søndag 18. november 2012

BEHOV FOR REFLEKSJON!!


Albert Einstein sa at alt har forandret seg, bare ikke vår tenkning. Einsteins påstand gjelder fremdeles – de siste årene kommet klart til syne når våre mest respekterte og anerkjente forskere, uttaler seg om vitenskapsteori i media. Både i form og innhold representerer vitenskapens elite det vi forbinder med klassisk Positivisme. Positivismen er en tenkningsform som har preget vårt samfunn i mange hundre år, og den eksisterer tydeligvis enda.

Etter en intens positivismestrid på 70-tallet, som i bunn og grunn kun resulterte i at også en mening kan gjøres til gjenstand for forskning, stoppet det hele opp. Det viktige og avgjørende, mening om forskernes mening, (det doble hermeneutiske prinsipp) er det vitenskapelige miljøet fremdeles ikke villige til å gripe fatt i med en ildtang en gang. Tvert om, vitenskapens autoritære stemmer går klart i retning mot å reetablere det positivistiske vitenskapsideal.
Selv om det i mangfoldets tid er forståelig å reagere med å stramme inn på tenkningens rammer, er det likevel nettopp i slike situasjoner at det tvert om kreves åpenhet og ydmykhet. Kaos oppstår fordi noe ikke stemmer. Da er det viktig å tenke nytt, bevege seg fremover – ikke bakover.   

Parallelt med den vitenskapsteoretiske innstrammingen som betyr negasjon av teoretisering, ser vi også øket fokus på biologiske årsaksforklaringer. Disse to forholdene kan sees i klar relasjon til hverandre. Når man hemmer for kreativ teoriutvikling bruker vi de teoriene vi allerede har. Innen humaniora stamper man nå for å forklare hvorfor samfunnet er som det er, og på grunn av manglende evne og vilje til nytenkning og kreativitet blir det igjen stuerent å finne biologiske årsaksforklaringer på strukturelle spørsmål istedenfor å våge seg utpå en problematisering av for eksempel de bestående og tradisjonelle liberal-demokratiske rammene.
Et mer overordnet problem ved å gjeninnføre de tradisjonelle positivistiske idealene er altså at den sentrale metoden: Den Hypotetisk Deduktive Metoden, mangler kreativ kraft. Metoden kan fjerne dårlige ideer og forbedre gode ideer, men den kan ikke lage nye ideer i seg selv. Av den grunn oppstår ett særlig alvorlig problem; Forskning og utdanning begynner lett å leve i sin egen verden. Forskerne velger og tilfredsstiller egne prioriteringer uten mye tanke for den reelle verden utenfor, utover innimellom å henge seg på populistiske debatter. (les programmet «hjernevask» som i mine øyne mer enn noe var propaganda for gjeninnføring av biologiske årsaksforklaringer på strukturnivå)

Vitenskapens synes med andre ord å utvikle særdeles betenkelige blindspots overfor realiteter i samfunnet, for eksempel angående neokonservatismens/nyliberalismens inntog. Neoliberalismen handler om overordnede samfunnstrender som sågar vitenskapen selv kan sies å ha blitt et offer for når den nå legges under sterk effektivisering, sterk ledelse/administrasjon og tellekantsystemer. Det var i mine øyne en svært så interessant sammenfallenhet da Jon Hellesnes i løpet av en måned i fjor høst først publiserte et forsvar av tradisjonell vitenskap for så rett etterpå publiserer en artikkel (i Klassekampen) der han syntes helt blind for at den definisjonen han gir neokonservatismen også passer utmerket godt på Norge og Europa. Han oppfatter neokonservatismen som en svært begrenset utbredt Bush ideologi, og svikter således, på en radikal måte, å se Norge og Europa, sågar sin egen forskersituasjon, i et større perspektiv.
Denne kortsyntheten kan sees i direkte sammenheng med det positivistiske vitenskapsideal som åpenbart har overlevd i beste velgående fordi den (doble) hermeneutiske refleksjon aldri har fått tid og rom til å utvikle seg. De hermeneutiske idealene ble rett nok introdusert, men det i en tid da materialistisk velstand flommet over oss, antall forskere og studenter flerdoblet seg ved universitetene og, sist men ikke minst, kulturelt mangfold i vid forstand begynte å prege samfunnet for alvor. Slik jeg ser det; forskere er bare mennesker de også og lar seg, like lett som andre, påvirke (og overvelde) av samfunnet rundt, men det er likevel bekymringsverdig når de som faktisk får betalt for å bruke dagene sine på tenkning ikke evner å strekke seg lenger, ikke evner å utvikle større bevissthet i forhold til samfunnet og verden. Det hjelper selvfølgelig ikke på at en administrasjon, i økende grad, legger press på å fremme effektivisering, men forskerne har også selv et ansvar for å utvise integritet i sin gjerning. Mye tyder på at forskere stadig ser seg tilfreds så lenge man anvender den hypotetisk deduktive metoden som verktøy i forskningen. I mitt hode dannes et bilde av en forskerfabrikk som masseproduserer i henhold til allerede gitte problemstillinger.

“Alle kan bruke et verktøy, også ettåringer kan veive rundt med en hammer. Om spikeren blir slått inn, er imidlertid en helt annen sak.”  
Camilla Fadum

5 kommentarer:

  1. Tenkning er broèn mellom uvitenhet og viten. Når vi vet alt, slik ånden gjør, trenger vi ikke lenger å tenke. Ånden er allvitende. Den er selve vitenen, fullkommen som sirkelen. Hva skal ånden tenke på som vet alt? Tenke behøver bare de å gjøre hvis viten ennå trenger å fylles ut. Dette utfyllingsarbeidet består nettopp i å tenke.- ukjent

    Jeg tenker at løsningen på tenkningens problemer ligger her.. en 13:48 minutters videosnutt jeg mener er vel verdt å se.

    Are You Left Brain or Right Brain
    http://youtu.be/iL4NB8T1lM8

    Den frie tanke ble korsfstet på Golgata. Ordet Golgatha betyr hodeskalle. Varm og kald intelligens er som to floder fra kunnskapens tre. en mørk og en lys. Hver for seg er de destruktive og begge sider utvikler ekstreme egenskaper. Kunnskapen om godt og ondt dyrkes av begge sider. I dag ser vi en sterk utvikling av den negative kunnskapen, en vitenskap i seg selv.

    Mvh
    Thinker Tore

    SvarSlett
  2. Hei igjen Camilla:) Jeg klarte ikke helt slippe tanken på det her, og jeg tenker at siden du sikkert er fryktelig opptatt med det som Camillaer er opptatt av på en Søndag, så tar jeg meg den frihet og tenker litt til her hos deg. Kanskje tenker jeg litt for begge.

    Til det første; “Jeg tenker, derfor er jeg” .. er det visst noe som heter, men jeg tror det blir motsatt. Når du IKKE tenker så ER du, mens når du tenker, så tenker du? Ånden vet alt og tenker ikke, den ER bare

    Når alle behov er tilfredsstillt, finnes bare væren. (behagelig hvile)

    Jeg opplevde det en gang på tross av at livet ikke er helt bra, men i noen dager var alle behov fyllt. Jeg lå på sofaen julaften 2007 og hadde for første gang på mange år bra med mat og gode fremtidsutsikter. Jeg spiste ingenting eller gjorde ingenting. Hele julaften ble en bare “å være situasjon”. Alle behov fysisk og psykisk var tilfredstillt der og da, og jeg kunne oppfatte den ultimate væren. Det å ikke trenge noe, eller ønske noe, men bare å være I den tilstanden.

    Dessverre har vi en fysisk kropp med sine behov, så tilstanden er bare midlertidig, men vi kan lære oss å ha det optimalt slik at svingningene blir mye mindre. For noen svinger det mer enn andre, og de f a l l e r gjerne for fristelser.

    Tenk ikke engang på det som ikke bør gjøres - Pythagoras

    Alt begynner med en tanke. Utroskap, kriminalitet og all slags negativitet, men også de gode tingene.

    Jeg tenker også litt på ordene Lærer og Lærer-inne, her inne, og nå heter det vel ikke lærerinne lengre, og jeg tenker hva var galt med ordene frøken og Lærerinne? Jeg liker dem, men så ser jeg at hvis jeg bruker ordet frøken på den ene og lærer på den andre,. Så blir det feil. Jeg ser også at ordet lærerinne blir feil. Ordet lærer er vel ikke kjønnsbestemt, men en profesjon? Dermed er begge lærere.

    Likevel så finnes det to lærere etter min mening. Lærer-Ute og Lærer-inne, og etter naturens logikk er kvinnen lærer-inne. (Sophia/Visdommen Ordspr. 8:35) Men dette handler ikke om fysiske kjønn. Menn tilhører også denne gruppen tenkere. DVS at kvinner og menn kan inneha begge roller.

    Ordet Elektron betyr Gud utenfor tronen. (El) Gud (Ek) utenfor (tron) Tronen. Hva da med Gud-Inne?

    Se på ordene Gud og Gud-Inne. De er egentlig like uadskillelige som ordene mann og kvinne. Det indre myke er feminine og det ytre harde er maskulint. Religion og vitenskap tenker jeg. Et sted leste jeg at I gammel egyptisk tradisjon var Himmelen feminin og jorden maskulin.

    Derfor er det rart at kirken vraker moderen. Hun finnes da flere steder I bibelen. Allerede I 1. Mosebok og skapelsesberetningen. Linje 26-27 I VÅRT bilde, I vår lignelse, til mann og kvinne.

    Jeg synes absolutt det er tid for refleksjon

    mvh

    SvarSlett
    Svar
    1. En ting til Camilla, og håper ikke det gjorde noe at jeg skriblet litt. Det ble litt mye og sikkert off topic:)

      Sannhet og Tanke er som Alfa og Omega. Alt og Ingenting. Sannheten frigjør og forløser tanken, men hva er sant? Jakten på sannhet gir den vekst og næring, men alt dette er bare tanker fra en students hverdag.

      Jeg vet INGENTING

      INGENTING er det
      Når ALT hviler I seg selv
      INGENTING forsvinner
      Når ALT trekkes frem

      Som et snødekt landskap
      Det hvite lerrete
      Hvor INGENTING ses
      Og ALT kan tegnes

      INGENTING bærer ALTET
      Som nullen
      Det innfoldede absoluttet
      Det kosmiske egget

      Og INGEN kan ALT

      INGENTING er ufattelig
      ALT kan fattes
      ALT sier seg selv
      Det er Gen-I-Alt

      Tore

      Slett
  3. Absolutt ikke noe i mot at du, eller noen andre for den sakens skyld, tenker her. Tvert i mot! Veldig hyggelig og spennende! Kloke kommentarer du kommer med! Tusen takk!

    Det første som slår meg i hu når jeg har lest det du skriver er Aksel Sandemose som har forfattet en setning i boken «En flyktning krysser sitt spor». Den lyder; «Akademisk tenkning er en grundig oppdyrket bløff i kampen for tilværelsen». Sitatet står på forsiden av min hovedoppgave i vitenskapsteori (skrevet på etter innlevering :-), ellers hadde jeg vel fått stryk). Også må jeg også nevne at de lykkeligste og mest innsiktsfulle øyeblikkene i mitt liv, har nettopp vært de ytterst få gangene jeg har evnet å bare være. Det har bare skjedd tre ganger og det var kjelsettende, milepæler om man vil.

    Av og til må man bruke fornuften :-), men når det blir slik som i vårt sekulære samfunn, at det er bare den rasjonelle fornuften som gjelder i alle sammenhenger, da får vi problemer – det er intet mindre enn årsak til all lidelse og all ondskap, slik jeg forstår det. (det er dette poenget jeg forsøker å formidle i alt jeg skriver.. )

    Også ved å vise til det maskuline og det feminine som mentale/sjelelige kapasiteter. Enig med deg, vitenskapen er klart maskulin og da vitenskapens tenkning har skapt vårt samfunn har vi fått et rent maskulint samfunn. Vi trenger det maskuline like mye som vi trenger det feminine. Men bare maskulinitet gir et kaldt, rigid og maktpreget samfunn. Jeg liker ikke statsfeminismen fordi den skal gjøre mann og kvinne like innenfor samfunnsstrukturen – som er maskulin. Omsorg får således også en maskulin karakter (ref. bedriftsøkonomiske modeller for å organisere omsorg). Dette er kjempeviktig! Du sier; «Det er rart at kirken vraker moderen». Ikke så rart, spør du meg. Kirken er en statlig organisert institusjon og like sekulær og politisk som noe. Har kirken som sådan noensinne utstrålt fred, harmoni og dyp åndelig innsikt? Det har jeg aldri sett noe til, i alle fall – like mye maktkamper der som andre steder.

    Jeg har sett videoen du viste til; jeg måtte smile, noe ujevn kan man si den er? Først veldig saktmodig om de to hjernehalvdelene før den slår hardt og dramatisk ned på skolens hjernevaskingsapparat. Så langt er jeg for så vidt enig, men slutten er jeg ikke med på. Man trenger ikke noen metafysisk instans for å ta i bruk begge hjernehalvdelene, man kan bare endre skolens innhold, tenker jeg. Punktum!


    Hva er det verste med skolen i dag?
    Jo, det verste er at vi sender våre vakre, kreative og unike barn dit
    når de er seks år gamle,
    og så kommer de ut derifra,
    som noen idioter, når de er atten.

    SvarSlett
  4. Ps; thinker tore er neppe navnet ditt? Hva er så det? :-)

    SvarSlett