sekulære og konforme individer. Vi må derfor ta et fundamentalt oppgjør med hvordan vi forstår kunnskap og læring.

"We are students of words; we are shut up in schools, and colleges, and recitation rooms, for ten or fifteen years, and come out at last with a bag of wind, a memory of words, and do not know a thing." - Ralph Waldo Emerson

Fra del til HELHET

fredag 16. august 2013

UOPPMERKSOMHET

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Søk i denne bloggen

Camilla

Særlig opptatt av samfunn som kultur

Min bloggliste

Bloggarkiv

Fremhevet innlegg

SKOLE OG BYRÅKRATI

Populære innlegg

Google+ Followers

Bloggliste